Matthäus 11 | En Levende Bok English Standard Version

Matthäus 11 | En Levende Bok

Jesus svarer på spørsmålene fra døperen Johannes

1 Da Jesus hadde gitt sine tolv disipler disse forskriftene, gikk han videre for å undervise og spre budskapet sitt til byene i Galilea. 2 Døperen Johannes, som nettopp hadde blitt satt i fengsel, fikk høre om alle miraklene som Jesus Kristus* gjorde. Derfor sendte han av sted noen av disiplene sine for å spørre ham: 3 ”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?” 4 Jesus svarte dem: ”Gå tilbake til Johannes og fortell ham om det dere har hørt og sett: 5 At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskapet.* 6 Si også til ham: ’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’ ” 7 Da disiplene til Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa: ”Når dere gikk ut til han i ødemarken, hva var det dere ville se? Ville dere se en svak person, lik et gresstrå som svaier hit og dit i vinden? 8 Selvfølgelig ikke! Ville dere se en person kledd i vakre klær? Nei, for da hadde det vært bedre om dere hadde gått til et kongelig palass. 9 Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet. 10 Han er den som Gud forteller om i Skriften* når han sier: ’Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, og han skal forberede veien for deg.’* 11 Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske som har stått fram offentlig. Likevel kommer den minste blant dem som får være Guds eget folk*, til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden. 12 Helt fra den dagen da døperen Johannes begynte å tale til folket og fram til i dag, har Gud med kraft begynt å regjere blant menneskene,* selv om det også finnes de som vil få det til å skje med vold*. 13 At Gud skulle regjere på jorden, var blitt forutsagt av ham i Moseloven og ved profetene* før Johannes begynte oppgaven sin. 14 Enten dere tror det eller ikke, så er likevel Johannes den som Gud snakket om da han sa at Elia* skulle komme*. 15 Lytt nøye og forsøk å forstå! 16 Hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro? De er som barn som leker på torget og roper til de andre barna: 17 ’Vi spilte bryllupsmelodier for dere, men dere ville ikke danse. Vi spilte sørgemusikk for dere, men dere ville ikke gråte.’ 18 Akkurat slik reagerer de når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og går ofte uten mat, og da sier de: ’Han er besatt av en ond Ånd.’ 19 Men jeg, Menneskesønnen*, spiser og drikker, og da beskylder de meg for å fråtse i mat, drikke og leve herrens glade dager sammen med de verste syndere! Men til slutt kommer endelig Gud i sin visdom til å få rett, når de ser resultatet av visdommen hans.*”

Jesus anklager byene i Galilea

20 Jesus begynte å anklage de som bodde i byene der han hadde gjort de fleste miraklene sine, etter som de ikke hadde vendt om til Gud. Han sa: 21 ”Hvor fryktelig kommer det ikke til å bli for dere som bor i Korasin og Betsaida! For om de miraklene jeg gjorde hos dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon*, da hadde innbyggerne der angret syndene sine og vendt om til Gud for lenge siden. 22 Jeg forsikrer dere at på dommens dag skal både Tyrus og Sidon få en mildere straff enn dere! 23 Og dere, innbyggerne i Kapernaum, tror dere at dere skal bli opphøyet til himmelen? Nei, ned til helvete skal dere bli styrtet. For om de fantastiske miraklene som jeg gjorde hos dere, hadde blitt utført i Sodoma*, da hadde byen eksistert like til denne dagen. 24 Jeg kan forsikre dere at Sodoma skal slippe lettere unna på dommens dag enn dere!”

Jesus lover ro og hvile

25 Jesus ba denne bønnen: ”Jeg takker deg Far, du som er Herre over himmelen og jorden, for at du skjuler sannheten for de som tror seg å være lærde og kloke, men viser sannheten for dem som er ydmyke som et barn. 26 Ja, Far, slik har du bestemt det.” 27 Jesus fortsatte: ”Min Far i himmelen har overlatt alt til meg. Ingen kjenner Sønnen, uten Far i himmelen, og ingen kjenner Far i himmelen, uten Sønnen og de som Sønnen vil vise han for. 28 Kom til meg alle dere som er trette og kjemper med problemer og tunge byrder, så skal jeg gi dere hvile. 29 Gå inn på mine vilkår og la meg få undervise dere! Jeg er mild og ydmyk. Hos meg finner dere ro for sjelene deres. Jeg legger ingen tunge byrder på dere.”

En Levende Bok TM: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988, 2005 by Biblica, Inc. Used with permission. All rights reserved worldwide. “Biblica”, “International Bible Society” and the Biblica Logo are trademarks registered in the United States Patent and Trademark Office by Biblica, Inc. Used with permission.

English Standard Version

Messengers from John the Baptist

1 When Jesus had finished instructing his twelve disciples, he went on from there to teach and preach in their cities. 2 Now when John heard in prison about the deeds of the Christ, he sent word by his disciples 3 and said to him, “Are you the one who is to come, or shall we look for another?” 4 And Jesus answered them, “Go and tell John what you hear and see: 5 the blind receive their sight and the lame walk, lepers* are cleansed and the deaf hear, and the dead are raised up, and the poor have good news preached to them. 6 And blessed is the one who is not offended by me.” 7 As they went away, Jesus began to speak to the crowds concerning John: “What did you go out into the wilderness to see? A reed shaken by the wind? 8 What then did you go out to see? A man* dressed in soft clothing? Behold, those who wear soft clothing are in kings’ houses. 9 What then did you go out to see? A prophet?* Yes, I tell you, and more than a prophet. 10 This is he of whom it is written, “‘Behold, I send my messenger before your face, who will prepare your way before you.’ 11 Truly, I say to you, among those born of women there has arisen no one greater than John the Baptist. Yet the one who is least in the kingdom of heaven is greater than he. 12 From the days of John the Baptist until now the kingdom of heaven has suffered violence,* and the violent take it by force. 13 For all the Prophets and the Law prophesied until John, 14 and if you are willing to accept it, he is Elijah who is to come. 15 He who has ears to hear,* let him hear. 16 “But to what shall I compare this generation? It is like children sitting in the marketplaces and calling to their playmates, 17 “‘We played the flute for you, and you did not dance; we sang a dirge, and you did not mourn.’ 18 For John came neither eating nor drinking, and they say, ‘He has a demon.’ 19 The Son of Man came eating and drinking, and they say, ‘Look at him! A glutton and a drunkard, a friend of tax collectors and sinners!’ Yet wisdom is justified by her deeds.”*

Woe to Unrepentant Cities

20 Then he began to denounce the cities where most of his mighty works had been done, because they did not repent. 21 “Woe to you, Chorazin! Woe to you, Bethsaida! For if the mighty works done in you had been done in Tyre and Sidon, they would have repented long ago in sackcloth and ashes. 22 But I tell you, it will be more bearable on the day of judgment for Tyre and Sidon than for you. 23 And you, Capernaum, will you be exalted to heaven? You will be brought down to Hades. For if the mighty works done in you had been done in Sodom, it would have remained until this day. 24 But I tell you that it will be more tolerable on the day of judgment for the land of Sodom than for you.”

Come to Me, and I Will Give You Rest

25 At that time Jesus declared, “I thank you, Father, Lord of heaven and earth, that you have hidden these things from the wise and understanding and revealed them to little children; 26 yes, Father, for such was your gracious will.* 27 All things have been handed over to me by my Father, and no one knows the Son except the Father, and no one knows the Father except the Son and anyone to whom the Son chooses to reveal him. 28 Come to me, all who labor and are heavy laden, and I will give you rest. 29 Take my yoke upon you, and learn from me, for I am gentle and lowly in heart, and you will find rest for your souls. 30 For my yoke is easy, and my burden is light.”