Johannes 11 | En Levende Bok

Lasarus blir vekket opp fra de døde

1 En mann som het Lasarus, lå syk. Han bodde i Betania sammen med sine søstrer Maria og Marta 2 Det var søsteren hans Maria, som hadde salvet Herren Jesus med aromatisk olje og tørket føttene hans med håret sitt. 3 De to søstrene sendte nå et nødrop til Jesus og sa: ”Herre, vennen din Lasarus er syk.” 4 Da Jesus hørte dette, sa han: ”Sykdommen hans vil ikke lede til døden, men den skal tvert om vise Guds herlighet, slik at jeg, Guds sønn, blir opphøyd og æret gjennom dette.” 5 Til tross for at Jesus var glad i Marta, Maria og Lasarus, 6 drøyde han ytterligere to dager der han var. 7 Først da sa han til disiplene: ”La oss gå tilbake til Judea.” 8 Disiplene protesterte: ”Mester, for bare noen dager siden forsøkte de religiøse lederne i Judea å steine deg. Vil du virkelig gå dit igjen?” 9 Jesus svarte: ”Det er dagslys tolv timer om dagen. De som nytter dagen til reisene sine, snubler ikke, for lyset skinner for alle. 10 De derimot som gjør reisene sine i mørke, de snubler etter som ikke lyset får slippe til.” 11 Han sa: ”Vår venn Lasarus sover, men nå vil jeg gå og vekke ham.” 12 Disiplene trodde at Jesus snakket om naturlig søvn og sa: ”Så bra! Dersom han sover, blir han snart frisk.” Men Jesus mente at Lasarus var død. 14 Derfor sa Jesus rett ut: ”Lasarus er død. 15 Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for døden hans vil hjelpe dere å tro på meg. Nå må vi gå til ham.” 16 Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: ”Kom, la oss følge med, så kan vi dø sammen med ham.” 17 Da Jesus kom fram til Betania, fortalte de til ham at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven. 18 Betania lå bare noen kilometer fra Jerusalem. 19 Mange menneskene hadde kommet fra hovedstaden for å trøste Marta og Maria i sorgen deres. 20 Da Marta nå hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria stanset hjemme. 21 Marta sa til Jesus: ”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø. 22 Likevel vet jeg at Gud vil gi deg hva du enn ber ham om.” 23 Jesus svarte: ”Din bror skal bli levende igjen.” 24 Marta sa: ”Ja, jeg vet at han skal bli levende igjen den dagen alle døde blir vekket opp til et nytt liv og Gud skal dømme menneskene.” 25 Jesus sa til henne: ”Jeg er den som vekker opp de døde og som gir dem livet på nytt. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør. 26 Han får evig liv fordi han tror på meg, og han skal aldri noen sinne dø. Tror du dette, Marta?” 27 ”Ja, Herre”, svarte hun. ”Jeg tror at du er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, som skulle komme til verden.” 28 Hun gikk fra Jesus og dro hjem igjen. Der tok hun Maria til siden og hvisket til henne: ”Jesus er her og vil treffe deg.” 29 Da Maria hørte det, reiste hun seg straks opp og gikk ut for å møte ham. 30 Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham. 31 Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne. 32 Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa: ”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.” 33 Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte: 34 ”Hvor har dere begravd ham?” De sa: ”Kom og se.” 35 Jesus begynte å gråte. 36 De som sto rundt, sa da: ”Se så høyt han elsket ham.” 37 Men noen sa: ”Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?” 38 Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen. 39 Jesus sa: ”Rull bort steinen.” Men Marta, søsteren til den døde, protesterte: ”Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager.” 40 Jesus sa til henne: ”Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?” 41 De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa: ”Far i himmelen, takk for at du har hørt meg. 42 Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg.” 43 Han ropte med kraftig stemme: ”Lasarus, kom ut!” 44 Lasarus kom ut inntullet i liksvøpet og med ansiktet dekket av et tørkle. Jesus sa: ”Ta av ham svøpet og la ham gå.”

Det jødiske rådet planlegger å drepe Jesus

45 Mange av dem som var sammen med Maria og hadde sett det Jesus gjorde, begynte nå å tro på ham. 46 Men noen gikk også til fariseerne* og rapporterte det Jesus hadde gjort. 47 Da kalte øversteprestene og fariseerne sammen hele Det jødiske rådet* for å diskutere situasjonen. De sa: ”Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør jo mange mirakler. 48 Dersom vi lar ham fortsette, begynner snart hele folket å tro på ham. Da kommer den romerske armeen til å ødelegge templet og utslette folket vårt.” 49 En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: ”Nå er dere desorientert og dumme! 50 Selvfølgelig kan vi ikke la hele folket gå til grunne. Det er bedre for alle at ett menneske dør for at hele folket kan bli reddet.” 51 Dette sa ikke Kaifas av seg selv. Nei, etter som han var øversteprest dette året, lot Gud ham forutsi at Jesus skulle dø for hele det jødiske folket, 52 Ja, ikke bare for det, men også for å samle og forene alle Guds barn som finnes spredt over hele verden. 53 Fra den stunden av var de religiøse lederne fast bestemt på å drepe Jesus. 54 Derfor gikk ikke Jesus lenger åpent omkring i Judea, men trakk seg bort til utkanten av ørkenen, til byen Efraim, der han oppholdt seg sammen med disiplene. 55 Den jødiske påskehøytiden* nærmet seg. Mange tilreisende fra alle distriktene kom til Jerusalem flere dager i forveien for å gå gjennom seremoniene for renselse før påsken begynte. 56 De ville gjerne treffe Jesus, og mens de besøkte templet, spurte de hverandre: ”Hva tror dere? Har han ikke tenkt å komme til påskehøytiden?” 57 Øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at den som visste hvor Jesus holdt hus, straks måtte melde fra om det. De ville arrestere ham.

English Standard Version

The Death of Lazarus

1 Now a certain man was ill, Lazarus of Bethany, the village of Mary and her sister Martha. 2 It was Mary who anointed the Lord with ointment and wiped his feet with her hair, whose brother Lazarus was ill. 3 So the sisters sent to him, saying, “Lord, he whom you love is ill.” 4 But when Jesus heard it he said, “This illness does not lead to death. It is for the glory of God, so that the Son of God may be glorified through it.” 5 Now Jesus loved Martha and her sister and Lazarus. 6 So, when he heard that Lazarus* was ill, he stayed two days longer in the place where he was. 7 Then after this he said to the disciples, “Let us go to Judea again.” 8 The disciples said to him, “Rabbi, the Jews were just now seeking to stone you, and are you going there again?” 9 Jesus answered, “Are there not twelve hours in the day? If anyone walks in the day, he does not stumble, because he sees the light of this world. 10 But if anyone walks in the night, he stumbles, because the light is not in him.” 11 After saying these things, he said to them, “Our friend Lazarus has fallen asleep, but I go to awaken him.” 12 The disciples said to him, “Lord, if he has fallen asleep, he will recover.” 13 Now Jesus had spoken of his death, but they thought that he meant taking rest in sleep. 14 Then Jesus told them plainly, “Lazarus has died, 15 and for your sake I am glad that I was not there, so that you may believe. But let us go to him.” 16 So Thomas, called the Twin,* said to his fellow disciples, “Let us also go, that we may die with him.”

I Am the Resurrection and the Life

17 Now when Jesus came, he found that Lazarus had already been in the tomb four days. 18 Bethany was near Jerusalem, about two miles* off, 19 and many of the Jews had come to Martha and Mary to console them concerning their brother. 20 So when Martha heard that Jesus was coming, she went and met him, but Mary remained seated in the house. 21 Martha said to Jesus, “Lord, if you had been here, my brother would not have died. 22 But even now I know that whatever you ask from God, God will give you.” 23 Jesus said to her, “Your brother will rise again.” 24 Martha said to him, “I know that he will rise again in the resurrection on the last day.” 25 Jesus said to her, “I am the resurrection and the life.* Whoever believes in me, though he die, yet shall he live, 26 and everyone who lives and believes in me shall never die. Do you believe this?” 27 She said to him, “Yes, Lord; I believe that you are the Christ, the Son of God, who is coming into the world.”

Jesus Weeps

28 When she had said this, she went and called her sister Mary, saying in private, “The Teacher is here and is calling for you.” 29 And when she heard it, she rose quickly and went to him. 30 Now Jesus had not yet come into the village, but was still in the place where Martha had met him. 31 When the Jews who were with her in the house, consoling her, saw Mary rise quickly and go out, they followed her, supposing that she was going to the tomb to weep there. 32 Now when Mary came to where Jesus was and saw him, she fell at his feet, saying to him, “Lord, if you had been here, my brother would not have died.” 33 When Jesus saw her weeping, and the Jews who had come with her also weeping, he was deeply moved* in his spirit and greatly troubled. 34 And he said, “Where have you laid him?” They said to him, “Lord, come and see.” 35 Jesus wept. 36 So the Jews said, “See how he loved him!” 37 But some of them said, “Could not he who opened the eyes of the blind man also have kept this man from dying?”

Jesus Raises Lazarus

38 Then Jesus, deeply moved again, came to the tomb. It was a cave, and a stone lay against it. 39 Jesus said, “Take away the stone.” Martha, the sister of the dead man, said to him, “Lord, by this time there will be an odor, for he has been dead four days.” 40 Jesus said to her, “Did I not tell you that if you believed you would see the glory of God?” 41 So they took away the stone. And Jesus lifted up his eyes and said, “Father, I thank you that you have heard me. 42 I knew that you always hear me, but I said this on account of the people standing around, that they may believe that you sent me.” 43 When he had said these things, he cried out with a loud voice, “Lazarus, come out.” 44 The man who had died came out, his hands and feet bound with linen strips, and his face wrapped with a cloth. Jesus said to them, “Unbind him, and let him go.”

The Plot to Kill Jesus

45 Many of the Jews therefore, who had come with Mary and had seen what he did, believed in him, 46 but some of them went to the Pharisees and told them what Jesus had done. 47 So the chief priests and the Pharisees gathered the council and said, “What are we to do? For this man performs many signs. 48 If we let him go on like this, everyone will believe in him, and the Romans will come and take away both our place and our nation.” 49 But one of them, Caiaphas, who was high priest that year, said to them, “You know nothing at all. 50 Nor do you understand that it is better for you that one man should die for the people, not that the whole nation should perish.” 51 He did not say this of his own accord, but being high priest that year he prophesied that Jesus would die for the nation, 52 and not for the nation only, but also to gather into one the children of God who are scattered abroad. 53 So from that day on they made plans to put him to death. 54 Jesus therefore no longer walked openly among the Jews, but went from there to the region near the wilderness, to a town called Ephraim, and there he stayed with the disciples. 55 Now the Passover of the Jews was at hand, and many went up from the country to Jerusalem before the Passover to purify themselves. 56 They were looking for* Jesus and saying to one another as they stood in the temple, “What do you think? That he will not come to the feast at all?” 57 Now the chief priests and the Pharisees had given orders that if anyone knew where he was, he should let them know, so that they might arrest him.

Johannes 11 | En Levende Bok English Standard Version