1Da Jesus kom tilbake fra elven Jordan, var han fylt av Guds Hellige Ånd. Ånden førte ham ut i ødemarken.2Der ble han fristet av djevelen i 40 dager. I hele denne tiden spiste han ingenting, og ble til slutt sulten.3Da sa djevelen til ham: ”Skap brød av disse steinene, dersom du nå er Guds sønn!”4Jesus svarte: ”Nei! Det står i Skriften[1]: ’Menneskene lever ikke av brød[2] alene.’ ”5Da førte djevelen ham opp på et høyt fjell og lot han i et øyeblikk skue ut over alle land i verden.6Han sa: ”Jeg skal gi deg makten i verden og overdra all herligheten som finnes i den til deg. Alt dette er mitt, og jeg kan gi det til hvem jeg vil.7Dersom du bare faller ned og tilber meg, skal det bli ditt.”8Jesus svarte: ”Det står i Skriften: ’Det er Herren, din Gud, du skal tilbe, og bare ham du skal tjene.[3]’ ”9Da tok djevelen ham med til Jerusalem og stilte han øverst oppe på tempelmuren og sa: ”Hopp ned, dersom du virkelig er Guds sønn!10Det står i Skriften: ’Gud skal befale sine engler å beskytte deg.11De skal bære deg på hendene, slik at du ikke skader deg mot noen stein.[4]’ ”12Jesus svarte: ”Det står også i Skriften: ’Du skal ikke sette Herren, din Gud, på prøve.[5]’ ”13Da djevelen hadde fristet ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.
Jesus taler til folket i Galilea
14Etter dette vendte Jesus tilbake til Galilea, fylt av Guds Ånd og kraft, og snart snakket folk om ham over alt.15Han underviste i synagogene[6], og alle hyllet ham.
Folket i Nasaret nekter å tro
16Da han kom til Nasaret, byen der han hadde vokst opp, gikk han som vanlig til synagogen$1[7] på hviledagen[8]. Han reiste seg for å lese fra Skriften[9].17De rakte ham profeten Jesaja sin bok. Han åpnet den og fant det stedet der det står:18”Herrens Ånd er over meg, for han har valgt meg ut for å bringe et gledens budskap til de fattige. Han har sendt meg å proklamere frihet for dem som er fanget, for å gi de blinde synet sitt, for å sette fri de diskriminerte19og rope ut en frelsens tid fra Herren.”[10]20Så rullet han sammen skriftrullen og leverte den til tjeneren og satte seg ned for å undervise. Alle i synagogen hadde øynene sine vendt mot ham og ventet med spenning på hva han ville si.21Da forklarte han: ”I dag er dette stedet i Skriften blitt virkelighet, rett for øynene på dere.”22Alle som lyttet, snakket vel om ham og undret seg over de vidunderlige ordene han bar fram. ”Hvordan kan dette ha seg?” sa de til hverandre. ”Han er jo bare sønnen til Josef.”23Da sa han: ”Dere vil sikkert minne meg på ordspråket: ’Lege, leg deg selv!’ og sier til meg: ’Gjør de samme miraklene her i hjembyen din som vi har hørt at du gjorde i Kapernaum.’ ”24Han fortsatte: ”Jeg vet godt at ingen profet som bærer fram Guds budskap, blir akseptert i sin egen hjemby.25Tenk på profeten Elia. Jeg forsikrer dere at det var mange jødiske enker som trengte hjelp på hans tid, for det hadde ikke regnet på tre og et halvt år, og det var en fryktelig sultekatastrofe i landet.26Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, men fikk hjelpe en enke i Sarepta nær Sidon[11].[12]27Tenk også på profeten Elisja, som helbredet syreren Naaman, til tross for at det var mange jødiske spedalske som trengte hjelp.[13]”28Folket i synagogen ble rasende da de hørte dette.29De stormet opp og drev Jesus ut av byen, helt til kanten av det fjellet som byen var bygget på. De ville dytte ham utfor stupet.30Men han gikk tvers gjennom folkemassen og dro bort.
Jesus underviser med makt
31Noe seinere kom Jesus til Kapernaum i Galilea. Der underviste han folket i synagogen[14] på hviledagen[15].32De var forbløffet over undervisningen hans, for han talte med makt og myndighet.33I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å rope:34”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”35Men Jesus sa strengt til den onde ånden: ”Ti stille! Far ut av ham!” den onde ånden kastet mannen i gulvet foran øyne på alle og for så ut av ham uten å skade ham.36Folket i synagogen ble forskrekket og begynte å diskutere seg i mellom: ”Hva er det med ordene til denne mannen? For en makt og myndighet de har! Han befaler de onde åndene å forlate sine offer, og straks farer de ut.”37Og ryktet om ham spredde seg som en løpeild i hele distriktet.
Jesus helbreder svigermoren til Simon
38Så dro Jesus fra synagogen[16] og gikk hjem til Simon. Svigermoren til Simon lå syk i høy feber, og alle ba at Jesus måtte helbrede henne.39Da gikk han fram, bøyde seg ned over henne og ga befaling om at feberen skulle forlate henne. Straks ble hun fri feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til gjestene.40På kvelden, da solen holdt på å gå ned, kom alle i byen med sine syke til Jesus. Han la hendene på hver og en og helbredet de ulike sykdommene.41Mange ble også satt fri fra onde ånder, og da åndene for ut, ropte de: ”Du er Guds sønn!” Men han snakket strengt og forbød at de skulle si hvem han var, etter som de visste at han var Messias, den lovede kongen.
Jesus fortsetter å tale til folket
42Tidlig neste morgen gikk Jesus videre, bort til et øde sted. Folket begynte å lete etter ham over alt. Da de til slutt fant ham, gjorde de alt de kunne, for å overtale ham til å stanse lenger i Kapernaum.43Men han sa: ”Jeg må også gå til de andre byene for å spre det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk.[17] Det er derfor jeg har blitt sendt ut.”44Han fortsatte med å tale til folket i synagogene[18] i Judea[19].
1När Jesus återvände från Jordanfloden var han fylld av Guds heliga Ande, och Anden förde honom ut i ödemarken.2Där frestades han av djävulen under 40 dagar. Under hela den tiden åt han ingenting, och han blev till slut hungrig.3Då sa djävulen till honom: ”Gör bröd av de här stenarna, om du nu är Guds Son!”4Men Jesus svarade: ”Nej! Det står i Skriften[1]: ’Människan lever inte bara av bröd.’ ”5Då förde djävulen honom högt upp och lät honom i ett ögonblick se alla länder i världen6och sa: ”Jag ska ge dig makten över världen och över all den härlighet som finns där, för allt detta är mitt och jag kan ge det till vem jag vill.7Om du bara faller ner och tillber mig ska det bli ditt.”8Jesus svarade: ”Det står i Skriften: ’Det är Herren, din Gud, du ska tillbe, och bara honom du ska tjäna.[2]’ ”9Då tog djävulen honom med till Jerusalem och ställde honom högst upp på tempelmuren och sa: ”Hoppa ner, om du nu är Guds Son!10Det står ju i Skriften: ’Gud ska befalla sina änglar att skydda dig. 11De ska bära dig på sina händer, så att du inte skadar dig mot någon sten.[3]’ ”12Men Jesus svarade: ”Det står också i Skriften: ’Du ska inte sätta Herren, din Gud, på prov.[4]’ ”13Och när djävulen hade frestat honom på alla sätt, lämnade han honom sedan ifred under en tid.
Jesus talar till folket i Galileen
14Efter detta återvände Jesus till Galileen fylld av Guds Andes kraft, och snart talade man om honom överallt.15Han undervisade i synagogorna[5] och alla hyllade honom.
Människorna i Nasaret vägrar att tro
16När han kom till Nasaret, den stad där han växt upp, gick han som vanligt till synagogan[6] när det blev vilodag. Och då han reste sig upp för att läsa från Skriften,17räckte man honom profeten Jesajas bok. Han öppnade den och hittade det ställe där det står:18”Herrens Ande är över mig, för han har utvalt mig att ge ett glädjebud till de fattiga. Han har sänt mig att proklamera frihet för de fångna, att ge de blinda sin syn, att befria de förtryckta 19och ropa ut en räddningens tid från Herren.”[7]20Han la sedan ihop boken och lämnade den till tjänaren och satte sig ner för att undervisa. Alla i synagogan hade sina blickar vända mot honom och väntade med spänning på vad han skulle säga.21Då förklarade han för dem: ”Idag har det här stället i Skriften blivit verklighet, mitt framför era egna ögon.”22Och alla som lyssnade talade väl om honom och förvånades över hans underbara ord. ”Hur kan detta komma sig?” sa de till varandra. ”Det är ju bara Josefs son.”23Då sa han till dem: ”Snart påminner ni mig säkert om ordspråket: ’Läkare, bota dig själv!’ och säger till mig: ’Gör samma under här i din hemstad, som vi har hört att du gjort i Kafarnaum.’ ”24Och han fortsatte: ”Jag är väl medveten om att ingen profet som framför Guds budskap blir accepterad i sin egen hemstad.25Tänk på profeten Elia. Jag försäkrar er, att det fanns många judiska änkor som behövde hjälp på hans tid, för det hade inte regnat på tre och ett halvt år och det var svår hungersnöd i landet.26Men Elia blev inte sänd till någon av dem, utan fick hjälpa en änka i Sarefat nära Sidon[8].27Tänk också på profeten Elisha, som botade syriern Naaman, trots att det fanns så många judiska spetälska som behövde hjälp.[9]”28Människorna i synagogan blev rasande när de hörde detta.29De rusade upp och drev Jesus ut ur staden, ända till kanten av det berg som staden var byggd på, och tänkte knuffa honom utför klippan.30Men han gick rakt igenom folkhopen och lämnade dem.
Jesus undervisar med makt
31Sedan kom Jesus till Kafarnaum i Galileen och där undervisade han folket i synagogan[10] på vilodagen.32De var mycket häpna över hans undervisning, för han talade med makt och myndighet.33I synagogan fanns den här dagen en man som var besatt av en ond ande, och han började ropa:34”Vad har du med oss att göra, Jesus från Nasaret? Har du kommit för att ta död på oss? Jag vet vem du är, du Guds heliga tjänare!”35Men Jesus sa strängt till den onda anden: ”Tig! Far ut ur honom!” Och den onda anden kastade mannen till golvet inför allas ögon och for sedan ut ur honom utan att skada honom.36Människorna i synagogan blev alldeles förskräckta och började diskutera mellan sig: ”Vad är det med den här mannens ord? Vilken makt och myndighet! Han befaller de onda andarna att lämna sina offer, och genast far de ut.”37Och ryktet om honom spred sig som en löpeld i hela trakten.
Jesus botar Simons svärmor och många andra
38Sedan lämnade Jesus synagogan[11] och gick hem till Simon. Men Simons svärmor låg sjuk i hög feber, och alla bad att Jesus skulle bota henne.39Då gick han fram, lutade sig ner över henne och beordrade febern att lämna henne. Och genast blev hon feberfri, och hon steg upp och började laga mat åt dem.40På kvällen, när solen höll på att gå ner, kom alla i staden med sina sjuka till Jesus. Och han la sina händer på var och en av dem och botade deras olika sjukdomar.41Många blev också befriade från onda andar, och när andarna for ut ropade de: ”Du är Guds Son!” Men han sa åt dem strängt och förbjöd dem att tala, eftersom de visste att han var Messias, den utlovade kungen.
Jesus fortsätter att tala till folket
42Tidigt nästa morgon gick Jesus därifrån, bort till en enslig plats. Folket letade efter honom överallt, och när de till slut hittade honom, gjorde de allt för att övertala honom att stanna kvar hos dem i Kafarnaum.43Men han sa till dem: ”Jag måste gå till de andra städerna också, för att sprida det glada budskapet om att Gud vill rädda människor och göra dem till sitt eget folk.[12] Det är därför jag har blivit utsänd.”44Och han talade sedan till folket i synagogorna[13] i Judeen.