Apostelgeschichte 5 | En Levende Bok

Ananias og Saffira sitt bedrageri

1 En annen mann, som het Ananias, solgte en eiendom sammen med kona si Saffira. 2 Men han overlot bare en del av salgsbeløpet til utsendingene. Sammen hadde Saffira og Ananias blitt enige om å beholde resten av pengene for seg selv. 3 Da sa Peter: ”Ananias, hvorfor har du sluppet Satan inn i hjertet ditt? Hvordan kunne du finne på å påstå at dette var hele beløpet, når du visste at du hadde stukket unna en del? Du har løyet for Guds Hellige Ånd! 4 Jordstykket var jo ditt, og du kunne selge det eller beholde det alt etter som du ville. Når du nå hadde solgt, var det din sak å bestemme hvor mye du ville gi. Hvordan kunne du gjøre noe slikt? Det var ikke for oss du løy, men for Gud.” 5 Da Ananias hørte disse ordene, falt han død om på gulvet. Alle som hørte om det som skjedde, ble lamslått av redsel. 6 Noen yngre menn kom og svøpte ham inn og bar ham ut og begravde ham. 7 Omkring tre timer seinere kom kona til Ananias dit, uten å vite hva som hadde skjedd med mannen. 8 Peter spurte henne: ”Disse pengene som dere ga oss, var det hele beløpet dere fikk for jordstykket?” ”Ja”, svarte hun, ”det var det.” 9 Da sa Peter: ”Hvordan kunne du og mannen din bli enige om å gjøre noe slikt, tenk å forsøke å lyve for Guds Ånd? De skrittene du nettopp nå hører nærme seg utenfor døren, det er skrittene til de mennene som har begravd mannen din. Nå skal de også bære deg ut.” 10 I samme øyeblikk falt hun sammen foran Peter og døde. Da de unge mennene kom inn og fikk se at hun var død, bar de også henne ut og begravde henne ved siden mannen hennes. 11 Hele menigheten, og alle andre som hørte om dette, var rystet og sjokkert.

Mange blir helbredet

12 Utsendingene gjorde mange merkelige mirakler blant folket. De troende møtte hverandre regelmessig på det stedet i templet som ble kalt Salomos buegang. 13 Ingen andre våget å blande seg med dem, men folket hadde stor respekt for de troende. 14 Flere og flere begynte å tro på Herren Jesus, både menn og kvinner. 15 Da de hørte om miraklene som utsendingene gjorde, bar de ut syke på gatene og la dem på liggematter og bårer for at i det minste skyggen fra Peter kunne falle på dem når han gikk forbi. 16 Til og med fra byene og småstedene rundt Jerusalem kom det mange. De tok med seg syke og personer som var besatt av onde ånder, og alle ble helbredet.

Utsendingene blir på nytt arrestert

17 Øverstepresten og tilhengerne hans, som var saddukeere*, ble misunnelige da de så alt utsendingene gjorde. 18 Derfor fikk de arrestert og fengslet dem. 19 Men om natten kom en engel fra Herren og åpnet portene til fengslet og slapp dem ut, og han sa: 20 ”Gå og still dere fram i templet og fortell alt om det nye livet for folket.” 21 Utsendingene var lydige mot oppfordringen. Tidlig på morgenen gikk de til templet og begynte å undervise. Imens kalte øverstepresten og hans nærmeste menn sammen Det jødiske rådet, det vil si alle de religiøse og politiske lederne i Israel. De sendte bud til fengslet for å hente utsendingene. 22 Men da tjenerne kom til fengslet, var ikke utsendingene der. Mannen vendte tilbake til rådet og rapporterte: 23 ”Portene til fengslet var låste og vaktene sto utenfor, men da vi åpnet, var det ingen der.” 24 Da offiseren ved tempelvakten og øversteprestene hørte dette, ble de forskrekket og undret seg over hva som kunne ha skjedd. 25 På samme tid kom noen og fortalte at de mennene som de hadde fengslet, nå sto i templet og underviste folket. 26 Offiseren gikk dit sammen med vaktene og hentet utsendingene, men uten vold, for de var redde for å bli lynsjet av folket. 27 Da utsendingene ble stilt fram for Det jødiske rådet, begynte øverstepresten å forhøre dem og sa: 28 ”Vi forbød dere strengt å tale eller undervise om denne mannen. Likevel har dere fylt hele Jerusalem med undervisningen deres. Dere anklager oss for å ha drept ham!” 29 Peter og de andre utsendingene svarte: ”Det er viktigere å være lydig mot Gud enn å være lydig mot mennesker. 30 Våre forfedres Gud vakte Jesus opp fra de døde, etter at dere hadde hengt ham på et kors og drept ham. 31 Ja, Gud har opphøyet ham og satt ham på sin høyre side for at han skal regjere.* Han har gjort ham til en høvding som frelste oss ved å ta straffen for våre synder på seg, slik at Israels folk kan vende om til Gud og få tilgivelse. 32 Vi har selv sett dette skje og kan vitne om at det er sant. Det kan også Guds Hellige Ånd bekrefte, den Ånd han gir til alle som lyder ham.” 33 Da medlemmene i rådet hørte dette, ble de rasende og ville drepe utsendingene. 34 Da grep en av fariseerne* i rådet inn, han het Gamaliel og var en skriftlærd* som hele folket respekterte. Han reiste seg og ba om at utsendingene skulle bli ført ut av retten en stund. 35 Så vendte han seg til sine kolleger og sa: ”Israelitter*, tenk dere nøye om før dere gjør noe med disse mennene! 36 Bråkmakere kommer og går. For et tid siden var det en tvilsom type ved navn Teudas, som ga seg ut for å være noe. Han hadde rundt regnet 400 mann som sluttet seg til ham. Men da han ble drept, spredde tilhengerne seg til alle kanter og bevegelsen døde ut. 37 På den tiden da skatteregistreringen fant sted, dukket Judas fra Galilea opp. Han fikk med seg mange tilhengere, men også han ble drept, og alle som fulgte ham ble spredd. 38 Derfor foreslår jeg at dere lar disse mennene være i fred og tillater at de går herfra. Dersom det de holder på med bare er menneskelige påfunn, da vil det hele snart renne ut i sanden. 39 Dersom bevegelsen derimot er fra Gud, da kan dere likevel ikke stoppe den. Vær på vakt at dere ikke kjemper mot selveste Gud!” 40 Medlemmene i rådet aksepterte forslaget hans. De kalte utsendingene inn og nøyde seg med å la dem bli pisket. Etterpå la de på nytt ned forbud mot at de skulle undervise om Jesus, og så fikk de gå. 41 Men utsendingene dro fra retten lykkelige over at Gud hadde vurdert at de var verdige til å bli vanæret på grunn av troen på Jesus. 42 Hver dag fortsatte de å undervise både i templet og i hjemmene. Til alle spredde de det glade budskapet om at Jesus er Messias, den lovede kongen.

English Standard Version

Ananias and Sapphira

1 But a man named Ananias, with his wife Sapphira, sold a piece of property, 2 and with his wife’s knowledge he kept back for himself some of the proceeds and brought only a part of it and laid it at the apostles’ feet. 3 But Peter said, “Ananias, why has Satan filled your heart to lie to the Holy Spirit and to keep back for yourself part of the proceeds of the land? 4 While it remained unsold, did it not remain your own? And after it was sold, was it not at your disposal? Why is it that you have contrived this deed in your heart? You have not lied to man but to God.” 5 When Ananias heard these words, he fell down and breathed his last. And great fear came upon all who heard of it. 6 The young men rose and wrapped him up and carried him out and buried him. 7 After an interval of about three hours his wife came in, not knowing what had happened. 8 And Peter said to her, “Tell me whether you* sold the land for so much.” And she said, “Yes, for so much.” 9 But Peter said to her, “How is it that you have agreed together to test the Spirit of the Lord? Behold, the feet of those who have buried your husband are at the door, and they will carry you out.” 10 Immediately she fell down at his feet and breathed her last. When the young men came in they found her dead, and they carried her out and buried her beside her husband. 11 And great fear came upon the whole church and upon all who heard of these things.

Many Signs and Wonders Done

12 Now many signs and wonders were regularly done among the people by the hands of the apostles. And they were all together in Solomon’s Portico. 13 None of the rest dared join them, but the people held them in high esteem. 14 And more than ever believers were added to the Lord, multitudes of both men and women, 15 so that they even carried out the sick into the streets and laid them on cots and mats, that as Peter came by at least his shadow might fall on some of them. 16 The people also gathered from the towns around Jerusalem, bringing the sick and those afflicted with unclean spirits, and they were all healed.

The Apostles Arrested and Freed

17 But the high priest rose up, and all who were with him (that is, the party of the Sadducees), and filled with jealousy 18 they arrested the apostles and put them in the public prison. 19 But during the night an angel of the Lord opened the prison doors and brought them out, and said, 20 “Go and stand in the temple and speak to the people all the words of this Life.” 21 And when they heard this, they entered the temple at daybreak and began to teach. Now when the high priest came, and those who were with him, they called together the council, all the senate of the people of Israel, and sent to the prison to have them brought. 22 But when the officers came, they did not find them in the prison, so they returned and reported, 23 “We found the prison securely locked and the guards standing at the doors, but when we opened them we found no one inside.” 24 Now when the captain of the temple and the chief priests heard these words, they were greatly perplexed about them, wondering what this would come to. 25 And someone came and told them, “Look! The men whom you put in prison are standing in the temple and teaching the people.” 26 Then the captain with the officers went and brought them, but not by force, for they were afraid of being stoned by the people. 27 And when they had brought them, they set them before the council. And the high priest questioned them, 28 saying, “We strictly charged you not to teach in this name, yet here you have filled Jerusalem with your teaching, and you intend to bring this man’s blood upon us.” 29 But Peter and the apostles answered, “We must obey God rather than men. 30 The God of our fathers raised Jesus, whom you killed by hanging him on a tree. 31 God exalted him at his right hand as Leader and Savior, to give repentance to Israel and forgiveness of sins. 32 And we are witnesses to these things, and so is the Holy Spirit, whom God has given to those who obey him.” 33 When they heard this, they were enraged and wanted to kill them. 34 But a Pharisee in the council named Gamaliel, a teacher of the law held in honor by all the people, stood up and gave orders to put the men outside for a little while. 35 And he said to them, “Men of Israel, take care what you are about to do with these men. 36 For before these days Theudas rose up, claiming to be somebody, and a number of men, about four hundred, joined him. He was killed, and all who followed him were dispersed and came to nothing. 37 After him Judas the Galilean rose up in the days of the census and drew away some of the people after him. He too perished, and all who followed him were scattered. 38 So in the present case I tell you, keep away from these men and let them alone, for if this plan or this undertaking is of man, it will fail; 39 but if it is of God, you will not be able to overthrow them. You might even be found opposing God!” So they took his advice, 40 and when they had called in the apostles, they beat them and charged them not to speak in the name of Jesus, and let them go. 41 Then they left the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for the name. 42 And every day, in the temple and from house to house, they did not cease teaching and preaching that the Christ is Jesus.

Apostelgeschichte 5 | En Levende Bok English Standard Version