1Tidlig på søndag morgenen, som er dagen etter hviledagen, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og oppdaget at steinen var rullet bort fra inngangen.2Hun sprang da straks fra stedet og begynte å lete etter Simon Peter og den disippelen som Jesus elsket[1] og sa: ”De har flyttet Herren Jesus fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.”3-4Peter og den andre disippelen sprang av sted til graven for å se etter. Den andre disippelen sprang fortere enn Peter og kom først fram.5Han bøyde seg ned og så inn i graven. Der så han lintøyet ligge, men han gikk ikke inn.6Litt etter kom Simon Peter, og han gikk inn i graven. Han så også lintøyet som lå der.7I tillegg lå også det svøpet som hadde dekket hodet på den døde. Det var rullet sammen og lå for seg selv.8Da gikk også den andre disippelen inn, han som hadde kommet først til graven. Han så og trodde.9Før dette hadde de ikke skjønt det Gud hadde forutsagt i Skriften[2] om at Jesus måtte dø og så bli levende igjen.
Jesus viser seg for Maria Magdalena
10Etterpå gikk de to disiplene hjem.11Men Maria sto og gråt utenfor graven. Hun bøyde seg framover og så inn i graven.12Da fikk hun se to hvitkledde engler som satt der kroppen til Jesus hadde ligget. En ved hodeplassen og en ved fotenden.13Englene spurte henne: ”Hvorfor gråter du?” Hun svarte: ”De har tatt bort Herren min. Nå vet jeg ikke hvor de har lagt ham.”14Da hun hadde sagt dette, så hun seg om og fikk øye på en som sto der, men at det var Jesus skjønte hun ikke.15Jesus spurte henne: ”Hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?” Hun trodde det var gartneren og svarte: ”Dersom det er du som har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, slik at jeg kan hente ham.”16Jesus sa til henne: ”Maria.” Straks vendte hun seg mot ham og utbrøt: ”Rabbuni!” Det er arameisk[3] og betyr mester.17Jesus sa: ”Ikke rør meg, for jeg har ennå ikke vendt tilbake til min Far i himmelen. Men gå til brødrene mine og si at jeg skal vende tilbake til min Far i himmelen og deres Far i himmelen, til min Gud og deres Gud.”18Maria Magdalena gikk da til disiplene og fortalte at hun hadde sett Herren Jesus, og hun fortalte alt han hadde sagt.
Jesus viser seg for disiplene
19Dette skjedde på søndagen, som er den første dagen i uken. Samme kvelden samlet disiplene seg bak låste dører av frykt for de religiøse lederne. Plutselig sto Jesus midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere alle!”20Så viste han hendene sine og siden sin. Gleden gikk ut over alle grenser da disiplene fikk se Herren Jesus.21Jesus sa igjen: ”Fred være med dere! På samme måten som min Far i himmelen har sendt meg, sender jeg nå dere.”22Så pustet han på dem og sa: ”Ta imot Guds Hellige Ånd.[4]23Jeg gir dere i oppdrag å fortelle alle mennesker at Gud har tilgitt syndene deres, men også å fortelle med dypt alvor at det går an å stelle seg slik at de ikke får noen tilgivelse.[5]”
Jesus viser seg for Tomas
24En av disiplene, han som het Tomas og ble kalt Tvillingen, hadde ikke vært sammen med de andre da Jesus kom.25Disiplene sa til ham: ”Vi har sett Herren Jesus.” Men Tomas svarte: ”Dersom jeg ikke får se skaden etter spikrene i hendene hans og får ta på sårene med fingrene mine, og om jeg ikke får røre ved såret i siden hans med hendene mine, da kan jeg ikke tro.”26Neste søndag[6] var disiplene igjen samlet. Denne gangen var Tomas sammen med de andre. Til tross for at dørene var låste, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere!”27Han sa til Tomas: ”Her er hendene mine. Ta på sårene med fingrene dine. Se, her er siden min. Ta på såret med hendene dine. Ikke tvil lenger, men tro!”28Da utbrøt Tomas: ”Min Herre og min Gud.”29Jesus sa til ham: ”Nå tror du fordi du har sett meg. Lykkelige er dem som ikke har sett meg, men likevel tror.”
Hensikten med denne boken
30Disiplene fikk se Jesus gjøre mange andre mirakler i tillegg til dem som er skrevet ned i denne boken.31De som står her, er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, og for at dere skal få liv i ham ved å tro på ham.
1Tidigt på söndagsmorgonen, dagen efter vilodagen, medan det fortfarande var mörkt, kom Maria från Magdala till graven och upptäckte att stenen var bortrullad från ingången.2Hon sprang då genast därifrån och letade reda på Simon Petrus och den efterföljare som Jesus älskade[1] och sa: ”De har flyttat bort Herren Jesus från graven, och vi vet inte var de har lagt honom.”3-4Petrus och den andre efterföljaren sprang då iväg båda två till graven för att se efter. Men den andre efterföljaren sprang fortare än Petrus och kom dit först.5Han böjde sig ner och tittade in i graven och såg linnesvepningen ligga där, men han gick inte in.6Sedan kom Simon Petrus, och han gick in i graven. Han såg också linnesvepningen som låg där,7och dessutom den duk som hade täckt Jesus huvud. Den var hoprullad och låg för sig.8Då gick också den andre efterföljaren in, han som hade kommit först till graven. Och han såg och trodde,9för innan dess hade de inte förstått att Gud förutsagt i Skriften[2] att Jesus måste dö och bli levande igen.
Jesus visar sig för Maria från Magdala
10De båda efterföljarna gick sedan hem till sig.11Men Maria stod och grät utanför graven, och medan hon grät lutade hon sig in.12Då fick hon se två vitklädda änglar sitta där Jesus kropp hade legat, en vid huvudändan och en vid fotändan.13Och änglarna frågade henne: ”Varför gråter du?”Hon svarade: ”De har flyttat bort min Herre, och nu jag vet inte var de har lagt honom.”14När hon hade sagt detta, såg hon sig om och fick se att någon stod där. Men att det var Jesus märkte hon inte.15Jesus frågade henne: ”Varför gråter du? Vem letar du efter?” Men hon trodde att det var trädgårdsmästaren och därför svarade hon: ”Om det är du som har burit bort honom, så tala om för mig var du har lagt honom, så att jag kan hämta honom.”16Då sa Jesus till henne: ”Maria.” Och genast vände hon sig mot honom och utbrast: ”Rabbouni!” (det är arameiska[3] och betyder mästare).17Men Jesus sa: ”Håll inte fast vid mig, för jag har ännu inte återvänt till min Far i himlen. Men gå till mina bröder och säg till dem att jag ska återvända till min Far och er Far, min Gud och er Gud.”18Maria från Magdala gick då till Jesus efterföljare och talade om för dem att hon hade sett Herren Jesus, och hon berättade vad han hade sagt.
Jesus visar sig för sina efterföljare
19Detta hände på söndagen, den första dagen i veckan, och samma kväll samlades Jesus efterföljare bakom låsta dörrar av rädsla för de judiska ledarna. Då stod plötsligt Jesus mitt ibland dem och sa till dem: ”Frid åt er alla!”20Sedan visade han dem sina händer och sin sida. Och efterföljarnas glädje visste inga gränser när de fick se Herren Jesus.21Jesus sa till dem igen: ”Frid åt er alla. På samma sätt som min Far i himlen har sänt mig, sänder jag nu er.”22Sedan andades han på dem och sa: ”Ta emot Guds heliga Ande.[4]23Jag ger er i uppdrag att tala om för människor att Gud har förlåtit deras synder, men också att tala om när de inte har fått förlåtelse.[5]”
Jesus visar sig för Tomas
24En av Jesus närmaste efterföljare, Tomas, som kallades Tvillingen, hade inte varit med de andra när Jesus kom.25De andra efterföljarna sa till honom: ”Vi har sett Herren Jesus.” Men Tomas svarade: ”Om jag inte får se hålen efter spikarna i hans händer och får ta på såren med mina fingrar, och om jag inte får röra vid såret i hans sida med mina händer, så kan jag inte tro.”26Nästa söndag[6] var hans efterföljare samlade igen, och då var Tomas tillsammans med dem. Och trots att dörrarna var låsta, stod då Jesus plötsligt mitt ibland dem och sa: ”Frid åt er alla!”27Sedan sa han till Tomas: ”Här är mina händer. Ta på mina sår med dina fingrar. Se, här är min sida. Rör vid såret med dina händer. Tvivla nu inte längre, utan tro!”28Då utbrast Tomas: ”Min Herre och min Gud.”29Men Jesus sa till honom: ”Du tror därför att du har sett mig. Lyckliga är de som inte har sett mig men ändå tror.”
Bokens syfte
30Jesus efterföljare såg honom göra många andra under, förutom dem som är nedtecknade i den här boken.31Men dessa är nerskrivna för att ni ska tro att Jesus är Messias, den utlovade kungen och Guds Son, och för att ni ska få liv i gemenskap med honom genom att tro på honom.