1En valfartssang af David. Jeg blev så glad, da jeg hørte, at vi skulle drage til Herrens hus.2Nu står vi så endelig her, i porten ind til Jerusalem.3Jerusalem er en fantastisk by, tæt pakket med huse og mennesker.[1]4Her mødes Israels stammer, Herrens eget folk, for at takke Herren ifølge Toraens forskrifter.5Her står Davids trone, herfra regerer hans kongeslægt.6Bed om fred i Jerusalem. Må det gå godt for dem, der elsker byen.7Må der være fred inden for murene og tryghed i tårnene.8For slægt og venners skyld ønsker jeg fred over Jerusalem.9For Herrens helligdoms skyld beder jeg om tryghed for byen.
1Bana: ‹‹RAB'bin evine gidelim›› dendikçe Sevinirim.2Ayaklarımız senin kapılarında, Ey Yeruşalim!3Bitişik nizamda kurulmuş bir kenttir Yeruşalim!4Oymaklar çıkar oraya, RAB'bin oymakları, İsrail'e verilen öğüt uyarınca, RAB'bin adına şükretmek için.5Çünkü orada yargı tahtları, Davut soyunun tahtları kurulmuştur.6Esenlik dileyin Yeruşalim'e: ‹‹Huzur bulsun seni sevenler!7Surlarına esenlik, Saraylarına huzur egemen olsun!››8Kardeşlerim, dostlarım için, ‹‹Esenlik olsun sana!›› derim.9Tanrımız RAB'bin evi için İyilik dilerim sana.