Jesus advarer mot dobbeltmoralen hos de religiøse lederne
1Senere talte Jesus til folket og disiplene og sa:2”Disse skriftlærde[1] og fariseere[2] ser det som oppgaven sin å forklare alle budene i Moseloven[3].3Derfor skal dere lyde og følge det de sier, men ta dere i vare så dere ikke følger deres praktiske liv, for de snakker gjerne, men praktiserer slett ikke sine egne ord.4De stiller umulige krav mot dere, men gjør ikke noe for å hjelpe dere til å oppfylle dem.5Alt de gjør, gjør de for å vise seg fram. De går omkring med ekstra brede bønneremmer[4] på armene og setter lange minnedusker[5] på kappene sine for å vise at de er lydige mot Gud.6De elsker å sitte på hedersplassene ved bordet under festmåltidene, og i gudstjenestene tar de plassene på fremste rekken.7De vil gjerne bli hilst med respekt på torget og bli kalt ’mester’ av folket.8Men la aldri noen opphøye dere og kalle dere ’mester’, for bare en er deres læremester. Dere er alle søsken og står på samme nivået.9Kall heller ikke noen her på jorden for ’Far’, for bare en er deres Far, og det er Gud i himmelen.10La ingen kalle dere ’lærer’, for bare en er deres lærer, og det er Messias, den lovede kongen.11Den som vil bli betydningsfull blant dere, må bli tjener for de andre.12Den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
Jesus anklager de religiøse lederne
13-14Jesus fortsatte: ”Ulykken skal ramme dere skriftlærde[6] og fariseere[7], dere som er falske mennesker og bare later som om dere er lydige mot Gud. Dere hindrer andre fra å gjøre Guds vilje, slik at de ikke får tilhøre Guds eget folk.[8] Selv kommer dere aldri til å bli regnet med blant dem.[9]15Ja, ulykken skal ramme dere, dere som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere kan reise over hav og land for å få noen til å tro på Gud, men etterpå gjør dere den arme stakkaren til et helvetes barn, dobbelt verre enn dere selv.16Ulykken skal ramme dere, dere som er blinde ledere! Dere påstår at om noen sverger ’ved Guds tempel’, ja, så betyr det ingenting, for den eden har dere lov til å bryte. Men om noen sverger ’ved gullet i templet’ da er det forpliktende!17Blinde dårer! Hva er det viktigste, gullet, eller templet som tilhører Gud og derfor gjør gullet hellig?18Dere sier også at om noen sverger ’ved alteret’ da betyr det ingenting, men om noen sverger ’ved gavene på alteret’ da er det forpliktende!19Blinde dårer! Hva er størst, gaven på alteret, eller alteret som tilhører Gud og derfor gjør gaven hellig?20Når dere sverger ’ved alteret’, sverger dere både ved alteret og ved alt som er på det.21Når dere sverger ’ved templet’, sverger dere både ved templet og ved den Gud som bor i det.22Når dere sverger ’ved himmelen’, sverger dere ved Guds trone og ved Gud selv.23Ja, ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud. Dere gir Gud en tiendedel av den minste urt blant krydderplantene, som mynte, dill og karve, men dere bryr dere ikke om det som er langt viktigere: Rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Visst skal dere gi Gud en tiendedel av alt, men ikke glem det som er det aller viktigste.[10]24Dere blinde ledere! Dere siler bort myggen, men svelger kamelene.[11]25Ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud! På utsiden er dere like sterilt rene som de beger og fat dere vasker så grundig før dere drikker og spiser av dem. Men innvendig stinker livet av griskhet og begjær.26Blinde fariseere! Se først til at dere får det rett med Gud på innsiden, for da vil også utsiden bli ren og fin.27Uykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere! Dere viser fram en fin fasade, men dere er som hvitmalte graver. De er vakre på utsiden, men innvendig er de fylt med skjelettene fra døde kropper, smuss og råttenskap.28Dere gjør alt for at menneskene skal tro at dere følger Guds vilje, men i virkeligheten er dere fulle av falskhet og synd.29Ja, ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere bygger monumenter over profetene som bar fram Guds budskap,[12] og dere smykker gravene til dem som fulgte Guds vilje.30Og dere sier: ’Dersom vi hadde levd på forfedrenes tid, da ville vi aldri ha drept noen profeter.’31Men når dere sier dette, medgir dere at dere er etterkommere til dem som myrdet profetene.32Så fortsett bare med å gå i fotsporene til forfedrene deres, og gjør ferdig det de startet på!33Slanger, ormeyngel! Hvordan skal dere kunne unngå å bli dømt til helvede?34Jeg sender dere profeter som bærer fram Guds budskap, og visemenn og lærere som forklarer Skriften[13] for dere. En av dem kommer dere til å drepe og spikre fast til et kors. Andre kommer dere til å piske til blods i synagogene deres[14] og forfølge fra by til by.35På grunn av dette skal dere få stå til rette for alle mordene på dem som fulgte Guds vilje, helt fra Abel til Sakarja, som var sønn til Barakia, han dere myrdet mellom templet og alteret.[15]36Ja, jeg forsikrer dere at alle disse dommene skal ramme denne slekten som ikke vil tro.
Jesus sørger over Jerusalem
37Å, dere Jerusalems innbyggere, dere som dreper profetene og steiner andre som Gud sender til dere med budskapet sitt.[16] Hvor ofte har jeg ikke ønsket å samle dere, som når en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere lot meg ikke gjøre det.38Nå får dere selv ta hånd om deres tempel som blir lagt øde.39Ja, jeg sier dere, nå får dere ikke se meg igjen før dere roper: ’Vi ærer deg, du som er sendt av Herren.[17]’ ”
1Then Jesus said to the crowds and to his disciples, (Matt 23,5; Mark 12,38; Luk 11,43; Luk 20,45)2“The scribes and the Pharisees sit on Moses’ seat, (5 Mos 17,10; Esra 7,6; Esra 7,10; Esra 7,25; Neh 8,4; Joh 9,28)3so do and observe whatever they tell you, but not the works they do. For they preach, but do not practice. (Matt 5,20; Matt 15,3; Rom 2,17)4They tie up heavy burdens, hard to bear,[1] and lay them on people’s shoulders, but they themselves are not willing to move them with their finger. (Matt 11,28; Luk 11,46; Apg 15,10)5They do all their deeds to be seen by others. For they make their phylacteries broad and their fringes long, (2 Mos 13,9; 5 Mos 6,8; 5 Mos 11,18; Matt 6,1; Matt 6,16; Matt 9,20; Matt 23,1; Joh 5,44)6and they love the place of honor at feasts and the best seats in the synagogues (Luk 11,43; Luk 14,7)7and greetings in the marketplaces and being called rabbi[2] by others. (Matt 11,16; Matt 20,3; Matt 23,6; Joh 1,38)8But you are not to be called rabbi, for you have one teacher, and you are all brothers.[3] (Luk 22,32; Joh 21,23; Filem 1,16; Jak 3,1)9And call no man your father on earth, for you have one Father, who is in heaven. (Mal 1,6; Matt 6,9; Matt 7,11; 1 Kor 1,12; 1 Kor 3,4)10Neither be called instructors, for you have one instructor, the Christ. (Matt 1,17)11The greatest among you shall be your servant. (Matt 20,26)12Whoever exalts himself will be humbled, and whoever humbles himself will be exalted. (Ordsp 29,23; Esek 21,26; Matt 18,4; Luk 14,11; Luk 18,14; Jak 4,6; Jak 4,10; 1 Pet 5,5)13“But woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! For you shut the kingdom of heaven in people’s faces. For you neither enter yourselves nor allow those who would enter to go in.[4] (Matt 5,20; Matt 16,19; Matt 21,31; Luk 7,30; Luk 11,52)15Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! For you travel across sea and land to make a single proselyte, and when he becomes a proselyte, you make him twice as much a child of hell[5] as yourselves. (Matt 5,29; Joh 17,12; Apg 2,10; Apg 6,5; Apg 13,43; 2 Tess 2,3)16“Woe to you, blind guides, who say, ‘If anyone swears by the temple, it is nothing, but if anyone swears by the gold of the temple, he is bound by his oath.’ (Matt 5,33; Matt 15,14; Matt 23,17; Matt 23,19; Matt 23,26; Joh 9,39; Rom 2,19; 2 Pet 1,9; Åp 3,17)17You blind fools! For which is greater, the gold or the temple that has made the gold sacred? (2 Mos 30,29)18And you say, ‘If anyone swears by the altar, it is nothing, but if anyone swears by the gift that is on the altar, he is bound by his oath.’ (Matt 5,23)19You blind men! For which is greater, the gift or the altar that makes the gift sacred? (2 Mos 29,37)20So whoever swears by the altar swears by it and by everything on it.21And whoever swears by the temple swears by it and by him who dwells in it. (1 Kong 8,13; 2 Krøn 6,2; Sal 26,8; Sal 132,14)22And whoever swears by heaven swears by the throne of God and by him who sits upon it. (Matt 5,34; Matt 21,25; Åp 4,2)23“Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! For you tithe mint and dill and cumin, and have neglected the weightier matters of the law: justice and mercy and faithfulness. These you ought to have done, without neglecting the others. (5 Mos 14,22; 1 Sam 15,22; Sal 33,5; Jes 28,25; Jes 28,27; Jer 5,1; Mi 6,8; Sak 7,9; Luk 11,42; Luk 18,12)24You blind guides, straining out a gnat and swallowing a camel! (Matt 19,24)25“Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! For you clean the outside of the cup and the plate, but inside they are full of greed and self-indulgence. (Matt 15,11; Mark 7,4; Luk 11,39; Luk 16,14; Luk 20,47)26You blind Pharisee! First clean the inside of the cup and the plate, that the outside also may be clean. (Matt 23,25)27“Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! For you are like whitewashed tombs, which outwardly appear beautiful, but within are full of dead people’s bones and all uncleanness. (4 Mos 19,16; 2 Kong 23,16; Luk 11,44; Apg 23,3; Ef 5,3)28So you also outwardly appear righteous to others, but within you are full of hypocrisy and lawlessness. (Matt 23,5; Luk 12,1)29“Woe to you, scribes and Pharisees, hypocrites! For you build the tombs of the prophets and decorate the monuments of the righteous, (Luk 11,47)30saying, ‘If we had lived in the days of our fathers, we would not have taken part with them in shedding the blood of the prophets.’31Thus you witness against yourselves that you are sons of those who murdered the prophets. (Apg 7,51)32Fill up, then, the measure of your fathers. (1 Mos 15,16; Dan 8,23; 1 Tess 2,15)33You serpents, you brood of vipers, how are you to escape being sentenced to hell? (Matt 3,7; Matt 12,34; Matt 23,15)34Therefore I send you prophets and wise men and scribes, some of whom you will kill and crucify, and some you will flog in your synagogues and persecute from town to town, (Matt 10,16; Matt 10,17; Matt 10,23; Matt 13,52; Matt 21,35; Mark 13,9; Luk 11,49; Luk 12,11; Luk 21,12; Apg 13,1; Apg 22,19; Apg 26,11; 1 Kor 12,28)35so that on you may come all the righteous blood shed on earth, from the blood of righteous Abel to the blood of Zechariah the son of Barachiah,[6] whom you murdered between the sanctuary and the altar. (1 Mos 4,4; 1 Mos 4,8; 2 Mos 40,6; 2 Kong 16,14; Esek 40,47; Sak 1,1; Luk 1,9; Hebr 11,4; 1 Joh 3,12; Åp 18,24)36Truly, I say to you, all these things will come upon this generation. (Matt 10,23; Matt 16,28; Matt 24,34)
Lament over Jerusalem
37“O Jerusalem, Jerusalem, the city that kills the prophets and stones those who are sent to it! How often would I have gathered your children together as a hen gathers her brood under her wings, and you were not willing! (5 Mos 32,11; Rut 2,12; Sal 147,2; Ordsp 1,24; Matt 21,35; Luk 13,34; Luk 19,41; Luk 23,28; Joh 5,40)38See, your house is left to you desolate. (Jes 64,11; Jer 12,7; Jer 22,5)39For I tell you, you will not see me again, until you say, ‘Blessed is he who comes in the name of the Lord.’” (Sal 118,26; Matt 21,9)