1Seks dager før påskefeiringen begynte, kom Jesus tilbake til Betania der Lasarus bodde. Lasarus var mannen som Jesus hadde vekket opp fra de døde.2Det ble ordnet med et festmåltid til ære for Jesus. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som spiste sammen med Jesus ved bordet.3Da tok Maria en flaske* aromatisk, kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus og tørket med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften fra oljen.4Judas Iskariot, den av disiplene som seinere skulle forråde Jesus, sa da:5”Denne oljen var jo nesten verd like mye som lønnen for et helt år. Hvorfor solgte hun den heller ikke i stedet og ga pengene til de fattige?”6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han var kasserer for den felles pengebeholdningen Jesus og disiplene hadde, og han brukte å underslå penger fra den.7Jesus svarte: ”La henne være i fred! Hun sparte denne oljen slik at den kunne bli brukt som forberedelse for begravelsen min.8De fattige vil dere alltid ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha iblant dere særlig lenge til.”9Da folket fikk høre at Jesus var der, kom de for å treffe ham. Noen kom også for å se Lasarus, mannen som han hadde vekt opp fra de døde.10Øversteprestene bestemte seg da for å drepe Lasarus også,11etter som flere og flere jøder tok avstand fra lederne og i stedet begynte å tro på Jesus.
Jesus rir inn i Jerusalem på et esel
12Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske,13tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing, ”Vi hyller deg!* Vi ærer deg som er sendt av Herren,* du som er Israels konge!”14Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften*:15”Vær ikke redde, dere Jerusalems innbyggere*. Se, deres konge kommer til dere, ridende på en eselfole.”*16Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.17Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort.18Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.19Fariseerne* sa til hverandre: ”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”
Jesus forklarer hvorfor han må dø
20Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere.21De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa: ”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.”22Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.23Jesus svarte: ”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen*, skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen.24Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange.25Den som elsker livet sitt mer enn noe annet, vil miste det, men den som er villig til å miste livet sitt, skal redde det og få evig liv.26Dersom noen vil ha meg til Herre, da må han følge meg. Tjenerne mine må være der jeg er. Den som har meg til Herre, skal bli æret av min Far i himmelen.27I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be: ’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet.28Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!” Da hørte de en stemme fra himmelen som sa: ”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.”29Da folket som sto rundt hørte stemmen, trodde de at det var torden, mens andre sa at det måtte være en engel som hadde snakket til ham.30Jesus sa: ”Stemmen ble hørt for deres skyld, ikke for min.31Tiden er nå kommet da denne verden skal bli dømt, for nå skal Satan, som er høvding i denne verden, bli overvunnet.32Når jeg har blitt løftet opp* fra jorden, skal jeg dra alle til meg.”33Dette sa han for å gjøre det klart for alle hvordan han skulle dø.34”Skal du dø?” protesterte folket. ”Vi har lært at det står i Skriften* at Messias, den lovede kongen, skal leve i evighet. Dersom du nå er Messias, Menneskesønnen som det står om i Skriften, hvorfor må du da bli løftet opp? Er det en annen Menneskesønn du snakker om?”35Jesus svarte: ”Mitt lys vil bare lyse for dere en kort tid til. Gå i mitt lys mens dere kan, slik at ikke mørket får makt over livet deres. Den som går i mørket, går seg vill.36Tro på meg som er lyset mens dere fortsatt har sjansen til det, da vil dere bli barn av lyset.” Da Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg.
Folket vil ikke tro på Jesus
37Til tross for alle miraklene Jesus hadde gjort, var det mange blant folket som ikke trodde at han var sendt av Gud.38Dette faktum bekreftet forutsigelsen som Gud lot profeten Jesaja uttale om Jesus: ”Herre, hvem trodde på det vi fikk høre, og for hvem har Herren vist makten sin til å frelse?”*39Folket kunne helt enkelt ikke tro, for Jesaja hadde også fortalt:40”Gud har forblindet øynene deres, slik at de ikke kan se, og har gjort hjertene deres harde og likegyldige, slik at de ikke kan forstå. Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet.”*41Dette kunne Jesaja si etter som Gud lot ham se den herlighet Jesus hadde i himmelen, og det var om Jesus han skrev.42Likevel var det mange, til og med i Det jødiske rådet*, som trodde at Jesus var sendt av Gud. De våget bare ikke å bekjenne det åpent, etter som de var redde at fariseerne* skulle ekskludere dem fra Den jødiske menigheten.43De ville heller bli akseptert av mennesker enn av Gud.44Jesus ropte til folket: ”Dersom dere tror på meg, da tror dere i virkeligheten på ham som har sendt meg.45Den som ser meg, han ser også ham som har sendt meg.46Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.47Om noen hører min lære og ikke vil å følge den, da dømmer ikke jeg ham. Jeg er ikke kommet for å dømme menneskene, men for å frelse.48Nei, den som nekter å tro på meg og ikke tar imot budskapet mitt, han skal bli dømt av de sannhetene jeg har undervist om når dagen kommer og Gud dømmer alle.49Det jeg taler, er ikke mine egne tanker, men kommer fra min Far i himmelen. Han som har sendt meg, har bestemt det jeg skal si til dere.50Jeg vet at budskapet hans gir evig liv. Derfor forteller jeg det han vil at jeg skal si dere.”
Nya Levande Bibeln
Maria i Betania smörjer Jesus fötter med dyrbar olja
1Sex dagar innan påskfirandet började kom Jesus tillbaka till Betania, där Lasaros bodde, mannen som Jesus hade uppväckt från de döda.2Man ordnade därför en festmåltid till Jesus ära. Marta serverade, och Lasaros var en av dem som åt tillsammans med Jesus vid bordet.3Då tog Maria en flaska* välluktande, dyrbar nardusolja och smorde Jesus fötter och torkade dem med sitt hår. Och hela huset fylldes av doften från oljan.4Men Judas Iskariot, den av Jesus efterföljare som senare skulle förråda honom, sa då:5”Den där oljan var ju värd nästan en årslön. Varför sålde man den inte istället och gav pengarna till de fattiga?”6Detta sa han inte för att han brydde sig om de fattiga, utan därför att han var en tjuv. Han skötte om den gemensamma kassa som Jesus och hans efterföljare hade, och han brukade ofta ta pengar därifrån.7Men Jesus svarade: ”Lämna henne ifred! Hon sparade den här oljan så att den kunde användas inför min begravning.8De fattiga kommer ni alltid att ha ibland er, men mig kommer ni inte att ha hos er så länge till.”9När allt folket fick höra att Jesus var där, kom de dit för att träffa honom. Men de kom också för att se Lasaros, mannen som han hade uppväckt från de döda.10Och översteprästerna bestämde sig då för att döda Lasaros också,11eftersom fler och fler judar lämnade dem och istället började tro på Jesus.
Jesus rider in i Jerusalem på en åsna
12Nästa dag spreds nyheten över hela Jerusalem att Jesus var på väg in till staden. Och en stor folkmassa som kommit för att fira påsk13tog palmkvistar och gick ut på vägen för att möta honom. De ropade: ”Vi hyllar dig!*Vi ärar dig som är sänd av Herren,* du som är Israels kung!”14Jesus fick tag på en ung åsna och satte sig på den och red iväg mot staden, precis som Gud förutsagt i Skriften*:15”Var inte rädda, ni Jerusalems invånare*. Se, er kung kommer till er, ridande på ett åsneföl.”*16Jesus efterföljare förstod inte just då att det som Gud förutsagt om Jesus i Skriften blev verklighet genom allt detta. Men när Jesus hade återvänt till sin härlighet i himlen kom de ihåg vad Gud sagt.17Alla de som hade varit med när Jesus uppväckte Lasaros från de döda hade berättat för folket vad Jesus hade gjort,18och detta fantastiska under var den främsta orsaken till att så många gick ut för att möta honom.19Men fariseerna* sa till varandra: ”Ingenting hjälper! Varenda människa följer ju efter honom!”
Jesus förklarar varför han måste dö
20Bland dem som hade kommit till Jerusalem för att fira påsk fanns det också några greker.21De kom till Filippos, han som var från Betsaida i Galileen, och sa: ”Min herre, vi skulle vilja träffa Jesus.”22Filippos gick då och talade om detta för Andreas, och tillsammans gick de och berättade det för Jesus.23Men Jesus svarade dem: ”Den tid har nu kommit som Gud bestämt, då jag, Människosonen*, ska återvända till min härlighet i himlen.24Sanningen är, att jag måste dö precis som ett vetekorn dör när det faller i jorden. Om vetekornet inte dör förblir det ett ensamt korn, men om det dör ger det en stor skörd. På samma sätt ska min död ge liv till många.25Den som älskar sitt liv mer än något annat ska förlora det, men den som är villig att mista sitt liv, han ska rädda det och få evigt liv.26Om någon vill ha mig till Herre, så måste han följa mig, för mina tjänare måste vara där jag är. Den som har mig till Herre ska bli ärad av min Far i himlen.27Just nu är jag fylld av ångest. Men jag kan ju inte be: ’Far i himlen, rädda mig från den fruktansvärda stund som väntar mig’. Det är ju för den stunden jag har kommit.28Far i himlen, se till att du blir upphöjd och ärad!”Då hördes en röst från himlen som sa: ”Genom dina under är jag redan upphöjd och ärad, och jag ska bli det igen genom din död och uppståndelse.”29När folket som stod där hörde rösten trodde en del att det var åskan, medan andra sa att en ängel hade talat till honom.30Men Jesus sa: ”Rösten hördes för er skull, inte för min.31Tiden har nu kommit då den här världen ska dömas, för nu ska Satan, den här världens härskare, besegras.32Och när jag har lyfts upp* från jorden ska jag dra alla till mig.”33Detta sa han för att göra klart för dem hur han skulle dö.34”Ska du dö?” protesterade folket. ”Vi har fått lära oss att det står i Skriften* att Messias, den utlovade kungen, ska leva i evighet. Om du nu är Messias, Människosonen som det står om i Skriften, varför måste du då lyftas upp? Är det en annan Människoson du talar om?”35Jesus svarade: ”Mitt ljus ska lysa för er bara en kort tid till. Vandra i mitt ljus medan ni kan, så att inte mörkret får makt över era liv. Den som vandrar i mörker går vilse.36Tro på mig som är ljuset, medan ni fortfarande har chansen, så ska ni bli människor som lever i ljuset.” Och sedan Jesus hade sagt detta gick han bort och gömde sig för dem.
Folket vill inte tro på Jesus
37Trots alla under Jesus hade gjort var det många bland folket som inte trodde att han var sänd av Gud.38Och genom detta blev det budskap verklighet som Gud lät profeten Jesaja framföra om Jesus: ”Herre, vem trodde på det vi fick höra, och för vem har Herren visat sin makt att rädda?”*39Folket kunde helt enkelt inte tro, för Jesaja fick också säga:40”Gud har förblindat deras ögon, så att de inte kan se, och har gjort deras hjärtan hårda och likgiltiga, så att de inte kan förstå. Därför kan de inte vända om till mig och bli botade.”*41Detta kunde Jesaja säga, eftersom Gud lät honom se den härlighet Jesus hade i himlen, och det var om Jesus han talade.42Ändå fanns det många, till och med i det judiska rådet*, som trodde att Jesus var sänd av Gud, men de vågade inte erkänna det öppet, eftersom de var rädda att fariseerna* skulle utesluta dem ur den judiska församlingen.43De ville hellre bli accepterade av människor än av Gud.44Jesus ropade till folket: ”Om ni tror på mig, så tror ni i själva verket på honom som har sänt mig,45för den som ser mig, han ser honom som har sänt mig.46Jag har kommit som ett ljus hit till världen, för att ingen som tror på mig ska bli kvar i mörker.47Om någon hör mig undervisa och inte vill följa det jag säger, så dömer inte jag honom, för jag har inte kommit för att döma människorna, utan för att rädda dem.48Nej, den som vägrar att tro på mig och inte tar emot mitt budskap, han ska dömas av de sanningar jag har undervisat om, den dag Gud dömer alla människor.49Det jag talar är inte mina egna tankar, utan min Far i himlen, som har sänt mig, har bestämt vad jag ska säga till er.50Jag vet att hans budskap ger evigt liv. Därför säger jag det som han vill att jag ska säga.”
Diese Website verwendet Cookies, um Ihnen die bestmögliche Nutzererfahrung bieten zu können.