Matthäus 20 | En Levende Bok

Fortellingen om arbeiderne i vingården

1 Jesus fortsatte: ”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen:* En jordeier gikk tidlig på morgenen ut for å leie arbeidere til vingården sin. 2 Som betaling ble han enig med dem om en normal daglønn*, og arbeiderne gikk til vingården. 3 Klokken ni gikk jordeieren igjen ut og fikk se noen andre menn stå på torget uten å ha noe å gjøre. 4 Også dem sendte han av sted til vingården og lovet at han ved dagens slutt skulle betale det som var rimelig. 5 Midt på dagen, og ved tretiden på ettermiddagen, gjorde han det samme. 6 Klokken fem, en time før arbeidsdagen var slutt, var han der igjen. Også da sto noen menn ledige på torget. Han spurte dem: ’Hvorfor har dere ikke arbeidet i hele dag?’ 7 ’Fordi ingen har leid oss’, svarte de. ’Da kan dere gå av sted og arbeide sammen med de andre i vingården min’, sa han til dem. 8 Da kvelden kom, ba jordeieren formannen sin om å kalle på arbeiderne for å gi dem lønnen. Han fikk befaling om å begynne med de som hadde kommet sist. 9 De mennene som begynte å arbeide klokka fem, kom da fram, og hver og en fikk en hel daglønn. 10 Da de som var leid først kom for å få sin lønn, trodde de naturlig nok at de skulle få mye mer. Men de fikk det samme beløpet. 11 Da begynte de å protestere: ’Disse dagdrivere har bare holdt på en time og likevel betaler du dem like mye som oss, til tross for at vi har arbeidet hele dagen i den intense varmen.’ 13 ’Min venn’, svarte han, ’jeg har ikke handlet galt mot deg. Kom vi ikke overens om en normal daglønn? 14 Ta den og gå. Jeg tenker å gi alle lik lønn. 15 Har jeg ikke rett til å gjøre det jeg vil med mine egne penger? Eller blir du misunnelig for at jeg er sjenerøs?’ 16 Slik skal de som i dag har lav status være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, de som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”

Jesus forutsier for tredje gang at han skal dø

17 Da Jesus var på vei til Jerusalem, samlet han sine tolv disipler rundt seg og sa til dem mens de gikk: 18 ”Vi er nå på vei til Jerusalem. Der kommer jeg, Menneskesønnen*, til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde*. De skal dømme meg til døden 19 og overgi meg til de romerske myndighetene*. Romerne kommer i sin tur til å håne og piske meg og henrette meg ved å spikre meg fast til et kors, men på den tredje* dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.”

Jakob og Johannes vil ha hedersplassene

20 Litt seinere kom moren til Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, bort til Jesus sammen med sine to sønner og falt på kne for å be om noe. 21 ”Hva vil du?” undret han. Hun svarte: ”Jeg vil at du skal la mine sønner få sitte på hedersplassene nærmest deg når du skal regjere som konge, en på høyre side og en på venstre.”* 22 Men Jesus sa: ”Dere vet ikke hva dere ber om!” Og så vendte han seg mot Jakob og Johannes og spurte: ”Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?” ”Ja”, svarte de. ”Det kan vi!” 23 Da sa Jesus til dem: ”Dere kommer nok til å få lide akkurat som jeg, men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.” 24 Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes ba om, ble de opprørt. 25 Men Jesus samlet dem og sa: ”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over dem som står under dem. 26 Slik skal det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, må være de andre sin tjener. 27 Den som vil være den første blant dere, må være de andre sin slave. 28 Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen*, har ikke kommet for å bli betjent, men for selv å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra slaveriet deres under synden.”

Jesus helbreder to blinde utenfor Jeriko

29 På vei mot Jerusalem gikk Jesus og disiplene gjennom byen Jeriko. Da de dro fra byen, fulgte mye folk med. 30 Akkurat da satt to blinde menn ved kanten av veien. Da de fikk høre at Jesus kom gående, begynte de å rope: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone,* ha medfølelse med oss!” 31 Folket forsøkte å få dem til å holde stille, men de ropte bare enda høyere: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!” 32 Da Jesus hørte dette, stanset han, kalte dem til seg og spurte: ”Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?” 33 ”Herre”, sa de, ”at vi kan få se!” 34 Da fikk Jesus medfølelse for dem, og rørte ved øynene deres. Straks kunne de se! Etterpå fulgte de med ham.

English Standard Version

Laborers in the Vineyard

1 “For the kingdom of heaven is like a master of a house who went out early in the morning to hire laborers for his vineyard. 2 After agreeing with the laborers for a denarius* a day, he sent them into his vineyard. 3 And going out about the third hour he saw others standing idle in the marketplace, 4 and to them he said, ‘You go into the vineyard too, and whatever is right I will give you.’ 5 So they went. Going out again about the sixth hour and the ninth hour, he did the same. 6 And about the eleventh hour he went out and found others standing. And he said to them, ‘Why do you stand here idle all day?’ 7 They said to him, ‘Because no one has hired us.’ He said to them, ‘You go into the vineyard too.’ 8 And when evening came, the owner of the vineyard said to his foreman, ‘Call the laborers and pay them their wages, beginning with the last, up to the first.’ 9 And when those hired about the eleventh hour came, each of them received a denarius. 10 Now when those hired first came, they thought they would receive more, but each of them also received a denarius. 11 And on receiving it they grumbled at the master of the house, 12 saying, ‘These last worked only one hour, and you have made them equal to us who have borne the burden of the day and the scorching heat.’ 13 But he replied to one of them, ‘Friend, I am doing you no wrong. Did you not agree with me for a denarius? 14 Take what belongs to you and go. I choose to give to this last worker as I give to you. 15 Am I not allowed to do what I choose with what belongs to me? Or do you begrudge my generosity?’* 16 So the last will be first, and the first last.”

Jesus Foretells His Death a Third Time

17 And as Jesus was going up to Jerusalem, he took the twelve disciples aside, and on the way he said to them, 18 “See, we are going up to Jerusalem. And the Son of Man will be delivered over to the chief priests and scribes, and they will condemn him to death 19 and deliver him over to the Gentiles to be mocked and flogged and crucified, and he will be raised on the third day.”

A Mother’s Request

20 Then the mother of the sons of Zebedee came up to him with her sons, and kneeling before him she asked him for something. 21 And he said to her, “What do you want?” She said to him, “Say that these two sons of mine are to sit, one at your right hand and one at your left, in your kingdom.” 22 Jesus answered, “You do not know what you are asking. Are you able to drink the cup that I am to drink?” They said to him, “We are able.” 23 He said to them, “You will drink my cup, but to sit at my right hand and at my left is not mine to grant, but it is for those for whom it has been prepared by my Father.” 24 And when the ten heard it, they were indignant at the two brothers. 25 But Jesus called them to him and said, “You know that the rulers of the Gentiles lord it over them, and their great ones exercise authority over them. 26 It shall not be so among you. But whoever would be great among you must be your servant,* 27 and whoever would be first among you must be your slave,* 28 even as the Son of Man came not to be served but to serve, and to give his life as a ransom for many.”

Jesus Heals Two Blind Men

29 And as they went out of Jericho, a great crowd followed him. 30 And behold, there were two blind men sitting by the roadside, and when they heard that Jesus was passing by, they cried out, “Lord,* have mercy on us, Son of David!” 31 The crowd rebuked them, telling them to be silent, but they cried out all the more, “Lord, have mercy on us, Son of David!” 32 And stopping, Jesus called them and said, “What do you want me to do for you?” 33 They said to him, “Lord, let our eyes be opened.” 34 And Jesus in pity touched their eyes, and immediately they recovered their sight and followed him.

Matthäus 20 | En Levende Bok English Standard Version