Matthäus 22 | En Levende Bok

Fortellingen om bryllupsfesten

1 Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa: 2 ”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen:* En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin. 3 Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei. 4 Da sendte han andre tjenere for å si til dem: ’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’ 5 Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger. 6 Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem. 7 Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres. 8 Så sa han til tjenerne sine: ’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen. 9 Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’ 10 Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester. 11 Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen. 12 ’Min venn’, spurte han, ’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.* 13 Da sa kongen til tjenerne sine: ’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’ ” 14 Jesus avsluttet med disse ordene: ”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”

Om å betale skatt til keiseren?

15 Fariseerne* gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for. 16 Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere*, og lot dem si til Jesus: ”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen. 17 Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?” 18 Jesus visste hva de var ute etter. ”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han. ”Hvorfor forsøker dere å lure meg? 19 Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt, 20 og han spurte dem: ”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?” 21 ”Keiserens”, svarte de. ”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.” 22 Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.

Skal de døde stå opp igjen?

23 Samme dagen kom noen av saddukeerne* til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham: 24 ”Mester, Moses har sagt: ’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’* 25 Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken. 26 Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju. 27 Så døde også kvinnen til slutt. 28 Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!” 29 Jesus svarte: ”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften* eller kjenner Guds kraft. 30 Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen. 31 Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften: 32 ’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’.* Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.*” 33 Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.

Hvilket bud er det viktigste?

34 Da fariseerne* fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne*, samlet de seg. 35 En av dem, en skriftlærd*, forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål: 36 ”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven*?” 37 Jesus svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’* 38 Dette er det første budet og også det viktigste. 39 Det nest viktigste ligner på det første: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’* 40 Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.*”

Er Messias en etterkommer av kong David?

41 Mens fariseerne* var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål: 42 ”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?” De svarte: ”Han er etterkommer av kong David*.” 43 ”Hvorfor kaller da David ham ’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus. ”David sa jo: 44 ’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’* 45 Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?” 46 Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.

English Standard Version

The Parable of the Wedding Feast

1 And again Jesus spoke to them in parables, saying, 2 “The kingdom of heaven may be compared to a king who gave a wedding feast for his son, 3 and sent his servants* to call those who were invited to the wedding feast, but they would not come. 4 Again he sent other servants, saying, ‘Tell those who are invited, “See, I have prepared my dinner, my oxen and my fat calves have been slaughtered, and everything is ready. Come to the wedding feast.”’ 5 But they paid no attention and went off, one to his farm, another to his business, 6 while the rest seized his servants, treated them shamefully, and killed them. 7 The king was angry, and he sent his troops and destroyed those murderers and burned their city. 8 Then he said to his servants, ‘The wedding feast is ready, but those invited were not worthy. 9 Go therefore to the main roads and invite to the wedding feast as many as you find.’ 10 And those servants went out into the roads and gathered all whom they found, both bad and good. So the wedding hall was filled with guests. 11 “But when the king came in to look at the guests, he saw there a man who had no wedding garment. 12 And he said to him, ‘Friend, how did you get in here without a wedding garment?’ And he was speechless. 13 Then the king said to the attendants, ‘Bind him hand and foot and cast him into the outer darkness. In that place there will be weeping and gnashing of teeth.’ 14 For many are called, but few are chosen.”

Paying Taxes to Caesar

15 Then the Pharisees went and plotted how to entangle him in his words. 16 And they sent their disciples to him, along with the Herodians, saying, “Teacher, we know that you are true and teach the way of God truthfully, and you do not care about anyone’s opinion, for you are not swayed by appearances.* 17 Tell us, then, what you think. Is it lawful to pay taxes to Caesar, or not?” 18 But Jesus, aware of their malice, said, “Why put me to the test, you hypocrites? 19 Show me the coin for the tax.” And they brought him a denarius.* 20 And Jesus said to them, “Whose likeness and inscription is this?” 21 They said, “Caesar’s.” Then he said to them, “Therefore render to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.” 22 When they heard it, they marveled. And they left him and went away.

Sadducees Ask About the Resurrection

23 The same day Sadducees came to him, who say that there is no resurrection, and they asked him a question, 24 saying, “Teacher, Moses said, ‘If a man dies having no children, his brother must marry the widow and raise up offspring for his brother.’ 25 Now there were seven brothers among us. The first married and died, and having no offspring left his wife to his brother. 26 So too the second and third, down to the seventh. 27 After them all, the woman died. 28 In the resurrection, therefore, of the seven, whose wife will she be? For they all had her.” 29 But Jesus answered them, “You are wrong, because you know neither the Scriptures nor the power of God. 30 For in the resurrection they neither marry nor are given in marriage, but are like angels in heaven. 31 And as for the resurrection of the dead, have you not read what was said to you by God: 32 ‘I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob’? He is not God of the dead, but of the living.” 33 And when the crowd heard it, they were astonished at his teaching.

The Great Commandment

34 But when the Pharisees heard that he had silenced the Sadducees, they gathered together. 35 And one of them, a lawyer, asked him a question to test him. 36 “Teacher, which is the great commandment in the Law?” 37 And he said to him, “You shall love the Lord your God with all your heart and with all your soul and with all your mind. 38 This is the great and first commandment. 39 And a second is like it: You shall love your neighbor as yourself. 40 On these two commandments depend all the Law and the Prophets.”

Whose Son Is the Christ?

41 Now while the Pharisees were gathered together, Jesus asked them a question, 42 saying, “What do you think about the Christ? Whose son is he?” They said to him, “The son of David.” 43 He said to them, “How is it then that David, in the Spirit, calls him Lord, saying, 44 “‘The Lord said to my Lord, “Sit at my right hand, until I put your enemies under your feet”’? 45 If then David calls him Lord, how is he his son?” 46 And no one was able to answer him a word, nor from that day did anyone dare to ask him any more questions.

Matthäus 22 | En Levende Bok English Standard Version