2.Korinther 6 | En Levende Bok English Standard Version

2.Korinther 6 | En Levende Bok
1 Som Guds medarbeider oppfordrer jeg dere til ikke å sløse bort tilgivelsen som Gud i sin godhet har gitt dere. La den få konsekvenser i livet. 2 Gud sier i Skriften*: ”Jeg svarte på bønnen i rette tid, og jeg var deg til hjelp da du trengte å bli frelst.”* Lytt derfor til Gud. Han vil hjelpe dere i dag. Nå er frelsens tid.

Prøvelsene for Paulus

3 Jeg gjør alt for ikke å støte noen bort. Ingen skal kunne klage på meg som Jesu utsending. 4 Jeg vil at alle handlingene skal vise at det er Gud jeg tjener. Derfor har jeg uten å klage holdt ut med mange lidelser og vanskeligheter. 5 Jeg har blitt mishandlet, kastet i fengsel og har møtt aggressive folkemasser. Jeg har arbeidet og slitt, våket natten i gjennom og ofte gått uten mat. 6 I alt dette har jeg levd fullt og helt for Gud, opptrådt på en reflektert måte og vist tålmodighet. Jeg har vært vennlig, fylt av Guds Hellige Ånd og vist ekte kjærlighet. 7 Jeg har spredd det sanne budskapet om Jesus og gjort mirakler ved Guds kraft. Jeg følger Guds vilje i ett og alt, det er mitt eneste våpen, både i angrep og forsvar. 8 Iblant blir jeg æret og iblant blir jeg hånet. Gode rykter blir spredd om meg, men også onde. Jeg blir anklaget for å spre falsk lære, men byr fram det ekte budskapet hvor jeg enn ferdes. 9 Menneskene bryr seg ikke om meg, men Gud kjennes ved meg. Jeg er nær døden, men lever i beste velgående. Jeg har blitt slått, men er ikke slått til døde. 10 Jeg møter mange sorger, men er likevel glad. Jeg er fattig, men sprer om meg med åndelige rikdommer til andre. Jeg eier ikke noe, men har alt jeg behøver. 11 Kjære venner i Korint! Jeg har nå snakket ærlig og oppriktig til dere. Dere har en stor plass i hjertet mitt. 12 Jeg elsker dere, men dere er reservert i kjærligheten mot meg. 13 Kan dere ikke forsøke å gi litt tilbake av den kjærligheten jeg gir dere? Dere har blitt mine barn ved at jeg førte dere til tro, så gi meg plass i hjertene.

Advarsel mot å kompromisse med synden

14 Gjør dere ikke til ett med dem som ikke tror på Kristus. Kan dere på en og samme tid både lyde og trasse Gud? Kan dere på en og samme tid både være lys og mørke? 15 Kan Kristus og djevelen* trekke i samme retning? Kan dere på en og samme tid både tilhøre Kristus og fornekte ham? 16 Hva har Guds tempel med avguder å gjøre? Vet dere ikke at vi er et tempel for den Gud som lever, og at Gud selv bor i oss? Han har jo sagt i Skriften*: ”Jeg vil bo og ferdes iblant dere. Jeg vil være deres Gud, og dere skal være mitt folk.”* 17 Derfor har han også sagt: ”Hold dere unna og skill dere fra dem. Rør ikke det som er uverdig for Gud. Da vil jeg ta imot dere.* 18 Jeg vil være en Far for dere, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, han som har all makt.”*

En Levende Bok TM: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988, 2005 by Biblica, Inc. Used with permission. All rights reserved worldwide. “Biblica”, “International Bible Society” and the Biblica Logo are trademarks registered in the United States Patent and Trademark Office by Biblica, Inc. Used with permission.

English Standard Version
1 Working together with him, then, we appeal to you not to receive the grace of God in vain. 2 For he says, “In a favorable time I listened to you, and in a day of salvation I have helped you.” Behold, now is the favorable time; behold, now is the day of salvation. 3 We put no obstacle in anyone’s way, so that no fault may be found with our ministry, 4 but as servants of God we commend ourselves in every way: by great endurance, in afflictions, hardships, calamities, 5 beatings, imprisonments, riots, labors, sleepless nights, hunger; 6 by purity, knowledge, patience, kindness, the Holy Spirit, genuine love; 7 by truthful speech, and the power of God; with the weapons of righteousness for the right hand and for the left; 8 through honor and dishonor, through slander and praise. We are treated as impostors, and yet are true; 9 as unknown, and yet well known; as dying, and behold, we live; as punished, and yet not killed; 10 as sorrowful, yet always rejoicing; as poor, yet making many rich; as having nothing, yet possessing everything. 11 We have spoken freely to you,* Corinthians; our heart is wide open. 12 You are not restricted by us, but you are restricted in your own affections. 13 In return (I speak as to children) widen your hearts also.

The Temple of the Living God

14 Do not be unequally yoked with unbelievers. For what partnership has righteousness with lawlessness? Or what fellowship has light with darkness? 15 What accord has Christ with Belial?* Or what portion does a believer share with an unbeliever? 16 What agreement has the temple of God with idols? For we are the temple of the living God; as God said, “I will make my dwelling among them and walk among them, and I will be their God, and they shall be my people. 17 Therefore go out from their midst, and be separate from them, says the Lord, and touch no unclean thing; then I will welcome you, 18 and I will be a father to you, and you shall be sons and daughters to me, says the Lord Almighty.”