1Øverstepresten spurte Stefanus: ”Er disse anklagene sanne?”2Stefanus svarte: ”Kjære brødre og ledere i folket vårt! Hør etter det jeg vil si! Vår mektige og vidunderlige Gud viste seg for vår stamfar Abraham, da han bodde i Mesopotamia før han hadde flyttet til Karan.*3Gud sa til ham: ’Gå ut fra ditt land og dine slektninger og gå til det landet som jeg skal lede deg til.’*4Derfor flyttet Abraham fra landet til kaldeerne og bosatte seg i Karan. Der bodde han til faren hans var død. Siden førte Gud ham videre til det landet der dere nå bor.5Gud ga ham ingen jord, ikke et eneste lite område, men han lovet at hele landet til slutt skulle tilhøre Abraham og etterkommerne hans. Dette til tross for at Abraham på den tiden ikke hadde noen barn.6Gud sa også til ham at etterkommerne hans skulle bo i et fremmed land og bli slaver og være undertrykket i 400 år.7’Men jeg skal straffe det folket som gjør dem til slaver’, sa Gud, ’og etter dette skal de forlate det fremmede landet og tilbe meg på dette stedet.’*8Gud ga Abraham instruksjoner om at alle gutter i hver familie skulle bli omskåret. Det var et tegn på at de aksepterte den pakten Gud hadde inngått med Abraham. Da Abraham sin sønn som het Isak, var født, ble han omskåret på den åttende dagen. Isak ble seinere far til Jakob*, og Jakob ble far til de tolv sønnene som bli regnet som våre stamfedre.9Disse stamfedrene, altså sønnene til Jakob, var misunnelige på broren sin som het Josef. De solgte Josef som slave til Egypt, men Gud var med ham.10Først reddet han Josef ut av alle vanskelighetene og lot ham bli en høyt aktet og mektig medarbeider hos farao som var konge i Egypt. Deretter ga Gud Josef en slik visdom at farao utnevnte ham til å styre hele Egypt og ta hånd om den kongelige forvaltningen.11Etter et tid ble det sultekatastrofer og store lidelser i Egypt og Kanaan, der forfedrene våre bodde. Folket vårt manglet mat.12Da fikk Jakob høre at det fortsatt var såkorn i Egypt. Derfor sendte han sine sønner dit for å kjøpe såkorn, først en gang og så en gang til.13På den andre reisen til Egypt avslørte Josef for dem hvem han var, og brødrene ble presentert for farao.14Noe seinere sendte Josef bud etter faren sin Jakob og hele slekten hans for at de skulle komme til Egypt. Til sammen var de 75 personer.15Så kom Jakob til Egypt og ble der til han døde, både han og sønnene hans.16Kroppene deres ble ført til Sikem og ble begravd i den graven som Abraham kjøpte av Hemors sønner.17Nå nærmet det seg den tiden da Gud skulle innfri løftet sitt til Abraham. Folket vårt hadde vokst kraftig og blitt et stort folk i Egypt.18Men på denne tiden fikk Egypt en ny konge, en som ikke kjente til Josef.*19Denne kongen var grusom mot folket vårt og forsøkte ved list å kvitte seg med alle gjennom å tvinge forfedrene våre til å sette ut sine nyfødte barn, slik at de skulle dø.20I denne tiden ble Moses født. Han var et uvanlig vakkert barn. Foreldrene hans skjulte ham hjemme i tre måneder.21Til slutt ble han for stor til å gjemme bort. De ble tvunget til å sette ham ut. Da ble han funnet av datteren til farao. Hun adopterte gutten som sin egen sønn.22Moses fikk den beste utdannelsen noen kunne få i Egypt. Han var handlekraftig og snakket med stor myndighet.23Da Moses var 40 år, begynte han å gruble over sine røtter og ville lete opp sitt eget folk, israelittene*, for å hjelpe dem.24Ved et besøk han gjorde blant sine, fikk han se en egypter som mishandlet en israelitt. Han skyndte seg og kom israelitten til hjelp og hevnet seg ved å drepe egypteren.25Moses trodde at folket skulle forstå at Gud hadde sendt ham for å sette alle fri, men det gjorde de ikke.26Neste dag fikk han øye på to israelitter som hadde røket opp i slagsmål. Han forsøkte å mekle mellom dem og sa: ’Dere er jo brødre! Hvorfor vil dere skade hverandre?’27Men de som hadde startet slagsmålet, dyttet Moses unna og spurte: ’Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?28Tenker du å drepe meg som du drepte egypteren i går?’*29Da Moses hørte at det han hadde gjort, var kjent, flyktet han fra Egypt og levde som fremmed i landet Midjan. Der ble han far til to sønner.30Da han 40 år seinere oppholdt seg i ørkenen, nær fjellet Sinai, viste en engel seg for ham i en brennende tornebusk.31Moses ble svært forbauset over det han så, og da han gikk nærmere for å undersøke hva det var, ropte Herren til ham:32’Jeg er dine forfedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.’ Da skalv Moses av frykt og våget ikke å se opp.33Herren sa til ham: ’Ta av deg sandalene, for du står på hellig jord.34Jeg har sett lidelsene som mitt folk treller under i Egypt og hørt ropene deres. Nå har jeg kommet for å sette dem fri, og jeg sender deg tilbake til Egypt.’*35Gud sendte altså tilbake den samme mannen, som folket før hadde avvist med ordene: ’Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?’. Gjennom engelen som viste seg i tornebusken, ble han valgt ut til leder og redningsmann.36Moses fikk ved hjelp av mirakler og tegn lede folket ut av Egypt, gjennom Rødehavet og ørkenen i 40 år.37Det var Moses som bar fram Guds budskap til israelittene og sa: ’Gud skal la en profet lik meg stå opp for dere av deres eget folk.’*38Det var også Moses som fikk snakke med en engel på fjellet Sinai og formidle engelen sitt budskap til folket da de var i ørkenen. Han fikk ta imot Guds lov, budskapet som gir liv,* og overgi det til oss.39Men forfedrene våre satte seg opp mot Moses og ville vende tilbake til Egypt.40De sa til Aron, som var bror til Moses: ’Lag guder til oss som kan lede oss, for denne Moses som førte oss ut av Egypt, ser ut til å ha forsvunnet.’*41Så laget de en avgud i form av en kalv og ofret til den, glade over det de selv hadde skapt i menneskelig klokskap.42Da ga Gud opp folket og lot dem tjene solen, månen og stjernene som sine guder! I profetene sin bok* sier Gud: ’Var det meg dere ofret til i de 40 årene i ørkenen, dere Israels folk?43Nei, dere drasset omkring på avgudene deres, teltet til Molok og stjernen til Romfa, bilder som dere selv gjorde for å kunne tilbe. Derfor skal jeg fordrive dere til et land bortenfor Babylon.’*44På reisen gjennom ørkenen hadde forfedrene våre med seg vitnesbyrdets telt*. Teltet var laget nøyaktig etter det forbilde som Gud hadde vist Moses.45Det gikk siden i arv til forfedrene våre. Da Josva erobret landet fra folkene som Gud drev bort, tok de med seg teltet inn i det nye landet. Det ble siden brukt helt til kong Davids tid.46Gud hadde i sin godhet valgt ut David til å tjene ham, og David ba om å få bygge et tempel for Israels Gud,47Det ble sønnen hans Salomo som fikk gjøre det.48Likevel bor ikke den Høyeste i bygninger som menneskene har laget. Gud sier jo i profeten Jesaja:49’Himmelen er min trone, og jorden er min foteskammel. Kan du bygge et tempel til meg som er bedre enn dette? sier Herren. Kan du gi meg et sted der jeg kan bo?50Jeg har jo skapt både himmelen og jorden.’*51Dere gjenstridige skapninger, som nekter å høre på det Gud sier. Dere er som de verste gudsfornektere! Alltid gjør dere motstand mot Guds Hellige Ånd, akkurat som forfedre deres gjorde.52Si meg navnet på en eneste profet som bar fram Guds budskap og ikke ble forfulgt av forfedrene deres. De drepte til og med dem som forutsa at den Rettferdige* skulle komme, han som dere nå har forrådt og myrdet.53Dere var med vilje og vitende ulydige mot Moseloven*, til tross for at dere fikk den overrakt fra englenes hender.”
Stefanus bli steinet
54Da de religiøse lederne hørte dette, ble de så rasende på Stefanus at de freste av sinne*.55Stefanus, som var fylt av Guds Hellige Ånd, så opp mot himmelen og fikk se Guds herlighet og Jesus som sto ved Guds høyre hånd.*56Stefanus sa: ”Jeg ser himmelen åpen og Jesus, Menneskesønnen*, stå ved Guds høyre hånd!”57Da skrek de høyt og holdt seg for ørene. Så kastet de seg over Stefanus.58De slepte ham ut av byen for å steine ham. De som anklaget ham, vrengte av seg kappene sine og la dem foran føttene på en ung mann som het Saulus*.59Mens steinene haglet over Stefanus, ba han: ”Herre Jesus, ta imot min Ånd.”60Så falt han på kne og ropte: ”Herre, du må ikke anklage dem for denne synden!” Med disse ordene hengende i luften drepe de ham.
English Standard Version
Stephen’s Speech
1And the high priest said, “Are these things so?”2And Stephen said: “Brothers and fathers, hear me. The God of glory appeared to our father Abraham when he was in Mesopotamia, before he lived in Haran,3and said to him, ‘Go out from your land and from your kindred and go into the land that I will show you.’4Then he went out from the land of the Chaldeans and lived in Haran. And after his father died, God removed him from there into this land in which you are now living.5Yet he gave him no inheritance in it, not even a foot’s length, but promised to give it to him as a possession and to his offspring after him, though he had no child.6And God spoke to this effect—that his offspring would be sojourners in a land belonging to others, who would enslave them and afflict them four hundred years.7‘But I will judge the nation that they serve,’ said God, ‘and after that they shall come out and worship me in this place.’8And he gave him the covenant of circumcision. And so Abraham became the father of Isaac, and circumcised him on the eighth day, and Isaac became the father of Jacob, and Jacob of the twelve patriarchs.9“And the patriarchs, jealous of Joseph, sold him into Egypt; but God was with him10and rescued him out of all his afflictions and gave him favor and wisdom before Pharaoh, king of Egypt, who made him ruler over Egypt and over all his household.11Now there came a famine throughout all Egypt and Canaan, and great affliction, and our fathers could find no food.12But when Jacob heard that there was grain in Egypt, he sent out our fathers on their first visit.13And on the second visit Joseph made himself known to his brothers, and Joseph’s family became known to Pharaoh.14And Joseph sent and summoned Jacob his father and all his kindred, seventy-five persons in all.15And Jacob went down into Egypt, and he died, he and our fathers,16and they were carried back to Shechem and laid in the tomb that Abraham had bought for a sum of silver from the sons of Hamor in Shechem.17“But as the time of the promise drew near, which God had granted to Abraham, the people increased and multiplied in Egypt18until there arose over Egypt another king who did not know Joseph.19He dealt shrewdly with our race and forced our fathers to expose their infants, so that they would not be kept alive.20At this time Moses was born; and he was beautiful in God’s sight. And he was brought up for three months in his father’s house,21and when he was exposed, Pharaoh’s daughter adopted him and brought him up as her own son.22And Moses was instructed in all the wisdom of the Egyptians, and he was mighty in his words and deeds.23“When he was forty years old, it came into his heart to visit his brothers, the children of Israel.24And seeing one of them being wronged, he defended the oppressed man and avenged him by striking down the Egyptian.25He supposed that his brothers would understand that God was giving them salvation by his hand, but they did not understand.26And on the following day he appeared to them as they were quarreling and tried to reconcile them, saying, ‘Men, you are brothers. Why do you wrong each other?’27But the man who was wronging his neighbor thrust him aside, saying, ‘Who made you a ruler and a judge over us?28Do you want to kill me as you killed the Egyptian yesterday?’29At this retort Moses fled and became an exile in the land of Midian, where he became the father of two sons.30“Now when forty years had passed, an angel appeared to him in the wilderness of Mount Sinai, in a flame of fire in a bush.31When Moses saw it, he was amazed at the sight, and as he drew near to look, there came the voice of the Lord:32‘I am the God of your fathers, the God of Abraham and of Isaac and of Jacob.’ And Moses trembled and did not dare to look.33Then the Lord said to him, ‘Take off the sandals from your feet, for the place where you are standing is holy ground.34I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt, and have heard their groaning, and I have come down to deliver them. And now come, I will send you to Egypt.’35“This Moses, whom they rejected, saying, ‘Who made you a ruler and a judge?’—this man God sent as both ruler and redeemer by the hand of the angel who appeared to him in the bush.36This man led them out, performing wonders and signs in Egypt and at the Red Sea and in the wilderness for forty years.37This is the Moses who said to the Israelites, ‘God will raise up for you a prophet like me from your brothers.’38This is the one who was in the congregation in the wilderness with the angel who spoke to him at Mount Sinai, and with our fathers. He received living oracles to give to us.39Our fathers refused to obey him, but thrust him aside, and in their hearts they turned to Egypt,40saying to Aaron, ‘Make for us gods who will go before us. As for this Moses who led us out from the land of Egypt, we do not know what has become of him.’41And they made a calf in those days, and offered a sacrifice to the idol and were rejoicing in the works of their hands.42But God turned away and gave them over to worship the host of heaven, as it is written in the book of the prophets: “‘Did you bring to me slain beasts and sacrifices, during the forty years in the wilderness, O house of Israel?43You took up the tent of Moloch and the star of your god Rephan, the images that you made to worship; and I will send you into exile beyond Babylon.’44“Our fathers had the tent of witness in the wilderness, just as he who spoke to Moses directed him to make it, according to the pattern that he had seen.45Our fathers in turn brought it in with Joshua when they dispossessed the nations that God drove out before our fathers. So it was until the days of David,46who found favor in the sight of God and asked to find a dwelling place for the God of Jacob.*47But it was Solomon who built a house for him.48Yet the Most High does not dwell in houses made by hands, as the prophet says,49“‘Heaven is my throne, and the earth is my footstool. What kind of house will you build for me, says the Lord, or what is the place of my rest?50Did not my hand make all these things?’51“You stiff-necked people, uncircumcised in heart and ears, you always resist the Holy Spirit. As your fathers did, so do you.52Which of the prophets did your fathers not persecute? And they killed those who announced beforehand the coming of the Righteous One, whom you have now betrayed and murdered,53you who received the law as delivered by angels and did not keep it.”
The Stoning of Stephen
54Now when they heard these things they were enraged, and they ground their teeth at him.55But he, full of the Holy Spirit, gazed into heaven and saw the glory of God, and Jesus standing at the right hand of God.56And he said, “Behold, I see the heavens opened, and the Son of Man standing at the right hand of God.”57But they cried out with a loud voice and stopped their ears and rushed together* at him.58Then they cast him out of the city and stoned him. And the witnesses laid down their garments at the feet of a young man named Saul.59And as they were stoning Stephen, he called out, “Lord Jesus, receive my spirit.”60And falling to his knees he cried out with a loud voice, “Lord, do not hold this sin against them.” And when he had said this, he fell asleep.
Diese Website verwendet Cookies, um Ihnen die bestmögliche Nutzererfahrung bieten zu können.