1Kong Agrippa sa til Paulus: ”Hva har du å si til ditt forsvar? Vær så god, ordet er ditt.” Da løftet Paulus hånden til en hilsen og begynte på sin forsvarstale. Han sa:2”Kong Agrippa, jeg er svært glad for at jeg får svare deg på de anklagene jødene har mot meg.3Jeg vet at du er ekspert på jødiske skikker og stridsspørsmål. Derfor ber jeg deg om å høre på meg med tålmodighet!4Som alle jøder godt vet, fikk jeg en grundig jødisk oppdragelse helt fra min tidligste barndom, først i Tarsus, og seinere i Jerusalem.5Jødene kjenner meg fra lang tid tilbake. Dersom de bare vil erkjenne det, vet de veldig godt om at jeg har levd som en ekte fariseer* og fulgt den strengeste retningen i vår religion.6Jeg står nå anklaget fordi jeg tror at Gud skal innfri det løfte han ga til forfedrene våre.7Dette løfte håpet Israels tolv stammer å få se oppfylt ved at de dag og natt tjente ham! Det er altså, kong Agrippa, helt inkonsekvent av jødene å påstå at det er en forbrytelse å tro på dette løftet.8Hvorfor skal det være så vanskelig å tro at Gud kan vekke opp døde?9Tidligere trodde jeg selv at det var min plikt å gå så hardt som mulig fram mot dem som tror på Jesus fra Nasaret.10Jeg arresterte mange av de troende i Jerusalem ved hjelp av den fullmakten jeg hadde fått av øversteprestene. Jeg stemte for at de skulle bli dømt til døden.11Mange ganger brukte jeg tortur i synagogene* for å få troende til å forbanne Jesus. Jeg var en så bitter motstander at jeg til og med forfulgte troende langt borte i fremmede land.12En dag var jeg på vei til Damaskus i et slikt ærende, utrustet med fullmakt og utsendt av øversteprestene.13Da fikk jeg ved middagstiden se et lys fra himmelen. Det var sterkere enn solen, og både jeg og mine ledsagere ble hyllet inn i lysglansen.14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som snakket til meg på arameisk* og sa: ’Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg? Du skader bare deg selv ved å trasse min vilje.*’15’Hvem er du, herre?’ spurte jeg. Herren svarte: ’Jeg er Jesus, han som du forfølger.16Reis deg opp! Jeg har vist meg for deg, for at du skal bli tjeneren min og fortelle alle om det du har sett i dag og alt jeg vil vise deg i framtiden.17Jeg skal redde deg både fra jødene og andre folk. Ja, jeg skal sende deg til folk som ikke er jøder.18Du skal åpne øynene deres, slik at de vender om fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud. Ved å tro på meg skal de få tilgivelse for syndene sine og bli regnet med blant dem som tilhører Gud.’19Derfor, kong Agrippa, måtte jeg være lydig mot dette synet fra himmelen.20Først forkynte jeg for dem som bodde i Damaskus og Jerusalem, så fortsatte jeg i hele Judea og gikk videre til andre folk. Over alt oppfordret jeg alle til å forlate syndens vei, vende om til Gud og vise sin forvandling gjennom gode gjerninger.21Det var derfor jødene arresterte meg i templet og forsøkte å drepe meg.22Men Gud beskyttet meg, slik at jeg fortsatt lever og kan fortelle om Jesus både for fine mennesker og vanlige folk. Likevel er det ikke noe nytt jeg kommer med. Det jeg snakker om, hadde Gud forutsagt ved profetene og Moses* for lenge siden.23Gud forutsa at Messias, den lovede kongen, måtte lide og bli den første som sto opp fra de døde. Han skulle føre lyset fram både til jøder og andre folk.”24Da Paulus hadde kommet så langt i sin forsvarstale, ble han plutselig avbrutt av landshøvdingen Festus som ropte: ”Paulus, du er helt fra sans og samling! All lærdommen din har gjort deg fullstendig sinnssyk!”25Paulus svarte: ”Nei, høyt ærede Festus, jeg er ikke sinnssyk. Jeg forteller sannheten, rolig og fornuftig.26Kong Agrippa kjenner godt til alle disse spørsmålene. Jeg snakker åpent ut, for jeg er sikker på at disse begivenhetene er kjente for ham. De foregikk jo ikke i noen avkrok av verden!27Kong Agrippa, tror du på det Gud har forutsagt ved profetene? Ja, jeg vet at du gjør det.”28Da sa Agrippa til ham. ”Holder du på lenger nå, så kommer du til å gjøre også meg til en kristen*.”29Paulus svarte: ”Enten det går fort eller tar tid, så ønsker jeg til Gud at ikke bare du, men alle som hører meg her i dag, vil bli som jeg, bare uten disse lenkene.”30Kongen, landshøvdingen Berenike og alle de andre reiste seg.31Da de gikk ut, sa de til hverandre: ”Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.”32Kong Agrippa sa til Festus: ”Han kunne blitt satt fri, dersom han ikke hadde bedt om å bli dømt ved den keiserlige domstolen i Roma.”
English Standard Version
Paul’s Defense Before Agrippa
1So Agrippa said to Paul, “You have permission to speak for yourself.” Then Paul stretched out his hand and made his defense:2“I consider myself fortunate that it is before you, King Agrippa, I am going to make my defense today against all the accusations of the Jews,3especially because you are familiar with all the customs and controversies of the Jews. Therefore I beg you to listen to me patiently.4“My manner of life from my youth, spent from the beginning among my own nation and in Jerusalem, is known by all the Jews.5They have known for a long time, if they are willing to testify, that according to the strictest party of our religion I have lived as a Pharisee.6And now I stand here on trial because of my hope in the promise made by God to our fathers,7to which our twelve tribes hope to attain, as they earnestly worship night and day. And for this hope I am accused by Jews, O king!8Why is it thought incredible by any of you that God raises the dead?9“I myself was convinced that I ought to do many things in opposing the name of Jesus of Nazareth.10And I did so in Jerusalem. I not only locked up many of the saints in prison after receiving authority from the chief priests, but when they were put to death I cast my vote against them.11And I punished them often in all the synagogues and tried to make them blaspheme, and in raging fury against them I persecuted them even to foreign cities.
Paul Tells of His Conversion
12“In this connection I journeyed to Damascus with the authority and commission of the chief priests.13At midday, O king, I saw on the way a light from heaven, brighter than the sun, that shone around me and those who journeyed with me.14And when we had all fallen to the ground, I heard a voice saying to me in the Hebrew language,* ‘Saul, Saul, why are you persecuting me? It is hard for you to kick against the goads.’15And I said, ‘Who are you, Lord?’ And the Lord said, ‘I am Jesus whom you are persecuting.16But rise and stand upon your feet, for I have appeared to you for this purpose, to appoint you as a servant and witness to the things in which you have seen me and to those in which I will appear to you,17delivering you from your people and from the Gentiles—to whom I am sending you18to open their eyes, so that they may turn from darkness to light and from the power of Satan to God, that they may receive forgiveness of sins and a place among those who are sanctified by faith in me.’19“Therefore, O King Agrippa, I was not disobedient to the heavenly vision,20but declared first to those in Damascus, then in Jerusalem and throughout all the region of Judea, and also to the Gentiles, that they should repent and turn to God, performing deeds in keeping with their repentance.21For this reason the Jews seized me in the temple and tried to kill me.22To this day I have had the help that comes from God, and so I stand here testifying both to small and great, saying nothing but what the prophets and Moses said would come to pass:23that the Christ must suffer and that, by being the first to rise from the dead, he would proclaim light both to our people and to the Gentiles.”24And as he was saying these things in his defense, Festus said with a loud voice, “Paul, you are out of your mind; your great learning is driving you out of your mind.”25But Paul said, “I am not out of my mind, most excellent Festus, but I am speaking true and rational words.26For the king knows about these things, and to him I speak boldly. For I am persuaded that none of these things has escaped his notice, for this has not been done in a corner.27King Agrippa, do you believe the prophets? I know that you believe.”28And Agrippa said to Paul, “In a short time would you persuade me to be a Christian?”*29And Paul said, “Whether short or long, I would to God that not only you but also all who hear me this day might become such as I am—except for these chains.”30Then the king rose, and the governor and Bernice and those who were sitting with them.31And when they had withdrawn, they said to one another, “This man is doing nothing to deserve death or imprisonment.”32And Agrippa said to Festus, “This man could have been set free if he had not appealed to Caesar.”
Diese Website verwendet Cookies, um Ihnen die bestmögliche Nutzererfahrung bieten zu können.