1-2Jeg må likevel berømme dere, kjære søsken, for at dere følger mitt eksempel og holder fast ved den undervisningen jeg ga videre til dere.3Når det gjelder møtene og gudstjenestene deres[1], er det likevel en ting jeg vil dere skal vite. Kristus er leder og hode for hver mann, og mannen er leder og hode for sin kone, mens Gud er leder og hode for Kristus.4Derfor skjemmer mannen ut Kristus, han som er hans hode, dersom han har noe på hodet sitt når han ber eller bringer fram et budskap fra Gud.5En kvinne derimot, skjemmer ut mannen sin, han som er hennes hode, dersom hun ikke har noe på hodet sitt når hun ber eller bringer fram et budskap fra Gud.6Dersom hun nekter å ha noe på hodet sitt, kan hun like gjerne barbere av seg hele håret. Etter som det er en skam for en kvinne å få håret sitt klippet av eller barbert bort, må hun ha noe på hodet.7Mannen behøver ikke å ha noe på hodet når han ber eller bringer fram et budskap fra Gud, for han ble skapt i Guds bilde og avspeiler herligheten hans. Kvinnen derimot avspeiler mannens herlighet.8Den første mannen ble jo ikke født av en kvinne, men kvinnen kom fra mannen.9Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen ble skapt for mannens skyld.[2]10Derfor må kvinnen ha noe på hodet sitt når dere er samlet. Det er et tegn for englene på den plassen hun har fått.[3]11Husk på at for dem som lever i fellesskap med Herren Jesus, er mennene like avhengige av kvinnene som kvinnene er avhengige av mennene.12For selv om den første kvinnen kom fra mannen, så har hver eneste mann etter det blitt født av en kvinne. Både menn og kvinner er skapt av Gud.13Hva sier dere selv om dette? Er det rett at en kvinne ber høyt til Gud for andre, uten å ha noe på hodet?14-15Nei, jeg tror dere mener det er ganske naturlig for kvinnene å dekke sitt hode når dere er samlet. Dere sier jo at det er en ære for en kvinne å ha langt hår, og at hun har fått håret som et slags slør. Dersom en mann opptrer med langt hår, da mener dere at han skjemmer seg ut.16Kanskje noen vil begynne å krangle om dette, da skal dere vite at både vi og alle Guds menigheter holder på denne regelen.
Mangel på fellesskap i menigheten
17Når det gjelder neste spørsmål, kan jeg derimot ikke rose og ære dere. Det virker som om møtene og gudstjenestene deres gjør mer skade enn nytte for fellesskapet.18Først og fremst har jeg hørt at dere splitter dere opp i grupper når dere har møter i menigheten. Jeg frykter for at ryktet er sant.19Iblant må det til og med finnes forskjellige grupper i menigheten, for at det skal bli klart hvem som virkelig holder fast ved troen.20Jeg har også hørt at dere i møtene og gudstjenestene ikke kan holde et felles måltid for å feire minnet om Jesu død.21Ingen deler med de andre, men hver og en setter straks i gang med å spise av sin egen mat. Derfor må de fattige sitte sultne, mens de rike metter seg og drikker til de blir ruset.22Hva er dette for en oppførsel? Har dere ikke egne hjem der dere kan spise og drikke? Har dere så lite respekt for medlemmene i Guds menighet at dere lar de fattige sitte der og føle skam fordi de ikke har noe å spise? Nei, når det gjelder dette, kan jeg virkelig ikke rose og ære dere!23La meg få minne dere om det som Herren Jesus selv underviste meg om, og som jeg seinere førte videre til dere: Den natten da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød.24Han takket Gud for maten, brøt brødet i biter og sa: ”Dette er kroppen min som blir ofret for dere. Dette måltidet skal dere feire til minne om min lidelse og død.”25Etter måltidet tok han også begeret med vin og sa: ”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere. Hver gang dere drikker av det, skal dere gjøre det til minne om min lidelse og død.”26Derfor, hver gang dere spiser dette brødet og drikker fra dette begeret, forteller dere verden at Herren led og døde for oss. Det skal vi fortsette med helt til han kommer igjen.27Det er altså ikke hvilket som helst brød, eller hvilken som helst vin. Den som spiser Herrens brød og drikker fra begeret på en uverdig måte, han synder mot Herren, som ofret kroppen og blodet for oss.28Før dere spiser av brødet og drikker av begeret, skal dere derfor teste dere selv.29For om dere spiser og drikker uten å tenke på at dette handler om Herrens kropp[4], da blir dere straffet av Gud.30Det er derfor det finnes så mange svake og syke iblant dere, noen til og med er døde.31Dersom vi bare først tester oss selv, slipper vi å bli straffet på denne måten.32Husk også på at når Herren straffer oss som er troende, er det for å vise oss til rette. Han vil få oss til å slutte å synde, slik at vi slipper å bli straffet for evig sammen med dem som nekter å tro på ham.33Når dere spiser sammen for å feire minnet om Jesu død, skal dere altså vente på hverandre, kjære søsken.34Dersom noen er sulten, skal han spise hjemme først, slik at dere kan spise sammen på en verdig måte og ikke bli straffet av Herren. Resten skal jeg undervise dere om når jeg kommer.
1-2Jag måste ändå berömma er, kära syskon, för att ni följer mitt exempel och håller fast vid den undervisning jag gav vidare till er.3Men när det gäller era samlingar[1] är det en sak jag vill att ni ska veta. Kristus är ledare och huvud för varje man, och mannen är ledare och huvud för sin fru, medan Gud är ledare och huvud för Kristus.4Därför skämmer mannen ut Kristus, den som är hans huvud, om han har något på huvudet när han ber eller framför ett budskap från Gud.5En kvinna däremot skämmer ut sin man, den som är hennes huvud, om hon inte har något på huvudet när hon ber eller framför ett budskap från Gud.6Om hon vägrar att ha något på huvudet kan hon lika gärna raka av sig hela håret. Men eftersom det är en skam för en kvinna att få sitt hår avklippt eller rakat, så måste hon ha något på huvudet.[2]7Mannen behöver inte ha något på huvudet när han ber eller framför ett budskap från Gud, för han skapades till Guds avbild och återspeglar hans härlighet. Kvinnan däremot återspeglar mannens härlighet.8Den första mannen föddes ju inte av en kvinna, utan kvinnan kom från mannen.9Mannen skapades inte heller för kvinnans skull, utan kvinnan skapades för mannens skull.[3]10Därför måste kvinnan ha något på sitt huvud när ni samlas. Det är ett tecken inför änglarna på den rätt hon har fått.[4]11Men kom ihåg att för dem som lever i gemenskap med Herren Jesus, är männen lika beroende av kvinnorna som kvinnorna är beroende av männen.12För även om den första kvinnan kom från mannen, så har varenda man sedan dess fötts av en kvinna. Och både män och kvinnor är skapade av Gud.13Vad anser ni själva om detta? Är det rätt för en kvinna att be högt till Gud inför andra utan att ha något på huvudet?14-15Nej, jag tror ni tycker det är ganska naturligt för kvinnan att täcka sitt huvud när ni samlas. Ni anser ju redan att det är en ära för en kvinna att ha långt hår, och att hon har fått håret som en slags slöja. Men om en man uppträder i långt hår, då tycker ni att han skämmer ut sig.16Kanske någon vill börja strida om det här, men då ska ni veta att både vi och alla Guds församlingar håller på den här regeln.
Brist på gemenskap i församlingen
17När det gäller nästa fråga, kan jag däremot inte berömma er. Det verkar ju som om era samlingar gör mer skada än nytta för gemenskapen.18Först och främst har jag hört att ni delar upp er i grupper när ni möts som församling. Och jag skulle tro att det ryktet är sant.19Ibland måste det till och med finnas olika grupper i en församling, för att det ska visa sig vilka som verkligen håller fast vid sin tro.20Men jag har också hört att ni vid era samlingar inte kan hålla en gemensam måltid för att fira minnet av Jesus död.21Ingen delar med sig till de andra, utan var och en sätter genast igång att äta av sin egen mat. Därför får de fattiga sitta där hungriga, medan de rika äter och dricker tills de är berusade.22Vad är det för ett beteende? Har ni inga egna hem där ni kan äta och dricka? Har ni så lite respekt för människorna i Guds församling att ni låter de fattiga sitta där och skämmas över att de inte har något att äta? Nej, när det gäller det här kan jag verkligen inte berömma er!23Låt mig få påminna er om det som Herren Jesus själv talade om för mig, och som jag sedan förde vidare till er: Den natt då Herren Jesus blev förrådd, tog han ett bröd,24tackade Gud för det, bröt det i bitar och sa: ”Detta är min kropp som ska offras för er. Fira denna måltid till minne av mitt lidande och min död.”25Sedan tog han också bägaren med vin efter måltiden och sa: ”Denna bägare är det nya förbundet mellan Gud och människor – ett förbund som ingås genom att mitt blod offras för er. Varje gång ni dricker av den, ska ni göra det till minne av mitt lidande och min död.”26Så varje gång ni äter det brödet och dricker från den bägaren berättar ni för världen om att Herren led och dog för oss. Och det ska vi fortsätta med ända tills han kommer tillbaka.27Det är alltså inte vilket bröd, eller vilket vin som helst. Och den som äter Herrens bröd och dricker från hans bägare på ett ovärdigt sätt, syndar mot Herren själv, som offrade sin kropp och sitt blod för oss.28Innan man äter av brödet och dricker från bägaren måste man därför pröva sig själv.29För om man äter och dricker utan att tänka på att det handlar om Herrens kropp[5], då blir man straffad av Gud.30Det är därför det finns så många svaga och sjuka ibland er, och en del till och med har dött.31Men om vi bara prövar oss själva först, så slipper vi att bli straffade på det här viset.32Kom också ihåg att när Herren straffar oss som är troende, så är det för att tillrättavisa oss. Han vill få oss att sluta att synda, så att vi slipper bli straffade för evigt, tillsammans med de människor som vägrar att tro på honom.33När ni äter tillsammans för att fira minnet av Jesus död, ska ni alltså vänta på varandra, kära syskon.34Om någon är hungrig ska han äta hemma först, så att ni kan äta tillsammans på ett värdigt sätt och inte blir straffade av Herren. Resten ska jag undervisa er om när jag kommer.