1Herren Jesus valgte seg nå ut 72 disipler*. Han sendte dem i forveien, to og to, til alle de stedene og byene som han seinere planla å besøke.2Før de ga seg av sted, sa han: ”Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor om at den som har ansvaret for å høste inn avlingen, må sende ut flere arbeidere på feltet.3Gå nå, og husk at jeg sender dere som lam inn blant ulver.4Ta ikke med dere noen penger, ingen veske og ingen ekstra sko. Ta vel vare på tiden og ikke stans underveis for å prate.5Når dere kommer inn i et hus, så skal dere først ønske familien fred fra Gud.6Om de da fortjener å få del i Guds fred, da vil Gud gi av sin fred. Dersom de ikke fortjener det, da får dere selv beholde den freden dere ønsket dem.7Bli værende i dette hjemmet og la dem by dere på mat. Dere skal ikke nøle når noen viser dere gjestfrihet, for arbeideren er verd lønnen sin. Ikke flytt fra hus til hus.8Når dere kommer inn i en by og folket hilser dere velkommen, skal dere takke ja når de byr dere på mat.9Helbred de syke og si til folket: ’Gud har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.*’10Dersom dere kommer til en by der de ikke vil ta imot dere, da gå ut på gatene og si:11’Dere har dømt dere selv. Til og med støvet fra gatene deres vil vi riste av føttene våre. En sak skal dere ha klart for dere, og det er at Gud har kommet for å gjøre menneskene til sitt eget folk.’ ”12”Jeg forsikrer dere”, fortsatte Jesus, ”at til og med byen Sodoma* skal slippe billigere unna på dommens dag enn disse stedene som ikke vil hilse dere velkommen.13Ja, hvor fryktelig skal det ikke bli for dem som bor i Korasin og Betsaida! For dersom de miraklene som jeg har gjort hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon*, da hadde menneskene der angret syndene sine og vendt om til Gud for lenge siden.14Jeg forsikrer dere at på dommens dag skal både Tyrus og Sidon få en mildere straff enn dere!15Og dere, innbyggerne i Kapernaum, tror dere at dere skal bli opphøyd til himmelen? Nei, ned til helvete skal dere bli styrtet.”16Så sa han til disiplene: ”Den som hører på dere, han hører på meg, og den som avviser dere, han avviser meg. Men den som avviser meg, han avviser Gud, etter som Gud har sendt meg.”
De 72 disiplene kommer tilbake
17Da de 72 disiplene seinere kom tilbake, kunne de med glede fortelle: ”Herre, til og med de onde åndene var lydige mot oss når vi drev dem ut i ditt navn.”18”Ja”, sa han til dem, ”jeg så Satan falle ned fra himmelen som en lyn!19Og jeg har gitt dere makt til å trampe på slanger og skorpioner for å knuse dem,* og makt over alle fiendens krefter. Ikke noe skal kunne skade dere.20Men det viktigste er ikke at de onde åndene er lydige mot dere, man at navnene deres er skrevet opp i himmelen.*”21I samme øyeblikk ble Jesus fylt av glede gjennom Guds Hellige Ånd og sa: ”Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for dem som tror seg å være så lærde og kloke, men viser den heller for dem som er som barn. Ja, Far i himmelen, slik har du selv ordnet den saken.”22Jesus fortsatte: ”Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, med unntak av Far i himmelen, og ingen vet hvem Far i himmelen er, med unntak av Sønnen og de menneskene som Sønnen vil vise ham for.”23Så vendte han seg spesielt mot sine tolv nærmeste disipler og sa: ”Dere kan være lykkelige som har fått se og oppleve alt dette.24Jeg sier dere at mange profeter som bar fram Guds budskap*, og mange konger, har ønsket å se og høre det som dere nå får være med om, men de fikk aldri oppleve det.”
Fortellingen om den gode samaritan
25En dag kom en skriftlærd* for å teste Jesus ved å stille spørsmål. Han sa: ”Mester, hva skal et menneske gjøre for å få evig liv?”26Jesus svarte: ”Hva sier Moseloven* om dette? Hva lærer budene?”27Mannen svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din kraft og av hele din forstand’, og: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’ ”*28”Det er riktig!” sa Jesus. ”Gjør det så skal du få leve!”29Men mannen, som gjerne ville vise hvor nøye han var med å følge Guds vilje, spurte Jesus: ”Hvem skal egentlig bli regnet som mine medmennesker?”30Da svarte Jesus med en fortelling. Han sa: ”En jøde, som var på vei fra Jerusalem til Jeriko, ble overfalt av ransmenn. De slet av han klærne, mishandlet ham og dro fra ham halvdød.31Tilfeldigvis kom en prest forbi. Da han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe.32Etter en stund kom en tempeltjener til åstedet. Han gjorde akkurat det samme som presten. Til tross for at han så mannen ligge der, gikk han bare videre uten å hjelpe.33Da kom en samaritan*. Han var også på reise, og da han så mannen som var mishandlet, ble han fylt av medfølelse.34Samaritanen gikk fram til den skadde, slo olje og vin over sårene og forbandt skadene. Så løftet han mannen opp på sitt esel og førte ham til en vertshus der han våket over ham hele natten.35Neste dag, da han måtte reise videre fra vertshuset, betalte han verten et beløp som tilsvarer lønn for to dager, og sa: ’Vær så snill og ta hånd om mannen, og om regningen blir større enn dette, skal jeg betale resten når jeg kommer tilbake.’ ”36Jesus spurte den skriftlærde: ”Hvem av disse tre mener du oppførte seg som et sant medmenneske mot mannen som var blitt mishandlet?”37”Den som viste medfølelse naturligvis”, svarte den skriftlærde. Da sa Jesus: ”Nettopp! Gå av sted og gjør det samme, du også.”
Jesus besøker Maria og Marta
38Da Jesus og disiplene fortsatte reisen sin mot Jerusalem, kom de til en by der de ble invitert hjem til en kvinne som het Marta.39Marta hadde en søster som het Maria, og hun slo seg straks ned på gulvet og lyttet til det Herren Jesus hadde å si.40Marta var stresset og tenkte mest på det hun skulle servere gjestene. Derfor gikk hun fram til Jesus og sa: ”Herre, er det ikke urettferdig at min søster bare setter seg ned og hører mens jeg må gjøre alt arbeidet selv? Si til henne at hun skal komme og hjelpe meg.”41Men Herren sa til henne: ”Kjære Marta, du har så mange og store bekymringer for alt mulig!42Men egentlig finnes det bare en sak som virkelig er viktig, og Maria har oppdaget hva dette gjelder. Den delen har jeg ikke tenkt å ta fra henne.”
Nya Levande Bibeln
Jesus sänder ut 72 efterföljare
1Herren Jesus utsåg nu ytterligare 72 efterföljare*, som han skickade i förväg, två och två, till alla städer och byar som han senare tänkte besöka.2Innan de gav sig iväg, sa han till dem: ”Skörden är stor, men arbetarna är få. Be därför den som har ansvaret för skördearbetet att han skickar ut fler arbetare på fälten.3Gå nu, och kom ihåg att jag sänder er som lamm in bland vargar.4Ta inte med er några pengar, ingen väska och inga extra skor. Och ta väl vara på tiden, stanna inte på vägen för att prata.5När ni kommer in i ett hus så börja med att önska familjen frid ifrån Gud.6Om de då är värda att få del av Guds frid, ska han ge dem av sin frid. Annars får ni själva behålla det ni önskade dem.7Stanna sedan i det huset och låt dem bjuda er på mat. Tveka inte när man visar er gästfrihet, för arbetaren är värd sin lön. Flytta inte från hus till hus.8När ni kommer in i en stad där man välkomnar er, så tacka ja när man bjuder er på mat,9bota de sjuka och säg till folket: ’Gud har kommit för att rädda människor och göra dem till sitt eget folk.*’10Men om ni kommer till en stad där man inte vill ta emot er, så gå ut på gatorna och säg:11’Ni har dömt er själva. Till och med dammet från era gator vill vi skaka av våra fötter. Men en sak ska ni ha klart för er, och det är att Gud har kommit för att göra människor till sitt eget folk.’ ”12”Jag försäkrar er”, fortsatte Jesus, ”att till och med staden Sodom* ska slippa lindrigare undan på domens dag än dessa städer som inte välkomnar er.13Ja, hur fruktansvärt ska det inte bli för er som bor i Korasin och Betsaida! För om de under jag gjorde hos er hade gjorts i Tyros och Sidon*, hade människorna där ångrat sin synd och vänt om till Gud för länge sedan.14Jag försäkrar er, att på domens dag ska både Tyros och Sidon få ett lindrigare straff än ni!15Och ni, Kafarnaums invånare, tror ni att ni ska bli upphöjda till himlen? Nej, ner till helvetet ska ni störtas.”16Sedan sa han till sina efterföljare: ”Den som lyssnar till er, han lyssnar till mig, och den som avvisar er, han avvisar mig. Men den som avvisar mig, han avvisar Gud, eftersom Gud har sänt mig.”
De 72 efterföljarna kommer tillbaka
17När de 72 efterföljarna sedan kom tillbaka, kunde de glada berätta: ”Herre, till och med de onda andarna lyder oss när vi driver ut dem i ditt namn.”18”Ja”, sa han till dem, ”jag såg Satan falla ner från himlen som en blixt!19Och jag har gett er makt att trampa på ormar och skorpioner ochkrossa dem,* och makt över fiendens alla styrkor. Inget ska skada er.20Men det viktigaste är inte att de onda andarna lyder er, utan att era namn är skrivna i himlen.*”21Och i samma stund fylldes Jesus av glädje genom Guds heliga Ande och sa: ”Jag tackar dig Far, du som är Herre över himlen och jorden, för att du gömmer sanningen för dem som tror sig vara lärda och kloka, men visar den för dem som är som barn. Ja, Far, så har du bestämt.”22Jesus fortsatte: ”Min Far har överlämnat allt åt mig. Ingen vet vem Sonen är, utom Fadern, och ingen vet vem Fadern är, utom Sonen och de människor som Sonen vill visa honom för.”23Sedan vände han sig särskilt till sina tolv närmaste efterföljare och sa: ”Ni kan vara lyckliga som har fått se och uppleva allt detta.24Jag säger er, att många profeter som framförde Guds budskap*, och många kungar, har velat se och höra det som ni nu får vara med om, men de fick aldrig göra det.”
Berättelsen om den goda samariern
25En dag kom en laglärd* för att sätta dit Jesus genom en fråga. Han sa: ”Mästare, vad ska en människa göra för att få evigt liv?”26Jesus svarade: ”Vad säger Moses lag* om detta? Hur låter budorden?”27Mannen svarade: ” ’Du ska älska Herren, din Gud, av hela ditt hjärta, av hela din själ, av hela din kraft och av hela ditt förstånd’, och: ’Du ska älska din medmänniska som dig själv.’ ”*28”Det är riktigt!” sa Jesus till honom. ”Gör det så ska du få leva!”29Men mannen, som gärna ville visa hur noga han var med att följa Guds vilja, frågade Jesus: ”Vem ska egentligen räknas som min medmänniska?”30Då svarade Jesus med en berättelse. Han sa: ”En jude, som var på väg från Jerusalem till Jeriko, blev överfallen av banditer. De slet av honom kläderna och misshandlade honom och lämnade honom där halvdöd.31Då råkade en judisk präst komma förbi. Men när han såg mannen ligga där gick han bara åt sidan och fortsatte att gå.32Efter en stund kom en tempeltjänare till platsen, och han gjorde precis likadant. Trots att han såg mannen ligga där, gick han bara åt sidan och fortsatte att gå.33Då kom en samarier*, som också var på resa, och när han såg den misshandlade mannen fylldes han av medlidande.34Samariern gick fram till honom, hällde olja och vin på såren och förband dem. Sedan lyfte han upp mannen på sin åsna och förde honom till ett värdshus, där han vakade över honom hela natten.35Nästa dag, när han måste resa vidare, betalade han värdshusvärden två dagslöner och sa: ’Var snäll och ta hand om mannen, och om räkningen går på mer än det här, så ska jag betala resten när jag kommer tillbaka.’ ”36Sedan frågade Jesus den laglärde: ”Vilken av dessa tre tycker du betedde sig som en sann medmänniska mot den misshandlade mannen?”37”Den som visade medlidande naturligtvis”, svarade den laglärde. Då sa Jesus: ”Just det. Gå iväg och gör likadant, du också.”
Jesus besöker Maria och Marta
38När Jesus och hans efterföljare fortsatte sin vandring mot Jerusalem, kom de till en by, där de blev inbjudna av en kvinna som hette Marta.39Marta hade en syster som hette Maria, som genast slog sig ner på golvet och lyssnade till vad Herren Jesus hade att säga.40Men Marta var stressad och tänkte mest på vad hon skulle ge gästerna. Därför gick hon fram till Jesus och sa: ”Herre, är det inte orättvist att min syster bara sitter där, medan jag måste göra allt arbete själv? Säg till henne att hon kommer och hjälper mig.”41Men Herren sa till henne: ”Kära Marta, du har så mycket bekymmer, och oroar dig för så mycket!42Men egentligen finns det bara en sak som är riktigt viktig. Maria har upptäckt vad det är, och jag tänker inte ta det ifrån henne.”
Diese Website verwendet Cookies, um Ihnen die bestmögliche Nutzererfahrung bieten zu können.