1-3Fariseerne[1] fikk nå høre at Jesus vant flere disipler enn Johannes og døpte flere, skjønt det var ikke Jesus selv som døpte, men disiplene. Jesus dro derfor fra Judea og reiste tilbake til Galilea.4På veien dit ble han tvunget til å reise gjennom Samaria[2].5Etter en tid kom han til byen Sykar som ligger nær den jordteigen som Jakob ga sønnen sin Josef.6Der ligger også Jakobs brønn. Etter som det var mitt på dagen og Jesus var trøtt av den lange reisen, satte han seg ved brønnen.7Da kom en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus ba henne: ”Gi meg litt å drikke.”8Han var alene akkurat da, for disiplene hadde gått inn i byen for å kjøpe mat.9Kvinnen ble svært forbauset, for jødene ville ikke ha noe med samaritanene å gjøre. Hun sa: ”Du som er jøde, hvorfor spør du en samaritansk kvinne om vann?”10Jesus svarte: ”Dersom du visste hvilken fantastisk gave Gud har i bakhånd for deg, og dersom du forsto hvem jeg er, da ville du i stedet ha spurt meg, og jeg ville ha gitt deg levende vann.”11”Men, herre, du har jo verken tau eller bøtte”, sa hun, ”og brønnen er dyp. Hvor skal du få levende vann fra?12Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob som ga oss denne brønnen? Kan du gi meg bedre vann enn det som han, sønnene og husdyrene hans drakk av?”13Jesus svarte: ”Den som drikker av dette vannet, blir snart tørst igjen.14Men den som drikker av det vannet jeg gir, blir aldri tørst igjen, for mitt vann blir en uuttømmelig kilde i ham som sprudler fram og gir evig liv.”15”Herre”, sa kvinnen. ”Gi meg av det vannet, slik at jeg aldri mer blir tørst og kan slippe å gå ut hit for å hente vann.”16Jesus sa: ”Gå og hent mannen din.”17-18”Jeg har ingen mann”, svarte kvinnen. ”Du har rett”, sa Jesus. ”Du har levd sammen med fem menn, og den du nå lever med, er ikke din mann. Der holdt du deg til sannheten.”19”Herre”, sa kvinnen. ”Du må være en profet, etter som du med Guds hjelp kan avsløre noe slikt.20Si meg hvorfor dere jøder påstår at Jerusalem er det eneste stedet der vi kan tilbe Gud, mens vi som er samaritaner, sier at vi skal tilbe på dette fjellet[3] der forfedrene våre alltid har tilbedt?”21-24Jesus forklarte: ”Tro meg, det kommer en dag da ingen lenger behøver å diskutere om det er på dette fjellet eller i Jerusalem vi skal tilbe vår Far i himmelen. Det er ikke spørsmålet om hvor vi tilber som er det viktigste, heller hvordan vi skal tilbe. Virkelig tilbedelse er ekte og inspirert av Guds Ånd. Det er slik Gud vil at vi skal tilbe ham, etter som Gud er Ånd. Og det kommer en dag, ja, den er allerede her, da menneskene skal tilbe Gud på denne måten. Men dere som er samaritaner, vet lite om ham som dere tilber. Vi jøder derimot kjenner ham godt, for frelsen kommer fra jødene.”25Kvinnen sa: ”Ja, jeg vet at Messias[4], den lovede kongen, en gang skal komme, og når han kommer, vil han forklare alt for oss.”26Jesus sa til henne: ”Det er jeg,[5] han som du snakker med.”27I samme øyeblikk kom disiplene tilbake. De ble mer enn overrasket da de så at han snakket med en kvinne, men ingen spurte ham hvorfor han snakket med henne eller hva de pratet om.28Kvinnen satte igjen sin vannbøtte ved brønnen og gikk tilbake til byen og sa til alle:29”Kom så får dere treffe en mann som var i stand til å si meg alt det jeg har gjort! Jeg undrer meg på om han ikke må være Messias, den lovede kongen.”30Folket strømmet ut fra byen for å treffe Jesus.31Imens ville disiplene gi Jesus noe å spise.32Men han sa: ”Jeg har mat som dere ikke kjenner til.”33Disiplene sa da til hverandre: ”Kan noen ha kommet hit og gitt ham mat?”34Da forklarte Jesus: ”Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg og å fullføre det oppdraget han har gitt meg.35Dere sier at kornet ikke er modent før om fire måneder. Men jeg sier: Se dere omkring. Åkrene har allerede lysnet i fargen og er modne for skuronnen.36De høstfolkene som fører mennesker til evig liv skal få god lønn. Tenk hvilken glede som venter både den som sår og den som høster!37For her gjelder ordspråket: En sår og en annen høster.38Jeg har sendt dere ut for å høste der dere ikke har sådd. Andre har utført arbeidet, og dere skal få lønn for strevet dere har hatt.”
Mange samaritaner kommer til tro
39Mange samaritaner fra byen Sykar hadde blitt overbeviste om at Jesus var sendt av Gud da de hørte kvinnen si: ”Han var i stand til å si meg alt det jeg har gjort.”40Da de kom ut til ham, ba de om at han måtte stanse i byen, og han ble der i to dager.41Da de fikk høre ordene fra hans egen munn, var det enda flere som begynte å tro på ham.42De sa til kvinnen: ”Nå er det ikke lenger det du fortalte oss som får oss til å tro. Nei, nå har vi selv hørt ham og forstått at han virkelig er den som skal frelse menneskene.”
Jesus helbreder sønnen til en kongelig tjenestemann
43Etter to dager fortsatte Jesus til Galilea.44Han hadde selv sagt at en profet som bringer Guds budskap blir respektert over alt, bortsett fra på sitt eget hjemsted.45Nå tok galileerne imot ham med åpne armer, etter som de hadde vært i Jerusalem under påskehøytiden[6] og sett alle miraklene hans.46Mens han reiste rundt i Galilea, kom han også tilbake til byen Kana, der han en gang hadde forandret vann til vin. En mann i den kongelige[7] tjenesten hadde på denne tiden en sønn som lå alvorlig syk i byen Kapernaum.47Da mannen fikk høre at Jesus hadde kommet fra Judea og var i Galilea, gikk han til Kana for å treffe Jesus. Han ba ham om å følge med til Kapernaum for å helbrede gutten hans som lå døende.48Jesus spurte: ”Kan dere virkelig ikke tro på meg dersom dere ikke til stadighet får se mirakler?”49Men mannen ba: ”Herre, kom før gutten min dør.”50Da sa Jesus til han: ”Gå hjem igjen. Sønnen din lever.” Og mannen trodde på det Jesus sa og gikk hjem.51Mens han fortsatt var på veien ble han møtt av tjenerne sine som meldte at gutten levde og var frisk.52Han spurte ved hvilken tid på dagen gutten hadde begynt bli bedre, og de svarte: ”I går ettermiddag rundt klokka ett forsvant plutselig feberen.”53Da forsto faren at det hadde skjedd i samme øyeblikk som Jesus hadde sagt til ham: ”Din sønn lever.” Og tjenestemannen og alle i huset hans begynte å tro på Jesus.54Dette var det andre miraklet Jesus gjorde, og han gjorde det mens han var på vei fra Judea til Galilea.
1-3Fariseerna[1] fick nu höra att Jesus hade fler efterföljare än Johannes och döpte fler – fast det var inte Jesus själv som döpte, utan hans efterföljare. Jesus lämnade därför Judeen och återvände till Galileen.4På vägen dit var han tvungen att gå genom Samarien[2],5och efter ett tag kom han till staden Sykar, som ligger nära den mark som Jakob gav sin son Josef.6Där ligger också Jakobs brunn, och eftersom det var mitt på dagen och Jesus var trött av den långa vandringen, satte han sig vid brunnen.7Då kom en samarisk kvinna för att hämta vatten, och Jesus bad henne: ”Ge mig lite att dricka.”8Han var ensam just då, för hans efterföljare hade gått in till staden för att köpa mat.9Kvinnan blev mycket förvånad, för judarna brukade inte vilja ha något med samarierna att göra, och hon sa: ”Du som är jude, varför frågar du en samarisk kvinna om vatten?”10Jesus svarade: ”Om du visste vilken fantastisk gåva Gud har i beredskap åt dig och förstod vem jag är, så skulle du istället ha frågat mig, och jag skulle ha gett dig livgivande vatten.”11”Men, herre, du har ju varken rep eller kruka”, sa hon, ”och brunnen är djup. Varifrån ska du få livgivande vatten?12Du är väl inte mäktigare än vår förfader Jakob, som gav oss den här brunnen? Kan du ge mig bättre vatten än det som han och hans söner och boskap drack av?”13Jesus svarade: ”Den som dricker av det här vattnet blir snart törstig igen.14Men den som dricker av det vatten jag ger, blir aldrig törstig igen, för mitt vatten blir en ständig källa inom honom som porlar fram och ger evigt liv.”15”Herre”, sa kvinnan. ”Ge mig av det vattnet, så att jag aldrig mer blir törstig och slipper gå ut hit och hämta vatten.”16Men Jesus sa: ”Gå och hämta din man.”17-18”Jag har ingen man”, svarade kvinnan.”Du har rätt”, sa Jesus. ”Du har levt ihop med fem män, och den du lever med nu är inte din man. Där höll du dig till sanningen.”19”Herre”, sa kvinnan. ”Du måste vara en profet, eftersom du med Guds hjälp kan avslöja något sådant.20Säg mig då varför ni judar påstår att Jerusalem är den enda plats där man kan tillbe Gud, medan vi samarier säger att man ska tillbe på det här berget[3], där våra förfäder alltid har tillbett?”21-24Jesus förklarade: ”Tro mig, det kommer en dag då ingen längre behöverdiskutera om det är på det här berget eller i Jerusalem som man ska tillbe vår Far i himlen. Det är inte var man tillber som är det viktiga, utan hur man tillber. Verklig tillbedjan är äkta och inspirerad av Guds Ande. Det är så Gud vill att vi ska tillbe honom, eftersom Gud är Ande. Och det kommer en dag, ja, den är redan här, då människor ska tillbe Gud på det sättet. Men ni samarier vet så lite om honom som ni tillber. Vi judar däremot känner honom väl, för räddningen kommer från judarna.”25Kvinnan sa: ”Ja, jag vet att Messias[4], den utlovade kungen, ska komma en gång, och när han kommer ska han förklara allt för oss.”26Då sa Jesus till henne: ”Det är jag,[5] den som du talar med.”27Just då kom hans efterföljare tillbaka. De blev mycket förvånade när de såg att han talade med en kvinna, men ingen av dem frågade honom varför han talade med henne eller vad de talade om.28Men kvinnan lämnade sin vattenkruka vid brunnen och gick tillbaka till staden och sa till alla:29”Kom så får ni träffa en man som kunde säga mig allt vad jag har gjort! Jag undrar om inte han är Messias, den utlovade kungen.”30Och folket strömmade ut från staden för att träffa Jesus.31Under tiden ville Jesus efterföljare ge honom något att äta,32men han sa: ”Jag har mat som ni inte känner till.”33Hans efterföljare sa då till varandra: ”Kan någon ha kommit hit och gett honom mat?”34Då förklarade Jesus: ”Min mat är att göra hans vilja som har sänt mig och att slutföra det uppdrag han har gett mig.35Ni säger att skörden inte är mogen förrän om fyra månader. Men jag säger: Se er omkring. Fälten har redan ljusnat och är mogna för skörd.36De skördearbetare som leder människor till evigt liv ska få god lön. Tänk vilken glädje som väntar både den som sår och den som skördar!37För här gäller ordspråket: en sår och en annan skördar.38Jag har sänt ut er för att skörda där ni inte har sått. Andra har utfört arbetet och ni ska få lön för deras möda.”
Många samarier kommer till tro
39Många samarier från staden Sykar hade blivit övertygade om att Jesus var sänd av Gud när de hörde kvinnan säga: ”Han kunde säga mig allt vad jag har gjort.”40Så när de kom ut till honom bad de honom att stanna hos dem, och han stannade där i två dagar.41När de då fick höra honom själv tala var det ännu fler som började tro på honom,42och de sa till kvinnan: ”Nu är det inte längre det som du berättade för oss som får oss att tro. Nej, nu har vi själva hört honom och förstått att han verkligen är den som ska rädda människorna.”
Jesus botar en kunglig tjänstemans son
43Efter de två dagarna fortsatte Jesus till Galileen.44Han hade själv sagt att en profet som framför Guds budskap blir respekterad överallt utom i sin egen hemtrakt.45Men nu tog galileerna emot honom med öppna armar, eftersom de hade varit i Jerusalem under påskhögtiden[6] och sett alla hans under.46Under vandringen genom Galileen kom han också tillbaka till staden Kana, där han en gång hade förvandlat vatten till vin. En man i kunglig[7] tjänst hade vid samma tid en son som låg svårt sjuk i staden Kafarnaum.47När mannen därför fick höra att Jesus hade kommit från Judeen och var i Galileen gick han till Kana för att träffa Jesus, och han bad honom att följa med till Kafarnaum för att bota hans pojke som låg döende.48Jesus frågade: ”Kan ni verkligen inte tro på mig, om ni inte ständigt får se under?”49Men mannen bad: ”Herre, kom innan min pojke dör.”50Då sa Jesus till honom: ”Gå hem igen. Din son lever.” Och mannen trodde på vad Jesus sa och gick hem igen.51Medan han fortfarande var på väg, möttes han sedan av sina tjänare som meddelade att pojken levde och var frisk.52Han frågade dem då vid vilken tid på dagen pojken hade börjat bli bättre, och de svarade: ”Igår eftermiddag vid ettiden försvann plötsligt febern.”53Då förstod pappan att det hade hänt i samma stund som Jesus hade sagt till honom: ”Din son lever.” Och tjänstemannen och alla i hans hus började tro på Jesus.54Detta var det andra undret Jesus gjorde, och han gjorde det när han hade kommit från Judeen till Galileen.