1Øverstepresten spurte Stefanus: ”Er disse anklagene sanne?”2Stefanus svarte: ”Kjære brødre og ledere i folket vårt! Hør etter det jeg vil si! Vår mektige og vidunderlige Gud viste seg for vår stamfar Abraham, da han bodde i Mesopotamia før han hadde flyttet til Karan.[1]3Gud sa til ham: ’Gå ut fra ditt land og dine slektninger og gå til det landet som jeg skal lede deg til.’[2]4Derfor flyttet Abraham fra landet til kaldeerne og bosatte seg i Karan. Der bodde han til faren hans var død. Siden førte Gud ham videre til det landet der dere nå bor.5Gud ga ham ingen jord, ikke et eneste lite område, men han lovet at hele landet til slutt skulle tilhøre Abraham og etterkommerne hans. Dette til tross for at Abraham på den tiden ikke hadde noen barn.6Gud sa også til ham at etterkommerne hans skulle bo i et fremmed land og bli slaver og være undertrykket i 400 år.7’Men jeg skal straffe det folket som gjør dem til slaver’, sa Gud, ’og etter dette skal de forlate det fremmede landet og tilbe meg på dette stedet.’[3]8Gud ga Abraham instruksjoner om at alle gutter i hver familie skulle bli omskåret. Det var et tegn på at de aksepterte den pakten Gud hadde inngått med Abraham. Da Abraham sin sønn som het Isak, var født, ble han omskåret på den åttende dagen. Isak ble seinere far til Jakob[4], og Jakob ble far til de tolv sønnene som bli regnet som våre stamfedre.9Disse stamfedrene, altså sønnene til Jakob, var misunnelige på broren sin som het Josef. De solgte Josef som slave til Egypt, men Gud var med ham.10Først reddet han Josef ut av alle vanskelighetene og lot ham bli en høyt aktet og mektig medarbeider hos farao som var konge i Egypt. Deretter ga Gud Josef en slik visdom at farao utnevnte ham til å styre hele Egypt og ta hånd om den kongelige forvaltningen.11Etter et tid ble det sultekatastrofer og store lidelser i Egypt og Kanaan, der forfedrene våre bodde. Folket vårt manglet mat.12Da fikk Jakob høre at det fortsatt var såkorn i Egypt. Derfor sendte han sine sønner dit for å kjøpe såkorn, først en gang og så en gang til.13På den andre reisen til Egypt avslørte Josef for dem hvem han var, og brødrene ble presentert for farao.14Noe seinere sendte Josef bud etter faren sin Jakob og hele slekten hans for at de skulle komme til Egypt. Til sammen var de 75 personer.15Så kom Jakob til Egypt og ble der til han døde, både han og sønnene hans.16Kroppene deres ble ført til Sikem og ble begravd i den graven som Abraham kjøpte av Hemors sønner.17Nå nærmet det seg den tiden da Gud skulle innfri løftet sitt til Abraham. Folket vårt hadde vokst kraftig og blitt et stort folk i Egypt.18Men på denne tiden fikk Egypt en ny konge, en som ikke kjente til Josef.[5]19Denne kongen var grusom mot folket vårt og forsøkte ved list å kvitte seg med alle gjennom å tvinge forfedrene våre til å sette ut sine nyfødte barn, slik at de skulle dø.20I denne tiden ble Moses født. Han var et uvanlig vakkert barn. Foreldrene hans skjulte ham hjemme i tre måneder.21Til slutt ble han for stor til å gjemme bort. De ble tvunget til å sette ham ut. Da ble han funnet av datteren til farao. Hun adopterte gutten som sin egen sønn.22Moses fikk den beste utdannelsen noen kunne få i Egypt. Han var handlekraftig og snakket med stor myndighet.23Da Moses var 40 år, begynte han å gruble over sine røtter og ville lete opp sitt eget folk, israelittene[6], for å hjelpe dem.24Ved et besøk han gjorde blant sine, fikk han se en egypter som mishandlet en israelitt. Han skyndte seg og kom israelitten til hjelp og hevnet seg ved å drepe egypteren.25Moses trodde at folket skulle forstå at Gud hadde sendt ham for å sette alle fri, men det gjorde de ikke.26Neste dag fikk han øye på to israelitter som hadde røket opp i slagsmål. Han forsøkte å mekle mellom dem og sa: ’Dere er jo brødre! Hvorfor vil dere skade hverandre?’27Men de som hadde startet slagsmålet, dyttet Moses unna og spurte: ’Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?28Tenker du å drepe meg som du drepte egypteren i går?’[7]29Da Moses hørte at det han hadde gjort, var kjent, flyktet han fra Egypt og levde som fremmed i landet Midjan. Der ble han far til to sønner.30Da han 40 år seinere oppholdt seg i ørkenen, nær fjellet Sinai, viste en engel seg for ham i en brennende tornebusk.31Moses ble svært forbauset over det han så, og da han gikk nærmere for å undersøke hva det var, ropte Herren til ham:32’Jeg er dine forfedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.’ Da skalv Moses av frykt og våget ikke å se opp.33Herren sa til ham: ’Ta av deg sandalene, for du står på hellig jord.34Jeg har sett lidelsene som mitt folk treller under i Egypt og hørt ropene deres. Nå har jeg kommet for å sette dem fri, og jeg sender deg tilbake til Egypt.’[8]35Gud sendte altså tilbake den samme mannen, som folket før hadde avvist med ordene: ’Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?’. Gjennom engelen som viste seg i tornebusken, ble han valgt ut til leder og redningsmann.36Moses fikk ved hjelp av mirakler og tegn lede folket ut av Egypt, gjennom Rødehavet og ørkenen i 40 år.37Det var Moses som bar fram Guds budskap til israelittene og sa: ’Gud skal la en profet lik meg stå opp for dere av deres eget folk.’[9]38Det var også Moses som fikk snakke med en engel på fjellet Sinai og formidle engelen sitt budskap til folket da de var i ørkenen. Han fikk ta imot Guds lov, budskapet som gir liv,[10] og overgi det til oss.39Men forfedrene våre satte seg opp mot Moses og ville vende tilbake til Egypt.40De sa til Aron, som var bror til Moses: ’Lag guder til oss som kan lede oss, for denne Moses som førte oss ut av Egypt, ser ut til å ha forsvunnet.’[11]41Så laget de en avgud i form av en kalv og ofret til den, glade over det de selv hadde skapt i menneskelig klokskap.42Da ga Gud opp folket og lot dem tjene solen, månen og stjernene som sine guder! I profetene sin bok[12] sier Gud: ’Var det meg dere ofret til i de 40 årene i ørkenen, dere Israels folk?43Nei, dere drasset omkring på avgudene deres, teltet til Molok og stjernen til Romfa, bilder som dere selv gjorde for å kunne tilbe. Derfor skal jeg fordrive dere til et land bortenfor Babylon.’[13]44På reisen gjennom ørkenen hadde forfedrene våre med seg vitnesbyrdets telt[14]. Teltet var laget nøyaktig etter det forbilde som Gud hadde vist Moses.45Det gikk siden i arv til forfedrene våre. Da Josva erobret landet fra folkene som Gud drev bort, tok de med seg teltet inn i det nye landet. Det ble siden brukt helt til kong Davids tid.46Gud hadde i sin godhet valgt ut David til å tjene ham, og David ba om å få bygge et tempel for Israels Gud,47Det ble sønnen hans Salomo som fikk gjøre det.48Likevel bor ikke den Høyeste i bygninger som menneskene har laget. Gud sier jo i profeten Jesaja:49’Himmelen er min trone, og jorden er min foteskammel. Kan du bygge et tempel til meg som er bedre enn dette? sier Herren. Kan du gi meg et sted der jeg kan bo?50Jeg har jo skapt både himmelen og jorden.’[15]51Dere gjenstridige skapninger, som nekter å høre på det Gud sier. Dere er som de verste gudsfornektere! Alltid gjør dere motstand mot Guds Hellige Ånd, akkurat som forfedre deres gjorde.52Si meg navnet på en eneste profet som bar fram Guds budskap og ikke ble forfulgt av forfedrene deres. De drepte til og med dem som forutsa at den Rettferdige[16] skulle komme, han som dere nå har forrådt og myrdet.53Dere var med vilje og vitende ulydige mot Moseloven[17], til tross for at dere fikk den overrakt fra englenes hender.”
Stefanus bli steinet
54Da de religiøse lederne hørte dette, ble de så rasende på Stefanus at de freste av sinne[18].55Stefanus, som var fylt av Guds Hellige Ånd, så opp mot himmelen og fikk se Guds herlighet og Jesus som sto ved Guds høyre hånd.[19]56Stefanus sa: ”Jeg ser himmelen åpen og Jesus, Menneskesønnen[20], stå ved Guds høyre hånd!”57Da skrek de høyt og holdt seg for ørene. Så kastet de seg over Stefanus.58De slepte ham ut av byen for å steine ham. De som anklaget ham, vrengte av seg kappene sine og la dem foran føttene på en ung mann som het Saulus[21].59Mens steinene haglet over Stefanus, ba han: ”Herre Jesus, ta imot min Ånd.”60Så falt han på kne og ropte: ”Herre, du må ikke anklage dem for denne synden!” Med disse ordene hengende i luften drepe de ham.
1Översteprästen frågade nu Stefanos: ”Är de här anklagelserna sanna?”2Stefanos svarade: ”Kära bröder och ledare för vårt folk, lyssna på mig. Vår mäktiga och underbara Gud visade sig för vår förfader Abraham, då han bodde i Mesopotamien och ännu inte hade flyttat till Harran.[1]3Gud sa till honom: ’Lämna ditt land och dina släktingar och gå till det land som jag ska leda dig till.’[2]4Därför flyttade Abraham från kaldeernas land och bosatte sig i Harran, där han stannade tills hans pappa dött. Sedan ledde Gud honom vidare till det land där ni nu bor.5Gud gav honom ingen mark, inte ett enda litet område, men han lovade att hela landet till slut skulle tillhöra Abraham och hans ättlingar, trots att Abraham ännu inte hade några barn.6Gud sa också till honom att hans ättlingar skulle bo i ett främmande land och bli slavar och förtryckas under 400 år.7’Men jag ska straffa det folk som gör dem till slavar’, sa Gud, ’och efter det ska de lämna detta främmande land och tillbe mig på den här platsen.’[3]8Gud gav sedan Abraham instruktioner om att alla pojkar i varje familj skulle omskäras, som ett tecken på att man accepterade det förbund Gud ingått med Abraham. Så när Abrahams son Isak föddes, omskars han efter åtta dagar. Isak blev sedan pappa till Jakob[4], och Jakob blev pappa till tolv söner, som räknas som våra stamfäder.9Dessa stamfäder, Jakobs söner, var mycket avundsjuka på sin bror Josef och sålde honom som slav till Egypten. Men Gud var med honom10och räddade honom ur alla svårigheter och lät honom bli framgångsrik hos farao, kungen i Egypten. Gud gav Josef en sådan vishet, att farao utsåg honom till att styra hela Egypten och ta hand om den kungliga förvaltningen.11Men efter ett tag blev det svält och mycket lidande i Egypten och även i Kanaan, där våra förfäder bodde, och vårt folk saknade mat.12Då fick Jakob höra att det fortfarande fanns säd i Egypten, och därför skickade han sina söner dit för att köpa säd, först en gång och sedan en gång till.13Under deras andra resa till Egypten avslöjade Josef för dem vem han var, och bröderna blev presenterade för farao.14Sedan skickade Josef efter sin pappa Jakob och hela hans släkt, så att de kunde komma till Egypten. Tillsammans var de 75 personer.15Så kom Jakob till Egypten, och där dog både han och hans söner.16Deras kroppar fördes till Shekem och begravdes i den grav som Abraham köpt av Hamors söner.17Nu närmade sig den tid då Gud skulle infria sitt löfte till Abraham, och vid det laget hade vårt folk växt kraftigt och blivit ett stort folk i Egypten.18Men då fick Egypten en ny kung, en som inte kände till Josef.[5]19Den här kungen var mycket grym mot vårt folk och försökte genom list bli av med dem genom att tvinga våra förfäder att sätta ut sina nyfödda så att de skulle dö.20Under den här tiden föddes Mose, ett ovanligt vackert barn. Hans föräldrar gömde honom hemma i tre månader,21men när han till slut blev för stor, var de tvungna att sätta ut honom. Då hittades han av faraos dotter, som uppfostrade honom som sin egen son.22Mose fick den bästa utbildning man kunde få i Egypten, och han var handlingskraftig och talade med stor myndighet.23När Mose var 40 år började han fundera på att söka upp sitt eget folk, israeliterna[6], för att hjälpa dem.24Vid sitt besök fick han då se en egyptier misshandla en israelit, och han skyndade genast till mannens hjälp och hämnades genom att döda egyptiern.25Mose trodde att folket skulle förstå att Gud hade sänt honom för att befria dem, men det gjorde de inte.26Nästa dag fick han syn på två israeliter som råkat i slagsmål. Han försökte då medla mellan dem och sa: ’Ni är ju bröder! Varför försöker ni skada varandra?’27Men mannen som hade startat slagsmålet, knuffade undan Mose och frågade: ’Vem har satt dig till ledare och domare över oss?28Tänker du döda mig som du dödade egyptiern igår?’[7]29När Mose hörde detta flydde han från Egypten och levde sedan som främling i Midjans land, där han blev pappa till två söner.30När han 40 år senare var i öknen, nära berget Sinai, visade sig en ängel för honom i en brinnande törnbuske.31Mose blev mycket förvånad över det han såg, och när han gick dit för att undersöka vad det var, ropade Herren till honom:32’Jag är dina förfäders Gud, Abrahams, Isaks och Jakobs Gud.’ Då darrade Mose av rädsla och vågade inte se upp.33Men Herren sa till honom: ’Ta av dig sandalerna, för du står på helig mark.34Jag har sett mitt folks lidande i Egypten och hört deras rop. Nu har jag kommit för att befria dem, och jag sänder dig tillbaka till Egypten.’[8]35Gud sände alltså tillbaka samma man, som folket förut hade avvisat med orden: ’Vem har satt dig till ledare och domare över oss?’. Genom ängeln som visade sig i törnbusken blev han utsedd till ledare och befriare.36Mose fick sedan med hjälp av under och tecken leda folket ut ur Egypten, rakt igenom Röda havet och fram genom öknen under 40 år.37Det var Mose som framförde Guds budskap till israeliterna och sa: ’Gud ska låta en profet lik mig uppstå åt er ur ert eget folk.’[9]38Det var också Mose som fick tala med en ängel på berget Sinai och förmedla ängelns budskap till folket då de var samlade i öknen. Han fick ta emot Guds lag, budskapet som ger liv,[10] och överlämna det till oss.39Men våra förfäder satte sig upp mot Mose och ville återvända till Egypten.40De sa till hans bror Aron: ’Gör gudar åt oss som kan leda oss, för den där Mose som förde oss ut ur Egypten verkar ha försvunnit.’[11]41Sedan gjorde de en avgud i form av en kalv och offrade till den, glada över något de själva tillverkat.42Men då övergav Gud folket och lät dem tjäna solen, månen och stjärnorna som sina gudar! I profeternas bok[12] säger Gud: ’Var det mig ni offrade till under de 40 åren i öknen, ni Israels folk?43Nej, ni bar omkring era avgudar, Moloks tält och Romfas stjärna, bilder som ni själva gjort för att tillbe. Därför ska jag fördriva er till ett land bortom Babylon.’[13]44På sin vandring genom öknen hade våra förfäder med sig förbundstecknets tält[14]. Tältet var gjort exakt efter den förebild som Gud hade visat Mose,45och det gick sedan i arv till våra förfäder. När Josua erövrade landet från de folk som Gud drev undan för dem, tog man med sig tältet till det nya landet. Det användes sedan ända till kung Davids tid.46Gud hade i sin godhet utsett David till att tjäna honom, och David bad att få bygga ett tempel åt Israels Gud,47men det blev hans son Salomo som fick göra det.48Ändå bor inte den Högste i byggnader som människor gjort. Gud säger ju genom profeten Jesaja:49’Himlen är min tron och jorden min fotpall. Kan du bygga ett tempel åt mig som är bättre än detta? säger Herren. Kan du ge mig en plats där jag kan bo?50Jag har ju skapat både himlen och jorden.’[15]51Ni envisa människor, som vägrar att lyssna till Gud. Ni är som de värsta gudsförnekare! Alltid gör ni motstånd mot Guds heliga Ande, precis som era förfäder gjorde.52Säg mig namnet på en enda profet som framförde Guds budskap och inte blev förföljd av era förfäder. De dödade till och med dem som fick förutsäga att den Fullkomlige[16] skulle komma, honom som ni nu har förrått och mördat.53Ni var medvetet olydiga mot Moses lag[17], trots att ni tog emot den ur änglarnas händer.”
Stefanos stenas till döds
54När de judiska ledarna hörde detta blev de så rasande på Stefanos att de kokade av ilska[18].55Men Stefanos, som var fylld av Guds heliga Ande, tittade upp mot himlen och fick se Guds härlighet och Jesus som stod på Guds högra sida.[19]56Och Stefanos sa till dem: ”Jag ser himlen öppen och Jesus, Människosonen[20], stå på Guds högra sida!”57Då skrek de högt och höll för öronen. Sedan kastade de sig över Stefanos,58och släpade ut honom ur staden för att stena honom. De som anklagade honom tog av sig sina mantlar och la dem framför fötterna på en ung man som hette Saul[21].59Och medan stenarna haglade över Stefanos, bad han: ”Herre Jesus, ta emot min ande.”60Sedan föll han ner på knä och ropade: ”Herre, anklaga dem inte för den här synden!” Och med de orden dog han.