En Levende Bok (85 Treffer)

Mt 1,1 Slektstavlen til Jesus Dette er forfedrene til Jesus Kristus*, den lovede kongen, som var etterkommer til kong David og Abraham: Mt 1,2 Abraham, Isak og Jakob var far til Juda og brødrene hans. Videre fulgte: Mt 1,17 Disse personene utgjør 14 slektledd fra Abraham og fram til kong David, 14 slektledd fra kong David og fram til tiden da jødene ble ført bort til Babylon og 14 slektledd fra epoken i Babylon og fram til Jesus Kristus. Mt 3,9 Innbill dere ikke at dere kan slippe unna. Tenk ikke: ’Vi er trygge, for vi er jøder, og Abraham er vår stamfar.’ Jeg forsikrer dere at det ikke hjelper. Gud kan forvandle disse steinene til jøder! Mt 8,11 Jeg sier dere at mange, lik denne romerske offiseren, skal komme fra jordens tallrike land og bli innbudt sammen med Abraham, Isak og Jakob til festen i Guds nye verden.* Lk 1,55 for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.” Lk 1,72 Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham: Lk 3,8 Nei, først må dere bevise at dere virkelig har vendt dere bort fra synden ved å gjøre det som er rett og riktig. Innbill dere ikke at dere kan slippe bort ved å tenke: ’Vi er trygge, for vi er jøder, og Abraham er vår stamfar.’ Jeg forsikrer dere at det ikke hjelper. Gud kan forvandle disse steinene her til jøder! Lk 3,23 Slektstavlen til Jesus Jesus var rundt 30 år da han begynte å undervise folket og gjøre mirakler. Han ble ansett for å være sønnen til Josef. Far til Josef, og forfedrenes hans lenger tilbake hadde denne rekkefølgen: Eli, Mattat, Levi, Melki, Jannai, Josef, Mattatia, Amos, Nahum, Esli, Naggai, Maat, Mattatia, Sjimi, Josek, Joda, Johanan, Resa, Serubabel, Sealtiel, Neri, Melki, Addi, Kosam, Elmadam, Er, Josva, Elieser, Jorim, Mattat, Levi, Simeon, Juda, Josef, Jonam, Eljakim, Melea, Manna, Mattata, Natan, David, Isai, Obed, Boas, Salmon, Naksjon, Amminadab, Admin, Arni, Hesron, Peres, Juda, Jakob, Isak, Abraham, Tarah, Nakor, Serug, Reu, Peleg, Eber, Salah, Kenan, Arpaksad, Sem, Noah, Lamek, Metusalah, Enok, Jered, Mahalael, Kenan, Enosj, Set. Set var sønn til Adam som ble skapt av Gud. Lk 13,28 Ja, dere skal gråte av angst og fortvilelse når dere blir stengt ute fra Guds nye verden*, og ser Abraham, Isak og Jakob innenfor sammen med alle profetene som bar fram Guds budskap*. Lk 16,22 Til slutt døde tiggeren og ble ført av englene til Abraham, til det stedet der ingen lidelse finnes. Den rike mannen døde også og ble begravd. Lk 16,23 Da han slo opp øynene sine, var han i helvete, der han ble uhyggelig plaget. Langt borte fikk han se Abraham, og Lasarus som satt ved siden av ham. Lk 16,24 ’Far Abraham’, ropte han. ’Ha medfølelse med meg! Send Lasarus hit for å dyppe fingeren i vann for å leske tungen min. Jeg blir så fryktelig plaget i disse flammene.’ Lk 16,25 Men Abraham sa til ham: ’Min sønn, husk på at du i din tid på jorden hadde alt du ønsket deg, mens Lasarus ikke hadde noe. Nå er han her for å bli trøstet, mens du blir plaget. Lk 16,27 Da sa den rike mannen: ’Far Abraham, send ham i det minste Lk 16,29 Abraham sa: ’De kan høre på det Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.’* Lk 16,30 Den rike mannen svarte: ’Nei, far Abraham, det bryr de seg ikke om. Men om noen kommer til dem fra de døde, da vender de om til Gud!’ Lk 16,31 Men Abraham sa: ’Dersom de ikke vil høre på det som Gud har sagt i Moseloven og profetene, vil de heller ikke bli overbevist selv om noen står opp fra de døde.’ ” Lk 19,9 Jesus sa til ham: ”I dag har frelsen kommet til deg og din familie, og du har blitt et ekte barn av Abraham*. Joh 8,33 De sa: ”Vi stammer fra Abraham og har aldri vært slaver under noen. Hvorfor sier du da at Gud skal sette oss fri?” Joh 8,37 Jeg vet at dere stammer fra Abraham, men likevel forsøker noen av dere å drepe meg, etter som budskapet mitt ikke har nådd inn i hjertene deres. Joh 8,39 ”Vi har Abraham til far”, forklarte de på nytt. ”Nei”, sa Jesus, ”for dersom dere var barn av Abraham, da ville dere gjøre de gjerningene som Abraham gjorde.* Joh 8,40 Nå forsøker dere i stedet å drepe meg, etter som jeg har fortalt det sanne budskapet som jeg har hørt fra Gud. Det ville aldri Abraham ha gjort. Joh 8,52 Da sa folket: ”Nå vet vi at du er besatt av en ond Ånd. Til og med Abraham døde, og også profetene som bar fram Guds budskap*. Og enda sier du at alle de som lever i tråd med din undervisning, skal ikke dø. Joh 8,53 Du mener altså at du er større enn vår stamfar Abraham? Og større enn profetene, som også døde? Hvem tror du egentlig at du er?” Joh 8,56 Deres stamfar Abraham gledet seg til å få se meg komme. Og han fikk se meg og ble glad.” Joh 8,57 Folket sa: ”Du er ikke en gang 50 år, hvordan kan du da ha sett Abraham?” Joh 8,58 Jesus svarte: ”Jeg forsikrer dere at jeg er* og var til før Abraham ennå var født!” Apg 3,25 Dere er etterkommere av disse profetene, og Guds løfter som ble gitt til forfedrene, gjelder også for dere. Gud inngikk en pakt med stamfaren deres Abraham, og sa: ’Gjennom dine etterkommere skal alle folk i verden få del i min godhet.*’ Apg 7,2 Stefanus svarte: ”Kjære brødre og ledere i folket vårt! Hør etter det jeg vil si! Vår mektige og vidunderlige Gud viste seg for vår stamfar Abraham, da han bodde i Mesopotamia før han hadde flyttet til Karan.* Apg 7,4 Derfor flyttet Abraham fra landet til kaldeerne og bosatte seg i Karan. Der bodde han til faren hans var død. Siden førte Gud ham videre til det landet der dere nå bor. Apg 7,5 Gud ga ham ingen jord, ikke et eneste lite område, men han lovet at hele landet til slutt skulle tilhøre Abraham og etterkommerne hans. Dette til tross for at Abraham på den tiden ikke hadde noen barn. Apg 7,8 Gud ga Abraham instruksjoner om at alle gutter i hver familie skulle bli omskåret. Det var et tegn på at de aksepterte den pakten Gud hadde inngått med Abraham. Da Abraham sin sønn som het Isak, var født, ble han omskåret på den åttende dagen. Isak ble seinere far til Jakob*, og Jakob ble far til de tolv sønnene som bli regnet som våre stamfedre. Apg 7,16 Kroppene deres ble ført til Sikem og ble begravd i den graven som Abraham kjøpte av Hemors sønner. Apg 7,17 Nå nærmet det seg den tiden da Gud skulle innfri løftet sitt til Abraham. Folket vårt hadde vokst kraftig og blitt et stort folk i Egypt. Apg 13,26 Hør etter det jeg sier, dere som er etterkommere av Abraham, og alle andre som tilber Gud! Denne frelse gjelder oss alle. Röm 4,1 Abraham og troen Hvilken erfaring hadde Abraham, som var stamfar for Israels folk, av å bli frelst gjennom tro? Röm 4,3 Hva står det i Skriften? Jo, at ”Abraham trodde på Gud, og derfor ble regnet som skyldfri innfor Gud”.* Röm 4,9 Men nå er spørsmålet: Gjelder denne lykken bare for jødene, de som holder Guds pakt ved å omskjære sine sønner. Gjelder den også andre folk? La oss vende tilbake til Abraham. Jeg sa før at det var på grunn av troen at Abraham ble regnet som skyldfri innfor Gud. Röm 4,11 Seremonien med å omskjære alle menn var et tegn på at Abraham ved troen hadde blitt skyldfri innfor Gud allerede før han ble omskåret. Gjennom dette ble han en åndelig far for alle som tror, også om de ikke omskjærer sine sønner. Röm 4,12 Abraham ble også en åndelig far for sitt eget folk som omskjærer sønnene, men han er bare deres åndelige far dersom de har samme slags tro som han hadde før han ble omskåret. Röm 4,13 Løftet til Abraham gjelder alle som tror Det var altså ikke fordi Abraham var lydig mot loven* at han fikk løftet om at etterkommerne hans skulle arve hele jorden. Nei, han fikk løftet fordi troen hadde gjort ham skyldfri innfor Gud. Hans etterkommere skulle få løftet oppfylt gjennom å tro på Gud, akkurat som Abraham. Röm 4,16 Derfor er troen det viktigste! Guds løfte var en fri gave til alle Abrahams etterkommere, både til dem som har fått Moseloven og til dem som bare har samme slags tro som Abraham. Han er en åndelig far for alle som tror. Röm 4,18 Når Gud lovet Abraham at han skulle bli far til mange folk, da trodde Abraham på Gud. Dette til tross for at det menneskelig sett ikke var noe håp om at han kunne bli far. Men Gud hadde sagt: ”Dine etterkommere skal bli så mange at det ikke er mulige å telle dem.”* Röm 4,19 Derfor fortsatte Abraham å tro til tross for at han var omkring 100 år gammel og uten kraft i kroppen, og til tross for at kona Sara ikke kunne få barn og i tillegg var rent for gammel. Röm 4,20 Nei, Abraham tvilte aldri på Guds løfte, for troen ga ham styrke, og han æret Gud. Röm 4,23 Sannheten om at han ”ble regnet som skyldfri innfor Gud”, ble ikke skrevet bare med tanke på Abraham. Röm 9,5 De er etterkommere av forfedrene våre, Abraham, Isak og Jakob*. Kristus selv tilhørte som menneske dette folket. Kristus er Gud over alle ting og verd å bli hyllet for evig. Ja, dette er sant!* Röm 9,7 På samme måten er ikke alle som i fysisk betydning er Abrahams etterkommere, blitt de barna som Gud lovet Abraham. Gud sier i Skriften*: ”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet for det folket jeg lovet deg,”* Röm 9,8 Dette til tross for at Abraham hadde flere barn. Det er med andre ord ikke de barna som blir født etter naturens fysiske lover, som får være Guds eget folk, men bare de som er født som et resultat av Guds løfte. Röm 11,1 Har Gud forlatt Israels folk? Nå spør jeg derfor: Har Gud helt støtt bort folket sitt, israelittene*? Nei, slett ikke! Jeg er jo selv israelitt, en etterkommer av Abraham og tilhører Benjamins stamme. Röm 11,16 Jødene tilhører egentlig Gud, etter som forfedrene deres, Abraham, Isak og Jakob*, gjorde det. Det står i Skriften*, at dersom den første biten med gjær bli ofret til Gud, da er det et symbol på at hele deigen tilhører Gud.* Og om røttene til et tre tilhører Gud, da tilhører også grenene Gud. 2Kor 11,22 De skryter over hvem de er, og sier: De er jøder, det er jeg også. De hører til Israels folk, det gjør jeg også. De er etterkommere av Abraham, det er jeg også. Gal 3,6 Tenk på hvordan det var med Abraham: ”Han trodde på Gud, og derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.”* Gal 3,7 Dere må forstå, at det er de som tror som er ekte barn av Abraham. Gal 3,8 Gud har hele tiden forutsagt i Skriften* at han en dag ville gjøre alle folk skyldfri innfor ham gjennom troen. Han lot Abraham få innsikt i disse glade nyhetene allerede i forveien. Han sa: ”Gjennom deg skal alle verdens folk få del i mine goder.”* Gal 3,9 Derfor får alle som tror på Kristus, del i Guds godhet, akkurat som Abraham fikk del i hans godhet da han trodde. Gal 3,14 Gjennom det som Jesus Kristus gjorde for oss, vil alle folk få del i det gode som Gud har lovet Abraham. Når vi derfor tror på Kristus, får vi del i Guds Ånd, akkurat som Gud lovet for lenge siden. Gal 3,16 På samme måten er det med det løfte Gud ga Abraham og hans avkom.* Legg merke til at det ikke står flertall, ”hans etterkommere”, som det ville ha gjort dersom det gjaldt mange. Nei, det står entall, ”hans avkom”, som siktet til en enkelt* person, og det var Kristus. Gal 3,17 Det jeg vil si, er dette: Guds testamente, det løfte han ga Abraham, kan ikke bli endret eller erklært ugyldig av Moseloven* som han ga til Israels folk 430 år seinere. Gal 3,18 Dersom de kunne få del i den arven Gud lovet Abraham gjennom å være lydig mot hele Moseloven, da ville det jo ikke lenger være på grunn av det løftet de fikk i arven. Men nå har Gud bestemt at arven fra Abraham skulle være en fri gave, som de får på grunn av Guds løfte. Gal 3,19 Hvilken nytte har vi av Moseloven? Jo, den var et tillegg som skulle vise menneskene at de ikke følger Guds vilje. Loven skulle gjelde til Kristus kom, han som var ”avkom” og hadde fått Guds løfte. Det var også en annen forskjell mellom loven og løftet. Moseloven var en pakt som ble inngått mellom Gud og hele Israels folk. Derfor trengtes det en mellommann. Moses fikk ta imot loven fra engler og ga den videre til folket. Da Gud ga løftet sitt til Abraham, gjorde han det direkte. Gal 3,29 Dersom dere tilhører Kristus, er dere også etterkommere av Abraham og får arve alt det gode som Gud lovet ham. Gal 4,22 Det står at Abraham hadde to sønner, den ene fikk han med sin slavekvinne Hagar og den andre med kona si Sara, som var en fri kvinne.* Gal 4,28 Dere, kjære søsken, er altså de barna som Gud lovet Abraham, akkurat slik Isak var det. Hebr 2,16 Det var ikke englene Jesus kom for å hjelpe. Nei, han kom for å hjelpe etterkommerne til Abraham. Hebr 6,13 Gud holder løftene sine En av de som fikk et slikt løfte fra Gud, var Abraham. Gud sverget ved seg selv, etter som det ikke var noen høyere å sverge ved. Hebr 6,15 Abraham ventet med stor tålmodighet og fikk til slutt en sønn, slik Gud hadde lovet. Hebr 7,1 Melkisedek var prest for Gud Denne Melkisedek var konge i byen Salem* og prest for den Høyeste Gud. Det var han som møtte Abraham, den gangen Abraham kom tilbake etter å ha vunnet et stort slag mot flere konger. Melkisedek ba til Gud om at han skulle gi Abraham alt godt. Hebr 7,2 Abraham på sin side tok en tiendedel av alt han hadde vunnet i krigen, og ga til Melkisedek. Navnet Melkisedek betyr ”kongen som gjør Guds vilje”. Han var også ”fredens konge”, etter som Salem betyr fred. Hebr 7,4 At Melkisedek fikk stor ære, kan vi forstå, etter som Abraham selv, stammefaren til oss jøder, ga Melkisedek en tiendedel av det beste krigsbyttet. Hebr 7,5 Langt seinere fikk Abraham sine etterkommere ta imot Moseloven* som sier at de skal gi en tiendedel av alt til prestene, som alltid blir valgt fra Levis* stamme. Hebr 7,6 Men Melkisedek hørte ikke til denne presteslekten. Likevel fikk han ta imot en tiendedel av Abraham sitt bytte. Melkisedek måtte også be om at Gud skulle gi Abraham alt godt, det til tross for at det var Abraham som hadde fått Guds løfter. Hebr 7,9 Vi kan til og med si at Levi, stammefaren til alle jødiske prester som får ta imot en tiendedel av alt, også ga en tiendedel av alt til Melkisedek gjennom Abraham. Hebr 7,10 Selv om ikke Levi var født da Abraham møtte Melkisedek, fantes likevel bakgrunnen for hans røtter hos Abraham. Hebr 11,8 I tro på Gud var Abraham lydig da Gud sa at han skulle forlate hjemmet og dra til det landet som Gud ville gi ham og etterkommerne hans. Abraham ga seg av sted, uten å vite hvor han ville havne.* Hebr 11,10 Abraham så nemlig fram til å få bo i byen som er bygd på et evig fundament, den byen som Gud selv er arkitekt og byggmester for. Hebr 11,11 I tro på Gud fikk Abraham kraft til å bli far, til tross for at han var å regne som en olding. Hans kone Sara hadde aldri vært i stand til å få barn og var nå blitt rent for gammel. Han stolte på at Gud som hadde gitt løftet, også ville holde det han hadde lovet.* Hebr 11,12 Derfor ble Abraham stamfar til et helt folk. Denne ene mannen, som var så godt som død, fikk så mange etterkommere at det var like umulig å telle dem som det er med stjernene på himmelen og sandkornene på havets strand.* Hebr 11,17 I tro på Gud kunne Abraham stole på Gud da han ble satt på prøve. Derfor var han beredt til å ofre Isak på alteret, til tross for at Isak var hans eneste* sønn. Hebr 11,19 Abraham visste at Gud til og med kunne vekke opp døde. Billedlig talt fikk Abraham Isak tilbake fra de døde. Jak 2,21 Tenk på vår stamfar Abraham, som var villig til å ofre sønnen sin Isak på alteret.* Abraham var lydig mot Gud, og det var denne handlingen som gjorde at han ble akseptert av Gud. Jak 2,22 Troen fikk Abraham til å handle i tråd med Guds vilje. Han beviste troen ved å omsette den til praktisk handling. Jak 2,23 Gjennom dette ble det som står i Skriften* oppfylt: ”Abraham trodde på Gud. Derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.”* Ja, Abraham ble til og med kalt Guds venn*. 1Petr 3,6 Sara for eksempel, var lydig mot Abraham som var mannen hennes, og kalte ham herre. Ta henne til et ideal og gjør det som er godt uten å være redd for noe som helst.