Markus 7 | En Levende Bok

Guds bud og menneskelige regler

1 En dag kom noen fariseere* og skriftlærde* fra Jerusalem for å stille spørsmål til Jesus. 2 De la merke til at flere av disiplene spiste brød uten først å ha vasket hendene. 3 Jødene, og særlig fariseerne, følger spesielle regler som de har arvet fra forfedrene. De spiser aldri uten først å ha vasket hendene. 4 Når de kommer hjem fra markedsplassen, må de alltid vaske seg før de rører noe mat. Det finnes også mange andre tradisjoner som de er nøye med å følge, som for eksempel å skylle krus, kar og kobberkjeler. 5 Fariseerne og de skriftlærde spurte derfor Jesus: ”Hvorfor holder ikke disiplene dine seg til våre gamle jødiske regler? De spiser jo uten først å ha vasket hendene.” 6 Jesus svarte: ”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Profeten Jesaja hadde rett da han bar fram Guds budskap om dere og sa: ’Dette folket ærer meg med ordene sine, men de nekter å være lydige mot meg. 7 Deres tilbedelse er verdiløs, for det de lærer, er menneskelige regler og ikke Guds bud.’* 8 Ja, dere bryr dere ikke om Guds bud og erstatter dem med egne menneskelige regler. Syns dere det er en god måte å følge Guds bud på? 10 Moses ga dere for eksempel disse budene fra Gud: ’Vis respekt for foreldrene dine’, og: ’Den som forbanner foreldrene sine, skal bli dømt til døden.’* 11 Dere påstår at dere slett ikke trenger å respektere foreldrene deres, eller ta hånd om dem når de blir gamle, dersom dere bare i stedet gir pengene som foreldrene skulle hatt, som en gave til templet. 13 Da gjør dere Guds konkrete befaling ugyldig ved å følge egne tradisjoner. Dette er bare ett av eksemplene. Det finnes mange, mange flere.” 14 Jesus kalte folket til seg og sa: ”Hør alle sammen og forsøk å forstå det jeg sier. 15 Dere blir ikke uverdige innfor Gud på grunn av det dere spiser og stapper i munnen.* Det er ordene deres, tankene og handlingene, det som springer ut fra dere, som gjør at dere blir uverdige.”* 17 Da Jesus hadde forlatt folkemassen og var kommet hjem igjen, spurte disiplene hva han mente med det han nettopp hadde sagt. 18 ”Forstår heller ikke dere det?” spurte han. ”Innser dere ikke at det dere spiser, aldri kan gjøre dere uverdige innfor Gud? 19 Maten har ikke noe med forholdet til Gud å gjøre, den passerer bare gjennom magen og kommer ut igjen.” På denne måten forklarte Jesus at all mat er godkjent av Gud og tillatt å spise. 20 Og han la til: ”Det som gjør et menneske uverdig innfor Gud, er det som springer ut fra menneskets indre, fra hjertet. 21 Fra hjertet kommer onde tanker, seksuell løssluppenhet, tyveri, mord, utroskap i ekteskapet, egoisme, 22 ondskap, bedrageri, et vilt og umoralsk liv, misunnelse, sladder, hovmod og all annen uforstand. 23 Alt dette kommer innefra, og det er det som gjør et menneske uverdig innfor Gud.”

Troen hos en kvinne som ikke er jøde

24 Jesus dro nå fra Galilea og gikk til distriktet ved byen Tyrus*. Der fant han et hus å innlosjere seg i. Han forsøkte å holde hemmelig at han var kommet, men det var umulig. 25 En mor med en datter som var besatt av en ond Ånd, fikk høre om ham og oppsøkte ham straks. Kvinnen kastet seg ned for føttene til Jesus. 26 Hun ba om at han måtte sette jenta fri fra den onde ånden. Denne kvinnen var ikke jøde, men kom fra distriktet bortenfor. 27 Jesus sa derfor til henne: ”Først må jeg hjelpe mine egne barn som er jødene. Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.”* 28 Hun svarte: ”Det er sant, Herre, men til og med hundene som ligger under bordet, får spise de smulene som barna lar ligge igjen.” 29 ”Svaret ditt viser hvor sterk tro du har”, sa han. ”Gå hjem, for den onde ånden har forlatt datteren din!” 30 Da hun kom hjem, lå jenta rolig i sengen, og den onde ånden var borte.

Jesus helbreder en døvstum

31 Fra Tyrus gikk Jesus videre til byen Sidon, og derfra tilbake til Genesaretsjøen om Dekapolis*. 32 Der kom noen til han med en døv mann, som også hadde vanskelig for å snakke. De ba at Jesus måtte legge hendene på ham og helbrede ham. 33 Jesus førte ham da litt unna folkemassen, satte fingrene i ørene hans, tok spytt og rørte ved tungen hans. 34 Jesus så opp mot himmelen, sukket dypt og sa: ”Effata!*” som betyr: Lukk deg opp! 35 Straks kunne mannen høre helt perfekt, og han snakket klart og tydelig. 36 Jesus forbød folket å fortelle om det som hadde skjedd. Men jo mer han nektet, desto mer spredde de nyheten vidt og bredt. 37 De syntes det var så helt utrolig, og de sa: ”Alt han gjør, er helt fantastisk! Han får til og med de døve til høre og de stumme til å snakke.”

English Standard Version

Traditions and Commandments

1 Now when the Pharisees gathered to him, with some of the scribes who had come from Jerusalem, 2 they saw that some of his disciples ate with hands that were defiled, that is, unwashed. 3 (For the Pharisees and all the Jews do not eat unless they wash their hands properly,* holding to the tradition of the elders, 4 and when they come from the marketplace, they do not eat unless they wash.* And there are many other traditions that they observe, such as the washing of cups and pots and copper vessels and dining couches.*) 5 And the Pharisees and the scribes asked him, “Why do your disciples not walk according to the tradition of the elders, but eat with defiled hands?” 6 And he said to them, “Well did Isaiah prophesy of you hypocrites, as it is written, “‘This people honors me with their lips, but their heart is far from me; 7 in vain do they worship me, teaching as doctrines the commandments of men.’ 8 You leave the commandment of God and hold to the tradition of men.” 9 And he said to them, “You have a fine way of rejecting the commandment of God in order to establish your tradition! 10 For Moses said, ‘Honor your father and your mother’; and, ‘Whoever reviles father or mother must surely die.’ 11 But you say, ‘If a man tells his father or his mother, “Whatever you would have gained from me is Corban”’ (that is, given to God)*— 12 then you no longer permit him to do anything for his father or mother, 13 thus making void the word of God by your tradition that you have handed down. And many such things you do.”

What Defiles a Person

14 And he called the people to him again and said to them, “Hear me, all of you, and understand: 15 There is nothing outside a person that by going into him can defile him, but the things that come out of a person are what defile him.”* 17 And when he had entered the house and left the people, his disciples asked him about the parable. 18 And he said to them, “Then are you also without understanding? Do you not see that whatever goes into a person from outside cannot defile him, 19 since it enters not his heart but his stomach, and is expelled?”* (Thus he declared all foods clean.) 20 And he said, “What comes out of a person is what defiles him. 21 For from within, out of the heart of man, come evil thoughts, sexual immorality, theft, murder, adultery, 22 coveting, wickedness, deceit, sensuality, envy, slander, pride, foolishness. 23 All these evil things come from within, and they defile a person.”

The Syrophoenician Woman’s Faith

24 And from there he arose and went away to the region of Tyre and Sidon.* And he entered a house and did not want anyone to know, yet he could not be hidden. 25 But immediately a woman whose little daughter had an unclean spirit heard of him and came and fell down at his feet. 26 Now the woman was a Gentile, a Syrophoenician by birth. And she begged him to cast the demon out of her daughter. 27 And he said to her, “Let the children be fed first, for it is not right to take the children’s bread and throw it to the dogs.” 28 But she answered him, “Yes, Lord; yet even the dogs under the table eat the children’s crumbs.” 29 And he said to her, “For this statement you may go your way; the demon has left your daughter.” 30 And she went home and found the child lying in bed and the demon gone.

Jesus Heals a Deaf Man

31 Then he returned from the region of Tyre and went through Sidon to the Sea of Galilee, in the region of the Decapolis. 32 And they brought to him a man who was deaf and had a speech impediment, and they begged him to lay his hand on him. 33 And taking him aside from the crowd privately, he put his fingers into his ears, and after spitting touched his tongue. 34 And looking up to heaven, he sighed and said to him, “Ephphatha,” that is, “Be opened.” 35 And his ears were opened, his tongue was released, and he spoke plainly. 36 And Jesus* charged them to tell no one. But the more he charged them, the more zealously they proclaimed it. 37 And they were astonished beyond measure, saying, “He has done all things well. He even makes the deaf hear and the mute speak.”

Markus 7 | En Levende Bok English Standard Version