Römer 11 | En Levende Bok Nya Levande Bibeln

Römer 11 | En Levende Bok

Har Gud forlatt Israels folk?

1 Nå spør jeg derfor: Har Gud helt støtt bort folket sitt, israelittene*? Nei, slett ikke! Jeg er jo selv israelitt, en etterkommer av Abraham og tilhører Benjamins stamme. 2 Nei, Gud har ikke støtt dem bort, han som en gang valgte dem ut til sitt eget folk. Husker dere ikke det som står i Skriften* om profeten Elia? Han anklaget Israels folk for Gud og sa: 3 ”Herre, de har drept profetene som bar fram budskapet ditt, og de har revet ned alterene dine. Jeg er den eneste profeten som er igjen, og nå vil de også drepe meg.”* 4 Hva svarte da Gud? Jo, han sa: ”Det finnes 7 000 personer som ikke har tilbedt Baal*, og de har jeg bevart som mine.”* 5 På samme måten har Gud i sin godhet innbudt Israels folk til å tilhøre ham. En liten del har takket ja. 6 Dersom de tilhører Gud på grunn av innbydelsen, da har det jo ikke noe med deres gode gjerninger å gjøre. Dersom de hadde fortjent dette, ville det jo ikke vært noe som Gud i sin godhet hadde gjort. 7 Altså, det som Israels folk søkte etter med stor iver, å bli skyldfri innfor Gud, det oppnådde de aldri. Denne friheten fra skyld ble i stedet gitt til den lille gruppen som har takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. De andre ble døve og blinde for det Gud ville. 8 Det står i Skriften: ”Gud gjorde personligheten deres avstumpet. Helt til denne dag har han hindret øynene deres fra å se og ørene deres fra å høre.”* 9 Kong David skriver om dette: ”La festene deres blir en felle, slik at de faller for fristelsene og blir straffet. 10 La øynene deres bli forblindet, slik at de ikke kan se. La ryggene deres bli krummet under framtidens byrder.”* 11 Nå spør jeg på nytt: Det at folket som Gud utvalgte, syndet mot ham, betyr det at de skal gå til grunne for alltid? Nei, slett ikke! Men etter som israelittene syndet mot Gud, har frelsen også nådd andre folk, og nå er israelittene misunnelige på disse folkene. 12 Om nå hele verden fikk del i Guds rikdom fordi israelittene syndet, ja, om deres tragiske tabbe ble til andre folks lykke, hvor mye større rikdom skal ikke da verden få oppleve når hele Israels folk tar imot Guds frelse.

Frelse for folk som ikke er jøder

13 Nå henvender jeg meg til dere som ikke er jøder: Gud har valgt meg ut til å være en spesiell utsending for folk som ikke er jøder, og jeg er stolt over oppgaven min. 14 Kanske jeg gjennom denne stoltheten kan få mitt eget folk til å lengte etter det som de egentlig allerede skulle ha, slik at i det minste noen blir frelst. 15 Da Gud støtte bort Israels folk, innebar det at resten av verden ble forsonet med Gud og framsto som hans venner. Hvor herlig skal det ikke da bli når Gud for andre gangen aksepterer Israels folk. Det skal bli som når døde får liv! 16 Jødene tilhører egentlig Gud, etter som forfedrene deres, Abraham, Isak og Jakob*, gjorde det. Det står i Skriften*, at dersom den første biten med gjær bli ofret til Gud, da er det et symbol på at hele deigen tilhører Gud.* Og om røttene til et tre tilhører Gud, da tilhører også grenene Gud. 17 Israels folk er som et plantet oliventre, der noen av grenene har blitt brukket av. Du som ikke er jøde, er som grenen fra et vilt oliventre. Du har blitt podet inn på den ekte stammen i stedet for de grenene som var brukket av. Derfor får du nå også del i sevjen som stiger opp fra roten av treet. 18 Men for all del, ikke begynn å skryte over at du har blitt plassert der i stedet for grenene som ble brukket av. Husk på at du bare er en gren som er podet inn. Det er roten som holder deg oppe og ikke tvert om. 19 Nå tenker kanskje noen som så: ”Men disse grenene ble jo brukket av for å gi plass til meg.” 20 Det er sant. Men glem ikke at de ble brukket av fordi de ikke trodde på det Gud sa. Du har fått plassen fordi du tror på Guds budskap! Vær ikke hovmodig, men ta deg i vare! 21 Dersom Gud til og med straffer de ekte grenene, da vil han også straffe deg. 22 Legg merke til at Gud er både god og streng samtidig. Han er streng mot dem som synder mot ham, men han er god mot deg så lenge du innser at det er hans godhet som frelser deg. I motsatt tilfelle vil han skjære bort deg også. 23 Dersom en jøde begynner tro på Guds budskap om frelse, da kommer Gud til å pode ham tilbake på treet. Det har han makt til å gjøre. 24 Dersom Gud var villig å ta imot dere, som er grenene fra et vilt oliventre, og mot naturens orden pode dere inn i et plantet oliventre, hvor mye lettere er det ikke da for ham å pode inn de ekte grenene igjen.

Gud viser nåde mot alle

25 Kjære søsken, jeg vil at dere skal kjenne til denne sannhet som Gud først nå har avslørt, slik at dere ikke blir innbilske og tror at dere selv er best i alt. Noen av jødene nekter å tro, og slik kommer det til å være til alle som ikke er jøder, har fått mulighet til å komme til Kristus. 26 Senere skal hele Israels folk bli frelst. Det står i Skriften*: ”Redningsmannen skal komme fra Jerusalem*. Han skal ta bort all ondskap fra Israels folk*. 27 Og jeg inngår en pakt der jeg lover å ta bort syndene deres.”* 28 Vi kan se på jødene på to forskjellige måter: De er Guds fiender, etter som de nekter å ta imot Guds budskap om frelse. Takket være dette ble dere frelst. Samtidig er jødene Guds utvalgte og elskede folk, takket være de løftene forfedrene fikk av Gud. 29 Dersom Gud gir oss noe godt eller innbyr oss til å være hans, da angrer han seg aldri og trekker innbydelsen tilbake. 30 Før var det dere som var opprørske mot Gud, men da jødene nektet å ta imot den nåde Gud ville vise, ga han den i stedet til dere. 31 Nå er det jødene som er opprørske mot Gud, men Gud kan vise nåde også mot dem, etter som han allerede har vist dere sin nåde. 32 Gud lot alle mennesker bli fanget i sin egen opprørske innstilling for at han kunne vise nåde mot alle. 33 Hvilken fantastisk Gud vi har! Han vet alt, kan alt og eier alt! Hvem kan fatte og forstå hans beslutning og plan? 34 Som det står i Skriften: ”Hvem kjenner til hvordan Herren tenker? Hvem vet nok til å gi ham råd? 35 Hvem kan gi noe til Gud, slik at han blir tvunget til å betale tilbake?*” 36 Alt kommer jo fra Gud. Alt er skapt av ham og finnes til for å ære ham. Æren er for evig hans. Ja, dette er sant!*

En Levende Bok TM: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988, 2005 by Biblica, Inc. Used with permission. All rights reserved worldwide. “Biblica”, “International Bible Society” and the Biblica Logo are trademarks registered in the United States Patent and Trademark Office by Biblica, Inc. Used with permission.

Nya Levande Bibeln

Har Gud övergett Israels folk?

1 Så nu frågar jag: har Gud då helt stött bort sitt folk, israeliterna*? Nej, inte alls! Jag är ju själv israelit, en ättling till Abraham och medlem av Benjamins stam. 2 Nej, Gud har inte stött bort dem som han en gång utsåg till sitt eget folk. Kommer ni inte ihåg vad det står i Skriften* om profeten Elia? Han anklagade Israels folk inför Gud och sa: 3 ”Herre, de har dödat de profeter som framförde dina budskap, och har rivit ner dina altaren. Jag är den enda profeten som är kvar, och nu vill de döda mig också.”* 4 Men vad svarade Gud honom? Jo, han sa: ”Det finns 7 000 personer som inte har tillbett Baals* bild, och dem har jag sparat åt mig.”* 5 På samma sätt har Gud nu i sin godhet inbjudit Israels folk att få tillhöra honom, och en liten del har tackat ja. 6 Men om de tillhör Gud på grund av hans inbjudan, då har det ju inget med deras goda gärningar att göra. Om de hade förtjänat det, skulle det ju inte vara något som Gud i sin godhet hade gjort. 7 Alltså, det som Israels folk sökte så ivrigt efter, att bli skuldfria inför Gud, det uppnådde de aldrig. Denna skuldfrihet gavs istället åt den lilla grupp som har tackat ja till Guds inbjudan att få tillhöra honom. De andra blev döva och blinda för vad Gud ville. 8 Det står ju i Skriften: ”Gud gjorde deras sinnen avtrubbade. Ända till denna dag har han hindrat deras ögon från att se och deras öron från att höra.”* 9 Och kung David skriver om dem: ”Låt deras fester blir en fälla för dem, så att de faller för frestelserna och straffas. 10 Låt deras ögon bli förblindade, så att de inte kan se, och deras ryggar krökas under problem för all framtid.”* 11 Så nu frågar jag igen: att Guds utvalda folk syndade mot Gud, innebär det att de ska gå under för alltid? Nej, inte alls! Men eftersom israeliterna syndade mot Gud, har räddningen nått även andra folk, och nu är israeliterna avundsjuka på dessa människor. 12 Och om nu hela världen fick del av Guds rikedomar, därför att israeliterna syndade, ja, om deras misslyckande blev andra folks lycka, hur mycket större rikedom ska då inte världen få uppleva när hela Israels folk tar emot Guds räddning.

Räddning för icke-judiska folk

13 Nu talar jag till er som inte är judar: Gud har utsett mig till att vara ett speciellt sändebud till icke-judiska folk, och jag är mycket stolt över min uppgift. 14 Kanske kan jag genom denna stolthet få mitt eget folk att längta efter det som ni redan har, så att åtminstone några av dem blir räddade. 15 När Gud stötte bort Israels folk, innebar det att resten av världen försonades med Gud och blev hans vänner. Hur underbart ska det då inte bli när Gud för andra gången accepterar Israels folk. Det ska bli som när döda får liv igen! 16 Judarna tillhör egentligen Gud, eftersom deras förfäder, Abraham, Isak och Jakob*, gjorde det. Det står ju i Skriften*, att om den första degbiten offras till Gud, så är det en symbol för att hela degen tillhör Gud.* Och om rötterna till ett träd tillhör Gud, så tillhör också grenarna Gud. 17 Israels folk är som ett planterat olivträd, där några av grenarna har brutits av. Du som inte är jude är som en gren från ett vilt olivträd, och du har blivit inympad på den äkta stammen istället för de andra grenarna. Därför får du nu också del av saven som stiger upp ifrån trädets rot. 18 Men börja för den skull inte skryta över att du har placerats där istället för de grenar som bröts av. Kom ihåg att du bara är en inympad gren, och att det är roten som bär upp dig och inte tvärtom. 19 Nu kanske någon tänker: ”Men de där grenarna bröts ju av för att lämna plats åt mig.” 20 Det är sant. Men glöm inte bort att de bröts av därför att de inte trodde på det Gud sa, och att du är där därför att du tror på Guds budskap! Var inte högfärdig, utan passa dig noga! 21 Om Gud till och med straffade de äkta grenarna, så kommer han också att straffa dig. 22 Lägg märke till att Gud är både god och sträng samtidigt. Han var sträng mot dem som syndade mot honom, men han är god mot dig så länge du inser att det är hans godhet som räddar dig. I annat fall kommer han att skära bort dig också. 23 Men om en jude börjar tro på Guds budskap om räddning, så kommer Gud att ympa honom tillbaka in i trädet, för det har han makt att göra. 24 Om Gud var villig att ta emot er, som är grenar från ett vilt olivträd, och mot naturens ordning ympa in er på ett planterat olivträd, hur mycket lättare är det då inte för honom att ympa in de äkta grenarna igen.

Gud visar nåd mot alla

25 Kära syskon, jag vill att ni ska känna till denna sanning som Gud först nu har avslöjat, så att ni inte inbillar er att ni själva vet allt. Några av judarna vägrar att tro, och så kommer det att vara tills alla icke-judar har fått möjlighet att komma till Kristus. 26 Men sedan ska hela Israels folk bli räddat. Det står ju i Skriften*: ”Befriaren ska komma från Jerusalem*, och han ska ta bort all ondska från Israels folk*. 27 Och jag ingår ett förbund med dem, där jag lovar att ta bort deras synder.”* 28 Man kan se på judarna på två olika sätt: De är Guds fiender, eftersom de vägrar att ta emot Guds budskap om räddning. Men tack vare detta blev ni räddade. Samtidigt är de Guds utvalda folk och hans älskade, tack vare de löften deras förfäder fick av Gud. 29 Om Gud ger oss något gott, eller inbjuder oss att tillhöra honom, så ångrar han sig inte och tar det tillbaka. 30 Förut var det ni som var upproriska mot Gud, men när judarna vägrade att ta emot den nåd Gud ville visa dem, gav han den till er istället. 31 Nu är det judarna som är upproriska mot Gud, men Gud kan visa nåd också mot dem, eftersom han redan har visat er nåd. 32 Gud lät alla människor bli fångade i sin egen upproriskhet, för att han skulle kunna visa nåd mot alla. 33 Vilken fantastisk Gud vi har! Han vet allt, kan allt och äger allt! Vem kan någonsin förstå hans beslut och hans planer? 34 Som det står i Skriften: ”Vem känner till hur Herren tänker? Vem vet tillräckligt för att ge honom råd? 35 Vem kan ge något till Gud, så att han blir tvungen att betala tillbaka?*” 36 Allt kommer ju från Gud. Allt är skapat av honom och finns till för att ära honom. Hans är äran för evigt. Ja, det är sant!*