Römer 10 | En Levende Bok English Standard Version

Römer 10 | En Levende Bok
1 Kjære søsken, jeg ønsker av hele hjertet, og jeg ber stadig til Gud, om at Israels folk skal bli frelst. 2 Jeg vet hvordan de med iver kjemper for å tjene Gud, men de skjønner ikke hva hans vilje for dem er. 3 De forstår ikke at det er Gud selv som vil gjøre alle skyldfri innfor ham, men de fortsetter i sin egen kraft å streve etter å bli feilfri. Derfor nekter de å akseptere tilbudet hans. 4 Etter at Kristus kom, er ikke Moseloven* lenger veien til frelse, etter som hver og en nå kan bli skyldfri innfor Gud ved å tro på det Kristus har gjort for oss.

Frelsen gjelder alle

5 Når det gjelder våre muligheter til å bli skyldfri innfor Gud gjennom å være lydig mot Guds lov, lot Gud Moses skrive på denne måten: ”De som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”* 6 Men når det gjelder å bli skyldfri innfor Gud ved å tro, har Gud sagt i Skriften*: ”Du trenger ikke stille deg selv spørsmålet: Hvem skal fare opp til himmelen?” Det vil si for å hente Kristus ned, for at han kan frelse oss. 7 Eller: ”Hvem skal fare ned i avgrunnen?” Det vil si, for å hente Kristus tilbake fra de døde. 8 Hva har Gud mer sagt om dette? Jo, at: ”Budskapet er nær deg. Det finnes i hjertet ditt og på leppene dine” Det vil si, dette budskapet om tro på Jesus Kristus som vi sprer.* 9 Dersom du altså åpent bekjenner at Jesus er Herren* og av hele hjertet tror at Gud har vekket ham opp fra de døde, da blir du frelst. 10 Det er vårt hjertes tro som gjør oss skyldfri innfor Gud, og vår åpne bekjennelse som frelser oss. 11 Gud har jo sagt i Skriften: ”Ingen som tror på ham, skal bli skuffet.”* 12 Dette gjelder både for jøder og andre folk, for vi har alle den samme Herre. Han gir sjenerøst av sine goder til alle som tilber ham. 13 I Skriften står det også: ”Hver og en som tilber Herren, skal bli frelst”*.

Ikke alle trodde på budskapet om Kristus

14 Dersom menneskene skal kunne tilbe Kristus, må de først tro på ham. Og om de skal kunne tro på ham, må de først få høre om ham. Og om de skal få høre om ham, må noen spre budskapet til den enkelte. 15 Og de som sprer budskapet, må være sendt av noen. Det er dette Gud taler om ved profeten Jesaja når han sier: ”Hvor herlig det er når noen kommer med gode nyheter!”* Alle israelittene* trodde ikke på de gode nyhetene. Jesaja sier også: ”Herre, hvem trodde på budskapet vårt?”* 17 Troen kommer altså av at de hører budskapet, og det vil si, budskapet om Kristus. 18 Da blir spørsmålet mitt: Har Israels folk virkelig hørt budskapet om Kristus? Jo, visst har de hørt det! Det står i Skriften*: ”Budskapet til utsendingene har nådd hele jorden, ordene deres har nådd til verdens ende.”* 19 Men da spør jeg: De forsto kanskje aldri budskapet? Jo, visst forsto de det. Allerede for lenge siden advarte Gud Israels folk og sa ved Moses: ”Jeg vil gjøre dere misunnelige ved å vende meg til de som ikke er et folk. Ja, dere vil bli sinte på folk som mangler forstand.”* 20 Gud går så langt at han ved profeten Jesaja sier: ”Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg viste meg for dem som ikke spurte etter meg.”* 21 Om Israels folk sier Gud: ”Hele tiden har jeg vært beredt til å bli forsont med dem, men de har vært ulydige og i opprør mot meg.”*

En Levende Bok TM: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988, 2005 by Biblica, Inc. Used with permission. All rights reserved worldwide. “Biblica”, “International Bible Society” and the Biblica Logo are trademarks registered in the United States Patent and Trademark Office by Biblica, Inc. Used with permission.

English Standard Version
1 Brothers,* my heart’s desire and prayer to God for them is that they may be saved. 2 For I bear them witness that they have a zeal for God, but not according to knowledge. 3 For, being ignorant of the righteousness of God, and seeking to establish their own, they did not submit to God’s righteousness. 4 For Christ is the end of the law for righteousness to everyone who believes.*

The Message of Salvation to All

5 For Moses writes about the righteousness that is based on the law, that the person who does the commandments shall live by them. 6 But the righteousness based on faith says, “Do not say in your heart, ‘Who will ascend into heaven?’” (that is, to bring Christ down) 7 “or ‘Who will descend into the abyss?’” (that is, to bring Christ up from the dead). 8 But what does it say? “The word is near you, in your mouth and in your heart” (that is, the word of faith that we proclaim); 9 because, if you confess with your mouth that Jesus is Lord and believe in your heart that God raised him from the dead, you will be saved. 10 For with the heart one believes and is justified, and with the mouth one confesses and is saved. 11 For the Scripture says, “Everyone who believes in him will not be put to shame.” 12 For there is no distinction between Jew and Greek; for the same Lord is Lord of all, bestowing his riches on all who call on him. 13 For “everyone who calls on the name of the Lord will be saved.” 14 How then will they call on him in whom they have not believed? And how are they to believe in him of whom they have never heard?* And how are they to hear without someone preaching? 15 And how are they to preach unless they are sent? As it is written, “How beautiful are the feet of those who preach the good news!” 16 But they have not all obeyed the gospel. For Isaiah says, “Lord, who has believed what he has heard from us?” 17 So faith comes from hearing, and hearing through the word of Christ. 18 But I ask, have they not heard? Indeed they have, for “Their voice has gone out to all the earth, and their words to the ends of the world.” 19 But I ask, did Israel not understand? First Moses says, “I will make you jealous of those who are not a nation; with a foolish nation I will make you angry.” 20 Then Isaiah is so bold as to say, “I have been found by those who did not seek me; I have shown myself to those who did not ask for me.” 21 But of Israel he says, “All day long I have held out my hands to a disobedient and contrary people.”