1En hviledag[1] var Jesus bedt hjem på mat til en fariseer[2] som var medlem i Det jødiske rådet[3]. De fulgte nøye med ham.2Det var nemlig en mann der som led av alvorlig hevelse i kroppen. Plutselig stilte mannen seg foran Jesus.3Jesus vendte seg da til fariseerne og de skriftlærde[4] og spurte: ”Tillater Moseloven[5] å helbrede noen på hviledagen?”4Men de nektet å svare. Da rørte Jesus ved den syke mannen og helbredet ham og lot ham gå.5Så sa han: ”Hva gjør dere selv på hviledagen? Dersom noen av dere har et barn eller kanskje en okse som ramler i en brønn, drar dere ikke da straks opp den som falt i brønnen? Ja, selv om det skulle være på en hviledag!”6Dette kunne de ikke svare noe på.
Strev ikke etter de fremste plassene
7Da Jesus så at gjestene forsøkte å sikre seg plassene nærmest vertskapet mens de tok plass ved bordet, ga han dette rådet:8”Dersom du blir invitert til bryllup, bør du ikke streve etter å få de fremste plassene. Det kan jo komme noen som er mer ansett enn du,9og da vil verten si: ’Kan du være så snill og overlate plassen din til denne gjesten.’ Da må du sjenert lete opp en plass lengst nede ved festbordet.10Gjør i stedet slik som dette. Velg en plass lengst nede. Når da verten kommer og ser deg, vil han kanskje si: ’Min venn, det finnes en bedre plass her framme til deg!’ Da kommer du til å bli æret i alle gjestenes påsyn.11For den som opphøyer seg selv, vil bli ydmyket. Den som derimot ydmyker seg selv, vil bli opphøyd.”12Så vendte Jesus seg til fariseeren som hadde invitert ham, og sa: ”Når du innbyr til fest, skal du ikke bare be vennene dine eller søsken eller slektninger eller rike naboer, for da blir din eneste belønning at de inviterer deg tilbake.13Nei, invitere i stedet dem som er fattige og handikappet, lamme og blinde.14Etter som de ikke kan invitere deg tilbake, vil Gud lønne deg for det du gjorde, den dagen han vekker opp de døde og belønner dem som fulgte hans vilje.”
Fortellingen om den store festen
15En mann som satt ved bordet og hørte dette, sa: ”Lykkelig er den som får komme til festen i Guds nye verden[6].”16Jesus svarte med en fortelling. Han sa: ”En mann ordnet en stor fest og innbød mange gjester.17Da tiden for festen var inne, sendte han av sted tjenerne sine til dem som var innbudt, for å si: ’Alt er klart, velkommen til festen.’18Men alle kom med unnskyldninger. En sa: ’Jeg har nettopp kjøpt en gård og må gå for å inspisere den. Tilgi at jeg ikke kan komme!’19En annen sa: ’Det går dessverre ikke. Jeg har nettopp kjøpt fem par okser og vil gjerne se hva de duger til.’20En tredje ba om unnskyldning og sa: ’Jeg har nettopp giftet meg. Du forstår sikkert at jeg ikke kan komme.’21Da tjenerne etter en stund kom tilbake og fortalte det de hadde sagt, ble herren hans sint og ga befaling om at han straks skulle gå ut på alle gatene og smugene i hele byen og hente dem som var fattige og handikappet, blinde og lamme.22Tjenerne kom tilbake og sa: ’Herre, vi har gjort som du ga befaling om, men fortsatt finnes det plasser igjen.’23Da sa mannen til tjenerne sine: ’Gå ut over alt på veiene og stiene der dere oppfordrer alle til å komme, slik at huset mitt kan bli fullt.24Jeg sier er at ingen av dem som jeg første gangen innbød, skal få være med på festen.’ ”
Prisen for å være disippel av Jesus
25Jesus var omgitt av et stort antall mennesker, og han vendte seg mot dem og sa:26”Den som kommer til meg, må elske meg mer enn noen andre, mer enn foreldre, kone eller mann, barn og søsken, ja, til og med mer enn selve livet, ellers kan han ikke være disippelen min.[7]27Den som ikke følger mitt eksempel og er beredt til å dø, kan ikke være disippelen min.28Dere må kalkulere hva det koster. La meg forklare dette med et bilde: Om noen av dere vil bygge et tårn, vil han ikke da først sette seg ned og regne ut om han har nok penger til å fullføre bygget?29Jo, selvfølgelig, ellers vil han kanskje ikke komme lenger enn til grunnmuren, og da blir han ledd ut av alle.30’Se på denne mannen’, vil folk si med et hånflir: ’Han begynte å bygge, men pengene tok slutt før han var ferdig!’31Tenk også på dette bilde: En konge planla å dra ut i krig mot en annen konge. Setter han seg ikke først ned og overveier om hæren hans på 10 000 mann er sterk nok til å beseire den fienden som kommer imot ham med 20 000 mann?32Viser det seg å være umulig, sender han i stedet ut forhandlere for å be om fred, mens fiendens hær fortsatt er langt unna.33Ingen kan altså bli disiplene mine, dersom de ikke er beredt til å gi opp alt de eier, for min skyld.34Den som er beredt til å følge meg, samme hva det enn vil koste, han blir som saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men til hvilken nytte er salt dersom det mister sin kraft?[8] Kan da noen få det til å bli salt igjen?35Nei, det duger ikke verken til forbedring av jorden eller til å bli kastet på gjødselhaugen. Det må fjernes helt. Lytt nøye og forsøk å forstå!”
1En vilodag[1] var Jesus hembjuden på mat till en farisé som var medlem i det judiska rådet. Och man kollade honom noga,2eftersom det fanns en man där som led av svår svullnad i kroppen. Plötsligt ställde sig mannen framför Jesus.3Och Jesus vände sig då till fariseerna och de laglärda[2] och frågade dem: ”Tillåter Moses lag att man botar någon på vilodagen?”4Men de vägrade att svara. Då rörde Jesus vid den sjuka mannen och botade honom och lät honom gå.5Sedan sa han till dem: ”Hur gör ni själva på vilodagen? Om någon av er har ett barn eller kanske en oxe som ramlar i en brunn, drar ni då inte genast upp dem, även om det skulle råka vara vilodag?”6Men det kunde de inte svara på.
Sträva inte efter främsta platsen
7När Jesus såg att alla gästerna försökte hamna så nära värden som möjligt när man skulle slå sig ner vid bordet, gav han dem det här rådet:8”Om du blir bjuden på bröllop så sträva inte efter att få den främsta platsen. Det kan ju komma någon som är mer respekterad än du,9och då kommer värden och säger: ’Kan du vara snäll och lämna din plats åt den här personen.’ Då måste du generad söka upp en plats längst ner vid bordet.10Gör istället så här. Välj en plats längst ner. När värden då ser dig kanske han säger: ’Min vän, det finns en bättre plats här framme för dig!’ Då kommer du att bli hedrad inför alla de andra gästerna.11För den som upphöjer sig själv ska bli förödmjukad, men den som ödmjukar sig själv ska bli upphöjd.”12Sedan vände Jesus sig till farisén som hade bjudit in honom, och sa: ”När du bjuder till fest, så bjud inte dina vänner eller syskon eller släktingar eller rika grannar, för då blir din enda belöning att de bjuder tillbaka.13Nej, bjud istället de som är fattiga och handikappade, förlamade och blinda.14Eftersom de inte kan bjuda tillbaka, ska Gud då belöna dig den dag han uppväcker de döda och belönar dem som har följt hans vilja.”
Berättelsen om den stora festen
15En man som var med vid bordet och hörde detta, utropade då: ”Lycklig är den som får komma till festen i Guds nya värld[3].”16Då svarade Jesus med en berättelse. Han sa: ”En man ordnade en stor fest och bjöd in många gäster.17När det sedan var dags för festen sände han iväg sin tjänare till de inbjudna för att säga: ’Allt är klart, välkomna till festen.’18Men alla kom med ursäkter. En sa: ’Jag har just köpt en åker och måste gå och inspektera den. Förlåt att jag inte kan komma!’19En annan sa: ’Det går tyvärr inte. Jag har just köpt fem par oxar och vill se vad de duger till.’20En tredje bad om ursäkt och sa: ’Jag har just gift mig. Du förstår säkert att jag inte kan komma.’21När tjänaren efter ett tag kom tillbaka och berättade vad de hade sagt, blev hans herre arg och befallde honom att genast gå ut på alla gator och gränder i hela staden och hämta fattiga och handikappade, blinda och förlamade.22Men tjänaren kom tillbaka och sa: ’Herre, jag har gjort som du befallde, men det finns fortfarande platser kvar.’23Då sa mannen till sin tjänare: ’Gå ut överallt på vägar och stigar och uppmana alla att komma, så att mitt hus blir fullt.24Men jag säger er, att ingen av dem som jag bjöd första gången ska få vara med på festen.’ ”
Priset för att vara en efterföljare till Jesus
25Jesus var omgiven av stora mängder människor, och han vände sig till dem och sa:26”Den som kommer till mig måste älska mig mer än något annat, mer än föräldrar och fru eller man och barn och syskon, ja, till och med mer än livet självt, annars kan han inte vara min efterföljare.[4]27Den som inte följer mitt exempel och är beredd att dö kan inte vara min efterföljare.28Ni måste beräkna kostnaden. Låt mig förklara med en bild: Om någon av er vill bygga ett torn, sätter han sig då inte ner först och räknar ut om han har tillräckligt med pengar för att avsluta bygget?29Jo, självklart, annars kanske han inte kommer längre än till grunden, och då blir han utskrattad.30’Titta på den där mannen’, kommer folk hånfullt att säga. ’Han började bygga, men pengarna tog slut innan han var färdig!’31Tänk er också bilden av en kung som tänker dra ut i krig mot en annan kung. Sätter han sig inte först ner och funderar på om hans armé med 10 000 man är stark nog att besegra den fiende som kommer emot honom med 20 000 man?32Visar det sig vara omöjligt, sänder han istället ut medlare för att be om fred, medan fiendetrupperna fortfarande är långt borta.33Man kan alltså inte bli min efterföljare, om man inte är beredd att ge upp allt man äger för min skull.34Den som är beredd att följa mig vad det än kostar, blir ett salt som bevarar världen från förruttnelse. Men till vilken nytta är salt om det förlorat sin kraft?[5] Kan man få det salt igen?35Nej, det duger inte ens till jordförbättring eller till att slängas på gödselhögen. Det måste kastas bort. Lyssna noga och försök att förstå!”