1Å skryte på denne måten føles helt galt. Likevel må jeg fortsette. Nå kommer jeg til det som har med syner å gjøre og som Herren Jesus har vist meg. Det føles som sagt helt galt å skryte over dette,2men la meg i alle fall fortelle så mye som at for 14 år siden ble en viss person*, en som lever i fellesskap med Jesus Kristus, ført helt opp til Gud i himmelen.3Om det skjedde i eller utenfor kroppen, vet jeg ikke. Gud alene vet det. Jeg vet i alle fall at mannen, der oppe i paradis, fikk høre ord som ikke noe menneske kan eller skal uttale.5Denne mannen kunne jeg skryte av, men jeg avstår. Det eneste jeg vil være stolt av, er min egen svakhet og min avhengighet av Gud.6Selv om jeg begynte å skryte over dette, så ville jeg ikke være fra forstanden, for dette har virkelig skjedd. Men til tross for det foretrekker jeg å la være, for ingen skal den dagen de får se og høre meg, tro at jeg er noe spesielt.7Men for at jeg ikke skal bli hovmodig over alt det fantastiske Gud har avslørt for meg, så har jeg fått en torn i kroppen som stikker meg. Den er en utsending fra Satan som stadig rammer meg med sine smerter, for at jeg ikke skal bli hovmodig.*8Tre ganger har jeg bedt Herren Jesus at denne tornen må bli tatt fra meg.9Men Herren har svart meg: ”Min hjelp er alt du behøver. Jo svakere du er, desto mer kan min kraft virke i deg.” Derfor vil jeg heller skryte av min svakhet, for på grunn av den kan kraften fra Kristus virke i meg.10Jeg er glad for å være svak og avhengig av Gud. Jeg er glad for å lide, for å bli forulempet, forfulgt og for å gå gjennom vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
Paulus har omsorg for korinterne
11Dere har tvunget meg til å skryte og handle som en gal. Egentlig burde dere selv ha forsvart meg. Dere vet godt at jeg ikke på noe vis er underlegen for disse oppskrytte utsendingene som kommer med falske budskap, selv om jeg i egen person ikke er noe som helst.12Da jeg var hos dere, beviste jeg på alle måter at jeg er en ekte utsending gjennom igjen og igjen å utføre de mest fantastiske mirakler og tegn i Guds kraft.13Det eneste jeg ikke gjorde hos dere, og som jeg bruker å gjøre i andre menigheter, var å la dere forsørge meg. Jeg håper at dere kan tilgi meg det!14Nå kommer jeg snart til dere for tredje gangen. Heller ikke da vil jeg ha noen betaling. Det er kjærligheten deres jeg vil ha, ikke eiendelene. Dere er jo barna mine, etter som jeg førte dere til tro. Det er ikke barna som skal spare og samle til foreldrene sine, men det er foreldrene som skal forsørge barna sine.15Jeg er bare glad over å kunne gi meg selv og mine eiendeler til dere for å kunne hjelpe dere. Jeg håper at dere ikke elsker meg mindre fordi jeg elsker dere så høyt.16Dere vet selv at dere ikke trengte å forsørge meg da jeg var hos dere. Visse personer mener at jeg er så slu, at jeg kanskje har lurt dere på andre måter?17Har jeg kanskje latt dere forsørge noen av de medarbeiderne jeg sendte til dere, slik at dere likevel ble utnyttet?18Jeg ba Titus om å reise til dere og sendte en annen troende mann med ham. Har Titus kanskje utnyttet dere? Nei, det er umulig, for han og jeg tenker og handler på nøyaktig samme måten.19Nå har dere kanskje hele tiden tenkt at jeg har skrytt på denne måten for å forsvare meg for dere. Men Gud kan vitne om at jeg som tjener for Kristus, har gjort dette for at troen deres skal bli sterkere, kjære venner.20Jeg er nemlig redd for at jeg skal finne menigheten i en helt annen tilstand enn jeg ønsker. Da vil jeg også fortelle dere noe helt annet enn det dere ønsker å høre. Jeg er redd at jeg skal finne at dere er i konflikt med hverandre, og at dere er fylt av misunnelse og sinne, at dere lar dere bruke til intriger, baktalelser og sladder, og at dere er hovmodige og ikke holder orden.21Ja, jeg er redd for at jeg skal måtte skjemmes over dere for Gud. At jeg blir tvunget til å sørge over alle som fortsatt lar seg bruke til seksuell løssluppenhet, umoral og grenseløse orgier, til tross for at de nå tror på Kristus.
English Standard Version
Paul’s Visions and His Thorn
1I must go on boasting. Though there is nothing to be gained by it, I will go on to visions and revelations of the Lord.2I know a man in Christ who fourteen years ago was caught up to the third heaven—whether in the body or out of the body I do not know, God knows.3And I know that this man was caught up into paradise—whether in the body or out of the body I do not know, God knows—4and he heard things that cannot be told, which man may not utter.5On behalf of this man I will boast, but on my own behalf I will not boast, except of my weaknesses—6though if I should wish to boast, I would not be a fool, for I would be speaking the truth; but I refrain from it, so that no one may think more of me than he sees in me or hears from me.7So to keep me from becoming conceited because of the surpassing greatness of the revelations,* a thorn was given me in the flesh, a messenger of Satan to harass me, to keep me from becoming conceited.8Three times I pleaded with the Lord about this, that it should leave me.9But he said to me, “My grace is sufficient for you, for my power is made perfect in weakness.” Therefore I will boast all the more gladly of my weaknesses, so that the power of Christ may rest upon me.10For the sake of Christ, then, I am content with weaknesses, insults, hardships, persecutions, and calamities. For when I am weak, then I am strong.
Concern for the Corinthian Church
11I have been a fool! You forced me to it, for I ought to have been commended by you. For I was not at all inferior to these super-apostles, even though I am nothing.12The signs of a true apostle were performed among you with utmost patience, with signs and wonders and mighty works.13For in what were you less favored than the rest of the churches, except that I myself did not burden you? Forgive me this wrong!14Here for the third time I am ready to come to you. And I will not be a burden, for I seek not what is yours but you. For children are not obligated to save up for their parents, but parents for their children.15I will most gladly spend and be spent for your souls. If I love you more, am I to be loved less?16But granting that I myself did not burden you, I was crafty, you say, and got the better of you by deceit.17Did I take advantage of you through any of those whom I sent to you?18I urged Titus to go, and sent the brother with him. Did Titus take advantage of you? Did we not act in the same spirit? Did we not take the same steps?19Have you been thinking all along that we have been defending ourselves to you? It is in the sight of God that we have been speaking in Christ, and all for your upbuilding, beloved.20For I fear that perhaps when I come I may find you not as I wish, and that you may find me not as you wish—that perhaps there may be quarreling, jealousy, anger, hostility, slander, gossip, conceit, and disorder.21I fear that when I come again my God may humble me before you, and I may have to mourn over many of those who sinned earlier and have not repented of the impurity, sexual immorality, and sensuality that they have practiced.
Diese Website verwendet Cookies, um Ihnen die bestmögliche Nutzererfahrung bieten zu können.