Galaterne 1

En Levende Bok

fra Biblica
1 Hilsen fra Paulus, en utsending[1] som ikke har fått oppdraget sitt av noe menneske, eller gjennom menneskelige ordninger. Nei, jeg har blitt sendt ut av Jesus Kristus[2] selv og av Gud, vår Far som reiste ham opp fra de døde.2 Jeg og alle troende på dette stedet hilser til menighetene i provinsen Galatia.3 Jeg ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vil vise dere godhet og fylle dere med fred.4 Kristus døde for å ta straffen for syndene våre og frelse oss fra denne onde verden, akkurat som Gud vår Far hadde planlagt.5 Æren tilhører Gud i all evighet. Ja, det er sant![3]6 Jeg er forbauset over at dere så snart vender dere bort fra Gud, han som i sin godhet har innbudt dere til å få evig liv gjennom det Kristus gjorde. Dere har begynt å tro på et annet budskap om frelse.7 Det til tross for at det slett ikke finnes noe annet budskap som kan frelse dere. Nei, det er bare noen som vil skape forvirring blant dere ved å forvrenge sannheten om Kristus.8 Dersom noen forsøker få dere til å tro på et annet budskap enn det vi har fortalt dere, da ber jeg om at han må bli rammet av Guds dom. Det mener jeg selv om det skulle ramme meg selv eller til og med en engel fra himmelen som kom med det nye budskapet.9 Ja, jeg gjentar det jeg også før har sagt: Dersom noen forsøker få dere til å tro på et annet budskap enn det dere allerede har tatt imot, da vil han bli rammet av Guds dom.10 Som dere forstår, jeg sier ikke dette for å holde meg inne med mennesker, men for å bli anerkjent av Gud. Jeg bryr meg ikke om hva menneskene tenker, for dersom jeg fortsatt forsøkte å holde meg inne med mennesker, ville jeg ikke kunne tjene Kristus.11 Kjære søsken[4], jeg forsikrer dere at det glade budskapet om Jesus som jeg sprer, ikke er en lære som menneskene har tenkt ut.12 Jeg har heller ikke fått budskapet gjennom noen menneskelige ordninger, men det er Jesus Kristus selv som åpenbarte det for meg. Ingen andre har undervist meg.13 Dere vet jo hvordan jeg var før, da jeg var en overbevist tilhengere av den jødiske religionen. Jeg forfulgte alle som tilhørte Guds menighet og gjorde alt for å utrydde de som trodde.14 Jeg var en av de mest fanatiske jødene på min egen alder og var ekstremt nøye med å følge alle de tradisjonene vi arvet fra forfedrene.15 Men noe skjedde! Allerede før jeg ble født, hadde Gud bestemt at jeg skulle tjene ham, og han ga meg den forretten å bli hans utsending da tiden kom.16 En dag lot han sin sønn Jesus vise seg for meg, for at jeg skulle spre budskapet om ham til folk som ikke er jøder. Da dette skjedde, oppsøkte jeg ikke noe menneske for å spørre meg til råds.17 Jeg reiste ikke til Jerusalem for å lete opp dem som før hadde blitt utsett til å være utsending for Jesus[5]. Nei, jeg ga meg av sted til Arabia[6] og vendte seinere tilbake til byen Damaskus.[7]18 Det drøyde hele tre år før jeg reiste til Jerusalem for å besøke Peter[8]. Da stanset jeg to uker hos ham.19 Den eneste av utsendingene jeg møtte, i tillegg til Peter, var Jakob, som var Herren Jesus sin egen bror.20 Det jeg skriver her er sant. Gud selv kan vitne om at jeg ikke lyver for dere.21 Etter besøket i Jerusalem fortsatte jeg nordover til provinsene Syria og Kilikia.22 Jeg møtte aldri de andre troende i Judea.23 Det eneste de hadde hørt, var et rykte som sa: ”han som før forfulgte oss, sprer nå selv budskapet om Jesus og overbeviser andre om den tro han ville utrydde.”24 De hyllet Gud for min skyld.

Galaterne 1

Nya Levande Bibeln

fra Biblica
1 Från Paulus, ett sändebud[1] som inte har fått sitt uppdrag av någon människa, eller genom någon människa. Nej, jag har blivit utsänd av Jesus Kristus själv och av Gud Fadern som har uppväckt honom från de döda.2 Jag och alla de troende här hälsar till församlingarna i provinsen Galatien.3 Jag ber att Gud, vår Far, och Herren Jesus Kristus ska visa er godhet och fylla er med frid.4 Kristus dog för att ta straffet för våra synder och rädda oss från den här onda världen, precis som vår Gud och Far hade planerat.5 Äran tillhör Gud i all evighet. Ja, det är sant![2]6 Jag är förvånad över att ni så snart vänder er bort från Gud, som i sin godhet har inbjudit er att få evigt liv genom det som Kristus gjorde. Ni har börjat tro på ett annat budskap om räddning,7 trots att det inte finns något annat budskap som kan rädda er. Nej, det är bara några som vill ställa till med förvirring bland er genom att förvränga sanningen om Kristus.8 Men om någon försöker få er att tro på ett annat budskap än det vi har berättat för er, så ber jag att han ska drabbas av Guds dom, även om det skulle vara jag själv eller till och med en ängel från himlen som kom med det nya budskapet.9 Ja, jag upprepar det jag redan tidigare har sagt: om någon försöker få er att tro på ett annat budskap än det ni redan har tagit emot, så ska han drabbas av Guds dom.10 Som ni förstår säger jag inte detta för att hålla mig väl med människor, utan för att bli godkänd av Gud. Jag struntar i vad människor tänker, för om jag fortfarande försökte hålla mig väl med människor skulle jag inte kunna tjäna Kristus.11 Kära syskon[3], jag försäkrar er att det glada budskapet om Jesus som jag sprider inte är någon lära som människor har tänkt ut.12 Jag har inte heller fått budskapet genom någon människa, utan genom att Jesus Kristus själv avslöjade det för mig. Ingen annan har undervisat mig.13 Ni vet ju hurdan jag var förut, när jag var en övertygad anhängare av den judiska religionen. Jag förföljde alla som tillhörde Guds församling och gjorde allt för att utrota dem.14 Jag var en av de mest fanatiska judarna i min egen ålder och var extremt noga med att följa alla de traditioner vi ärvt av förfäderna.15 Men något hände! Redan innan jag föddes hade Gud bestämt att jag skulle tjäna honom, och han gav mig sedan förmånen att få bli hans sändebud.16 Han lät en dag sin Son Jesus visa sig för mig, för att jag skulle sprida budskapet om honom till icke-judiska folk. Och när detta hände sökte jag inte upp någon människa för att fråga om råd.17 Jag reste inte till Jerusalem för att leta upp de män som tidigare hade blivit utsedda till Jesus sändebud[4]. Nej, jag begav mig istället direkt till Arabien, och återvände sedan till staden Damaskus.18 Det dröjde hela tre år innan jag reste till Jerusalem för att besöka Petrus[5], och jag stannade då hos honom i två veckor.19 Det enda sändebud jag träffade, förutom Petrus, var Jakob, Herren Jesus egen bror.20 Och vad jag skriver här är sant. Gud själv kan intyga att jag inte ljuger för er.21 Efter besöket i Jerusalem fortsatte jag sedan norrut till provinserna Syrien och Kilikien.22 Jag träffade aldrig de andra troende i Judeen.23 Det enda de hade hört var ett rykte som sa: ”han som förut förföljde oss sprider nu själv budskapet om Jesus och övertygar andra om den tro han ville utrota.”24 Och de hyllade Gud för min skull.