1.Korinther 14 | En Levende Bok Nya Levande Bibeln

1.Korinther 14 | En Levende Bok

Budskapet fra Gud er viktigere enn å snakke i fremmede språk

1 Be altså at Gud må hjelpe dere til å elske andre mennesker. Be også om at han gir dere de evnene som trengs i menigheten, helst evnene til å bringe fram budskap fra ham. 2 Den som snakker i et ukjent språk, snakker ikke til menneskene, men til Gud. Ingen mennesker forstår det han sier, etter som Guds Ånd lar ham snakke i gåter.* 3 Den som bringer fram budskap fra Gud, snakker til menneskene, ordene hans styrker troen til andre gjennom advarsel eller oppmuntring. 4 Den som snakker et ukjent språk, blir selv styrket i troen på Jesus, men den som bringer budskap fra Gud, hjelper hele menigheten til å få en sterkere tro. 5 Jeg vil at dere alle skal snakke fremmede språk, men jeg vil enda mer at dere bringer forskjellige budskap fra Gud. Det å kunne holde fram et budskap fra Gud med hjelp av Guds Ånd, er nemlig viktigere enn å kunne snakke fremmede språk, dersom de ikke har fått evnen til å tyde det fremmede språket slik at troen i menigheten blir styrket. 6 Kjære søsken, tenk om jeg kom til dere og bare snakket et ukjent språk. Ville det hjelpe dere? Må jeg ikke heller fortelle om det Gud har vist meg eller om kunnskapen han har betrodd meg? Må jeg ikke heller gi dere budskap fra ham eller undervise dere? 7 La meg forklare dette med et nytt bilde: Dersom et instrument, en fløyte eller en harpe, gir fra seg uklare toner som ikke kan skilles fra hverandre, hvordan skal de da kunne høre hvilken melodi som blir spilt? 8 Dersom et signal fra trompeten er utydelig, hvordan skal da soldatene kunne gjøre seg klare til strid? 9 På samme måten er det med dere når dere snakker. Dersom tungen former uforståelige ord, hvordan skal da noen kunne forstå hva dere mener? Det blir jo bare nonsens. 10 Verden er full av språk. Alle inneholder lyder som det går an å forstå for dem som snakker språket. 11 Dersom en person snakker til meg på et språk med lyder som jeg ikke kan tyde, da står vi der som fremmede for hverandre. 12 På samme måten er det med dere når dere snakker i fremmede språk i menigheten. Når dere med iver ber om at Gud må gi dere forskjellige evner, skal dere be om slike evner som de andre i menigheten kan forstå, slik at troen kan bli styrket. 13 Den som allerede har fått evnene til å snakke i fremmede språk, skal be om at Gud gir ham evnene til å tyde det han sier. 14 Når vi snakker i et ukjent språk, forstår vi ikke selv det vi sier, etter som det er vår Ånd som ber og fornuften ikke tar del i det. 15 Hva skal vi da gjøre? Jo, vi skal be på to måter. Vi skal be med vår Ånd, men også med ord som alle forstår. Vi skal synge med vår Ånd, men også med tekster som alle forstår. 16 Dersom du takker Gud bare med din Ånd, hvordan vil personene rundt deg da kunne ta del i din takk til Gud? De forstår ikke det du sier. 17 Det er bra at du takker Gud, men det hjelper ikke de andre til å få en sterkere tro. 18 Selv er jeg takknemlig for at Gud har gitt meg evner til å snakke i fremmede språk, og jeg bruker evnene mine oftere enn noen av dere. 19 Når jeg derimot møter andre troende, vil jeg heller snakke fem ord som alle forstår og kan lære av, enn ti tusen ord i et ukjent språk. 20 Kjære søsken, vær ikke så barnslig begeistret over evnene dere har fått, at dere ikke er i stand til å bruke dem på en voksen måte. Det eneste området dere skal være barnslige og uskyldige på, er når det gjelder å gjøre det som er ondt. 21 Dere må innse at evnen til å bringe fram budskap fra Gud er viktigere enn å kunne snakke fremmede språk. Å snakke i et ukjent språk er nemlig ikke et tegn fra Gud som fører til at menneskene tror. Det står i Skriften: ” ’Jeg skal snakke til dette folket i fremmede språk og med hjelp av fremmede folks lepper. Likevel vil de nekte å høre på meg’, sier Herren.” Bringer de derimot fram et budskap fra Gud, er det et tegn som styrker troen hos mennesker som hører. 23 Tenk dere at alle er samlet og alle samtidig snakker i fremmede språk. Dersom det da kommer inn personer som ikke forstår det dere holder på med, eller noen som slett ikke tror på Jesus, da mener de selvfølgelig at dere er fullstendig fra sans og samling. 24 Dersom alle derimot har forskjellige budskap å bringe fram fra Gud, og det da kommer inn noen som ikke tror på Jesus, eller noen som ikke forstår de åndelige sannhetene, da får tilhørerne dårlig samvittighet av det de hører, og innser at de lever i synd. 25 Deres innerste tanker kommer til å bli avslørt, de kaster seg ned og tilber Gud og roper: ”Hos dere er virkelig Gud til stede.”

Regler for møter og gudstjenester hos de troende

26 Hvordan skal møtene og gudstjenestene foregå, kjære søsken? Jo, når dere kommer sammen, skal hver og en bidra med sine ulike evner: En synger, en underviser, en forteller noe som Gud har vist ham, en snakker fremmede språk, og en annen tolker det Gud vil si gjennom det fremmede språket. Målet med alt dere gjør, skal være at menigheten får en enda sterkere tro på Jesus. 27 Når dere snakker i fremmede språk i gudstjenestene skal bare to eller tre si noe hver gang, og alltid en om gangen. Dessuten må noen tyde det som blir sagt. 28 Dersom ingen av dem som er til stede, har fått evnen til å tyde, da må den som snakker fremmede språk, tie i gudstjenesten og bare snakke til Gud. 29 På samme måten må bare to eller tre holde fram budskapet fra Gud i en og samme gudstjeneste. De andre skal teste om budskapet virkelig er fra Gud. 30 Dere må snakke en om gangen. Dersom Gud åpenbarer noe for en annen i møtet, da skal den første slutte å snakke. På denne måten kan flere få anledning til å holde fram det budskapet de har fått fra Gud, og hele menigheten kan lære og bli oppmuntret. 32 Den som har fått evnen til å holde fram budskap fra Gud, har også fått evnen til å ha herredømme over det han skal si. 33 Gud liker ikke at det er uorden og rot, for han er den som skaper fred. Derfor skal heller ikke kvinnene sitte og diskutere høyt i møtene og gudstjenestene. Denne regelen følger alle menighetene der de troende kommer sammen. Kvinnene skal gjøre slik det står i Skriften*, og la mennene lede møtene. 35 Dersom de begynner å lure på noe, kan de spørre mennene sine når de kommer hjem, ettersom det ikke er akseptert at en kvinne snakker under gudstjenestens gang.* 36 Hva kommer det av at noen av dere ikke vil følge de reglene som blir praktisert i andre menigheter? Har dere rett til selv å bestemme hvordan Guds budskap skal tolkes? Hvor var det budskapet kom fra i begynnelsen? 37 Alle dere som tror at Guds Ånd har gitt dere evnene til å holde fram forskjellige budskap fra Gud, eller at dere har fått andre evner av ham, dere burde være de første til å innse at det jeg skriver til dere, er en befaling fra Herren Jesus selv. 38 Dersom noen ikke vil akseptere det som er fra Herren, skal heller ikke dere godkjenne de personene. 39 Som en konklusjon på alt dette vil jeg si, kjære søsken: Be Gud om evnene til å holde fram budskap fra ham og ikke hindre noen fra å snakke i fremmede språk. 40 Se bare til at alt skjer verdig og med orden.

En Levende Bok TM: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988, 2005 by Biblica, Inc. Used with permission. All rights reserved worldwide. “Biblica”, “International Bible Society” and the Biblica Logo are trademarks registered in the United States Patent and Trademark Office by Biblica, Inc. Used with permission.

Nya Levande Bibeln

Att framföra budskap från Gud är viktigare än att tala okända språk

1 Be alltså att Gud ska hjälpa er att älska andra människor. Men be honom också om de förmågor som behövs i församlingen, helst förmågan att framföra budskap från honom. 2 Den som talar ett okänt språk talar inte till människor utan till Gud. Ingen människa förstår ju vad han säger, eftersom Guds Ande låter honom tala hemligheter.* 3 Men den som framför ett budskap från Gud talar till människor, och hans ord stärker andras tro genom förmaning eller uppmuntran. 4 Den som talar ett okänt språk blir själv stärkt i sin tro på Jesus, men den som framför ett budskap från Gud hjälper hela församlingen att få en starkare tro. 5 Jag vill att ni alla ska tala okända språk, men jag vill ännu hellre att ni framför olika budskap från Gud. Att med Guds Andes hjälp kunna framföra ett budskap från Gud är nämligen viktigare än att kunna tala okända språk, om man nu inte har fått förmågan att tolka det okända språket så att församlingens tro blir starkare. 6 Kära syskon, tänk om jag kom till er och bara talade på ett okänt språk. Skulle det hjälpa er? Måste jag inte samtidigt berätta om något Gud har visat mig eller om någon kunskap han har gett mig? Måste jag inte ge er något budskap från honom eller undervisa er? 7 Låt mig förklara med en bild: Om ett instrument, en flöjt eller en harpa, ger ifrån sig toner som inte kan skiljas från varandra, hur ska man då kunna höra vilken melodi som spelas? 8 Och om en trumpetsignal är otydlig, hur ska soldaterna då kunna göra sig färdiga till strid? 9 På samma sätt är det med er när ni talar. Om er tunga formar obegripliga ord, hur ska människor då kunna förstå vad ni menar? Det låter ju bara som nonsens. 10 Världen är full av språk, och alla innehåller ljud som går att förstå för dem som talar språken. 11 Men om en människa talar till mig på ett språk, vars ljud jag inte kan tolka, då står vi där som främlingar för varandra. 12 På samma sätt är det med er när ni talar okända språk i församlingen. När ni ivrigt ber Gud att ge er olika förmågor, ska ni därför be om sådana förmågor som de andra i församlingen kan förstå, så att deras tro kan bli starkare. 13 Och den som redan har fått förmågan att tala okända språk, ska be att Gud ger honom förmågan att tolka det han säger. 14 När vi talar ett okänt språk förstår vi ju inte själva vad vi säger, eftersom det är vår ande som ber och inte vårt förnuft. 15 Hur ska vi då göra? Jo, vi ska be på båda sätten. Vi ska be med vår ande, men också med ord som människor förstår. Vi ska sjunga med vår ande, men också med ord som människor förstår. 16 För om du tackar Gud bara med din ande, hur ska människorna runt omkring då kunna stämma in i ditt tack till Gud? De förstår ju inte vad du säger. 17 Det är bra att du tackar Gud, men det hjälper inte de andra till att få en starkare tro på honom. 18 Själv är jag väldigt tacksam för att Gud har gett mig förmågan att tala okända språk, och jag använder min förmåga oftare än någon av er. 19 Men när jag träffar andra troende vill jag hellre tala fem ord som människor förstår och kan lära sig något av, än 10 000 ord på ett okänt språk. 20 Kära syskon, var inte så barnsligt förtjusta över de förmågor ni har fått, att ni inte kan använda dem på ett vuxet sätt. Det enda område ni ska vara barnsliga och oskyldiga på är när det gäller att göra det som är ont. 21 Ni måste inse att förmågan att framföra budskap från Gud är viktigare än att kunna tala okända språk. Att tala på ett okänt språk är nämligen inte ett tecken från Gud som får människor att tro. Det står ju i Skriften*: ” ’Jag ska tala till detta folk på okända språk och med hjälp av främlingars läppar. Men ändå ska de vägra att lyssna på mig’, säger Herren.”* Om man däremot framför ett budskap från Gud är det ett tecken som stärker människors tro. 23 Tänk er att ni alla har samlats och att ni då alla samtidigt talar okända språk. Om det då kommer in människor som inte förstår vad ni håller på med, eller några som inte alls tror på Jesus, då säger de självklart att ni är fullständigt galna. 24 Men om alla istället har olika budskap att framföra från Gud, och det kommer in någon som inte tror på Jesus, eller någon som inte förstår dessa saker, då får han dåligt samvete av det han hör och inser att han lever i synd. 25 Alla hans innersta tankar kommer att avslöjas, och därför kastar han sig ner och tillber Gud och ropar: ”Hos er finns verkligen Gud.”

Ordning vid de troendes samlingar

26 Hur ska det då gå till på era samlingar, kära syskon? Jo, när ni möts ska var och en bidra med sina olika förmågor: en sjunger, en undervisar, en berättar något som Gud har visat honom, en talar okända språk, och en annan tolkar det Gud vill ha sagt på detta okända språk. Men målet med allt ni gör ska vara att församlingen får en ännu starkare tro på Jesus. 27 När ni talar okända språk högt, får bara två eller tre tala vid varje samling, och alltid en i taget. Dessutom måste någon alltid tolka det som sägs. 28 Om ingen av de närvarande har fått förmågan att tolka, måste den som talar okända språk vara tyst under samlingen och bara tala inom sig till Gud. 29 På samma sätt får bara två eller tre framföra budskap från Gud i en samling, och de andra ska pröva om de tror att budskapet verkligen är från Gud. 30 Men ni måste tala en i taget. Om Gud visar något för en annan i samlingen, ska den förste sluta tala. På så sätt kan flera få tillfälle att framföra det budskap de har fått från Gud, och hela församlingen kan lära sig något och bli uppmuntrad. 32 Den som har fått förmågan att framföra budskap från Gud, har också fått förmågan att styra över när han ska framföra dem. 33 Gud tycker inte om när det är oordning, för han är den som ger frid. Därför ska kvinnorna inte heller sitta och diskutera högt vid era samlingar. Den regeln följer alla de troendes församlingar. Kvinnorna ska göra som det står i Skriften*, och låta männen leda samlingarna. 35 Om de undrar över något ska de fråga sina män när de kommer hem, eftersom det inte är accepterat att en kvinna talar vid en samling.* 36 Hur kommer det sig att några av er inte vill följa de regler som tillämpas i andra församlingar? Har ni rätt att själva bestämma hur Guds budskap ska tolkas? Var det från er budskapet kom från början? 37 Alla ni som tror att Guds Ande har gett er förmågan att framföra olika budskap från Gud, eller att ni har fått andra förmågor av honom, ni borde vara de första att inse att det jag skriver till er är en befallning från Herren Jesus själv. 38 Men om någon inte vill acceptera det som kommer från Herren, så ska ni inte heller acceptera den människan. 39 Som en sammanfattning till allt detta vill jag säga, kära syskon: be Gud om förmågan att framföra budskap från honom, och hindra inte någon från att tala okända språk. 40 Se bara till att allt sker värdigt och med ordning.