2.Korinther 6 | En Levende Bok Schlachter 2000

2.Korinther 6 | En Levende Bok
1 Som Guds medarbeider oppfordrer jeg dere til ikke å sløse bort tilgivelsen som Gud i sin godhet har gitt dere. La den få konsekvenser i livet. 2 Gud sier i Skriften*: ”Jeg svarte på bønnen i rette tid, og jeg var deg til hjelp da du trengte å bli frelst.”* Lytt derfor til Gud. Han vil hjelpe dere i dag. Nå er frelsens tid.

Prøvelsene for Paulus

3 Jeg gjør alt for ikke å støte noen bort. Ingen skal kunne klage på meg som Jesu utsending. 4 Jeg vil at alle handlingene skal vise at det er Gud jeg tjener. Derfor har jeg uten å klage holdt ut med mange lidelser og vanskeligheter. 5 Jeg har blitt mishandlet, kastet i fengsel og har møtt aggressive folkemasser. Jeg har arbeidet og slitt, våket natten i gjennom og ofte gått uten mat. 6 I alt dette har jeg levd fullt og helt for Gud, opptrådt på en reflektert måte og vist tålmodighet. Jeg har vært vennlig, fylt av Guds Hellige Ånd og vist ekte kjærlighet. 7 Jeg har spredd det sanne budskapet om Jesus og gjort mirakler ved Guds kraft. Jeg følger Guds vilje i ett og alt, det er mitt eneste våpen, både i angrep og forsvar. 8 Iblant blir jeg æret og iblant blir jeg hånet. Gode rykter blir spredd om meg, men også onde. Jeg blir anklaget for å spre falsk lære, men byr fram det ekte budskapet hvor jeg enn ferdes. 9 Menneskene bryr seg ikke om meg, men Gud kjennes ved meg. Jeg er nær døden, men lever i beste velgående. Jeg har blitt slått, men er ikke slått til døde. 10 Jeg møter mange sorger, men er likevel glad. Jeg er fattig, men sprer om meg med åndelige rikdommer til andre. Jeg eier ikke noe, men har alt jeg behøver. 11 Kjære venner i Korint! Jeg har nå snakket ærlig og oppriktig til dere. Dere har en stor plass i hjertet mitt. 12 Jeg elsker dere, men dere er reservert i kjærligheten mot meg. 13 Kan dere ikke forsøke å gi litt tilbake av den kjærligheten jeg gir dere? Dere har blitt mine barn ved at jeg førte dere til tro, så gi meg plass i hjertene.

Advarsel mot å kompromisse med synden

14 Gjør dere ikke til ett med dem som ikke tror på Kristus. Kan dere på en og samme tid både lyde og trasse Gud? Kan dere på en og samme tid både være lys og mørke? 15 Kan Kristus og djevelen* trekke i samme retning? Kan dere på en og samme tid både tilhøre Kristus og fornekte ham? 16 Hva har Guds tempel med avguder å gjøre? Vet dere ikke at vi er et tempel for den Gud som lever, og at Gud selv bor i oss? Han har jo sagt i Skriften*: ”Jeg vil bo og ferdes iblant dere. Jeg vil være deres Gud, og dere skal være mitt folk.”* 17 Derfor har han også sagt: ”Hold dere unna og skill dere fra dem. Rør ikke det som er uverdig for Gud. Da vil jeg ta imot dere.* 18 Jeg vil være en Far for dere, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, han som har all makt.”*

En Levende Bok TM: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988, 2005 by Biblica, Inc. Used with permission. All rights reserved worldwide. “Biblica”, “International Bible Society” and the Biblica Logo are trademarks registered in the United States Patent and Trademark Office by Biblica, Inc. Used with permission.

Schlachter 2000

Hingabe und Treue des Apostels

1 Aber als Mitarbeiter ermahnen wir euch auch, die Gnade Gottes nicht vergeblich zu empfangen. 2 Denn es heißt: »Zur angenehmen Zeit habe ich dich erhört und am Tag des Heils dir geholfen«.* Siehe, jetzt ist die angenehme Zeit; siehe, jetzt ist der Tag des Heils! 3 Wir geben niemand irgendeinen Anstoß, damit der Dienst nicht verlästert wird; 4 sondern in allem empfehlen wir uns als Diener Gottes: in viel standhaftem Ausharren, in Bedrängnissen, in Nöten, in Ängsten, 5 unter Schlägen, in Gefängnissen, in Unruhen, in Mühen, im Wachen, im Fasten; 6 in Keuschheit, in Erkenntnis, in Langmut, in Freundlichkeit, im Heiligen Geist, in ungeheuchelter Liebe; 7 im Wort der Wahrheit, in der Kraft Gottes, durch die Waffen der Gerechtigkeit in der Rechten und Linken; 8 unter Ehre und Schande, bei böser und guter Nachrede; als »Verführer« und doch wahrhaftig, 9 als Unbekannte und doch wohlbekannt, als Sterbende — und siehe, wir leben; als Gezüchtigte, und doch nicht getötet; 10 als Betrübte, aber immer fröhlich, als Arme, die doch viele reich machen; als solche, die nichts haben und doch alles besitzen. 11 Unser Mund hat sich euch gegenüber geöffnet, ihr Korinther; unser Herz ist weit geworden! 12 Ihr habt nicht engen Raum in uns; aber eng ist es in euren Herzen! 13 Vergeltet uns nun Gleiches — ich rede zu euch als zu [meinen] Kindern — und lasst es auch in euch weit werden!

Gottes Ruf zur Absonderung

14 Zieht nicht in einem fremden Joch mit Ungläubigen! Denn was haben Gerechtigkeit und Gesetzlosigkeit miteinander zu schaffen? Und was hat das Licht für Gemeinschaft mit der Finsternis? 15 Wie stimmt Christus mit Belial* überein? Oder was hat der Gläubige gemeinsam mit dem Ungläubigen? 16 Wie stimmt der Tempel Gottes mit Götzenbildern überein? Denn ihr seid ein Tempel des lebendigen Gottes, wie Gott gesagt hat: »Ich will in ihnen wohnen und unter ihnen wandeln und will ihr Gott sein, und sie sollen mein Volk sein«.* 17 Darum geht hinaus von ihnen und sondert euch ab, spricht der Herr, und rührt nichts Unreines an! Und ich will euch aufnehmen, 18 und ich will euch ein Vater sein, und ihr sollt mir Söhne und Töchter sein, spricht der Herr, der Allmächtige.