1Jesus og disiplene nærmet seg Jerusalem og var kommet utenfor byen Betfage ved Oljeberget. Han sendte to av disiplene i forveien2og sa: ”Gå inn i byen dere kommer til. Der skal dere få øye på et esel som står bundet med et føll ved siden av seg. Løs dem og ta dem med hit.3Dersom noen spør hva dere holder på med, skal dere bare si: ’Herren har bruk for dem’. Da vil straks den som spør, gi dere lov til å ta dyrene med.”4Gjennom dette ble det som Gud har forutsagt i profeten Sakarja, til virkelighet:5”Si til innbyggerne i Jerusalem[1]: ’Se, kongen deres kommer til dere, ydmyk og ridende på et esel, ja, på en eselfole!’ ”[2]6De to disiplene gjorde som Jesus hadde anvist dem.7De tok eselet og føllet med til ham, la kappene sine på eslene, og Jesus satte seg på det ene og red av sted mot byen.8Mange i folkemassen bredde kappene sine ut som en matte foran ham. Andre skar kvister fra trærne og strødde på veien.[3]9Alt folket, både de som gikk foran Jesus, og de som fulgte etter, ropte: ”Vi hyller deg[4] du som skal arve kong Davids trone![5] Vi ærer deg du som er sendt av Herren![6] Alle i himmelen hyller deg!”10I hele Jerusalem ble det stort oppstyr da han red inn, og folket spurte: ”Hvem er han?”11Folkemassen svarte: ”Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.”
Jesus renser templet
12Senere gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og rev ned hyllene til dem som solgte duer.[7]13Han sa til dem: ”Gud har sagt i Skriften[8]: ’Mitt hus skal være et sted der menneskene kan be.’ Men dere har latt det bli ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”[9]14Nå kom det mange blinde og lamme bort til ham på tempelplassen, og han helbredet dem.15Da øversteprestene og de skriftlærde[10] så alle de merkelige miraklene, og til og med hørte at små barn ropte til Jesus: ”Vi hyller deg, du som skal arve kong Davids trone”[11], ble de opprørt og spurte ham: ”Hører du ikke hva barna roper?”16”Jo”, svarte Jesus. ”Men leser dere ikke Skriften? Der står det: ’Til og med de små barna synger lovsanger til deg![12]’ ”17Da dro han fra dem og gikk ut av byen mot Betania, der han stanset over for natten.
Jesus forklarer at disiplene kan be om hva som helst
18Neste morgen var Jesus på vei tilbake til Jerusalem, og han ble sulten.19Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort for å se om det var det fiken på det. Men det var bare løv uten frukt.[13] Da sa han til treet: ”Du skal aldri mer bære frukt!” Straks visnet fikentreet.20Disiplene ble sjokkert og spurte: ”Hvordan kan det ha seg at fikentreet visnet så brått?”21Da sa Jesus til dem: ”Jeg forsikrer, om dere virkelig tror og ikke tviler, da kan dere også gjøre som jeg med dette fikentreet, ja, mer enn som så. Dere kan til og med si til dette fjellet: ’Opp med deg og kast deg selv i havet’, og det kommer til å gjøre det.22Dere kan få hva som helst dere ber om i bønnene deres dersom dere bare tror.”
De religiøse lederne stiller spørsmål ved Jesu oppdrag
23Da Jesus hadde kommet til tempelplassen og holdt på å undervise der, kom øversteprestene og lederne i folket fram til ham. De forlangte å få vite med hvilken rett han foretok seg alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham oppdraget.24”Det skal jeg straks si dere”, sa Jesus, ”dersom dere først svarer på et annet spørsmål.25Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke?” De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: ”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre oss hvorfor vi ikke trodde på ham.26Men om vi påstår at Gud ikke hadde sendt Johannes, da kommer vi til å få problemer med folket. Alle sier at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.”27Til slutt svarte de unnvikende: ”Vi vet ikke.” Da sa Jesus til dem: ”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
Bildet om de to sønnene
28”Hva sier dere om dette?” fortsatte Jesus. ”En mann hadde to sønner. En dag sa han til den ene: ’I dag kan du gå ut og arbeide i vingården.’29’Det vil jeg ikke’, svarte sønnen. Etter en stund forandret han mening og gikk likevel.30Litt etter sa faren til den andre: ’Gå ut, du også’, og han svarte: ’Ja, visst, far, det skal jeg gjøre.’ Men han gikk aldri.31Hvilken av disse to var lydige mot faren sin?” De svarte: ”Den første naturligvis.” Da forklarte Jesus hva han mente med det han sa: ”Jeg forsikrer dere at tollere[14] og prostituerte skal få tilhøre Guds eget folk,[15] men ikke dere.32Døperen Johannes kom og viste dere hvordan dere skal leve etter Guds vilje, men dere trodde ikke på ham. Tollerne og de prostituerte derimot gjorde som han sa. Men til tross for at dere så dette, angret dere ikke og begynte å tro på budskapet hans.”
Fortellingen om mannen som forpaktet bort vingården sin
33”Jeg skal fortelle et annet bilde for dere”, sa Jesus. ”En jordeier plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en fordypning i bakken der de kunne presse saften av druene. Han bygget også et vakttårn. Så forpaktet han bort vingården til noen dyrket druer mens han selv reiste langt bort.34Da det ble tid til å høste avlingen, sendte han noen tjenere til de som produserte vinen for å hente den delen av avlingen som var hans.35Men de overfalt tjenerne. De mishandlet en, drepte en annen og steinet en tredje.36Da sendte jordeieren andre tjenere, men det samme skjedde med dem.37Til slutt sendte eieren sin egen sønn. Han tenkte: ’Sønnen min vil de vel i det minste ha respekt for.’38Men da de som leide vingården fikk se sønnen, sa de til hverandre: ’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’39De fanget sønnen, slepte han ut av vingården og drepte ham.”40”Hva tror dere eieren gjør med disse svindlerne når han kommer tilbake?” spurte Jesus.41Øversteprestene og lederne i folket svarte: ”Han kommer helt sikkert til å drepe dem, og etterpå forpakter han bort vingården til andre som holder avtalen og gir ham sin del av avlingen som betaling når høsttiden kommer.”42Da sa Jesus til dem: ”Har dere aldri lest det som står i Skriften[16]: ’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, har blitt selve hjørnesteinen. Herren har valgt den ut, og den er perfekt i våre øyne!’[17]43Det jeg mener å si med dette er at de privilegier dere har som Guds folk, skal bli tatt fra dere og gitt til alle som følger Guds vilje.[18]44Den som snubler mot denne steinen, blir skadet, men den som steinen faller på, blir fullstendig pulverisert.[19]”45Da øversteprestene og fariseerne[20] hørte det Jesus fortalte, forsto dem at det var de selv han snakket om.46Derfor ville de straks arrestere ham, men de var redde for folket, som mente at Jesus var en profet som bar fram Guds budskap.
1Now when they drew near to Jerusalem and came to Bethphage, to the Mount of Olives, then Jesus sent two disciples, (Sak 14,4; Matt 24,3; Matt 26,30; Mark 11,1; Mark 14,13; Luk 19,29; Joh 8,1; Joh 12,12; Apg 1,12)2saying to them, “Go into the village in front of you, and immediately you will find a donkey tied, and a colt with her. Untie them and bring them to me.3If anyone says anything to you, you shall say, ‘The Lord needs them,’ and he will send them at once.”4This took place to fulfill what was spoken by the prophet, saying, (Matt 1,22)5“Say to the daughter of Zion, ‘Behold, your king is coming to you, humble, and mounted on a donkey, on a colt,[1] the foal of a beast of burden.’” (Jes 62,11; Sak 9,9; Matt 11,29)6The disciples went and did as Jesus had directed them.7They brought the donkey and the colt and put on them their cloaks, and he sat on them.8Most of the crowd spread their cloaks on the road, and others cut branches from the trees and spread them on the road. (2 Kong 9,13)9And the crowds that went before him and that followed him were shouting, “Hosanna to the Son of David! Blessed is he who comes in the name of the Lord! Hosanna in the highest!” (Sal 118,25; Sal 118,26; Sal 148,1; Matt 20,30; Matt 23,39; Luk 2,14; Åp 7,10)10And when he entered Jerusalem, the whole city was stirred up, saying, “Who is this?” (Mark 11,11)11And the crowds said, “This is the prophet Jesus, from Nazareth of Galilee.” (Matt 2,23; Matt 21,46; Mark 6,15; Luk 7,16; Luk 9,8; Luk 9,19; Luk 13,33; Luk 24,19; Joh 1,21; Joh 4,19; Joh 6,14; Joh 7,40; Joh 9,17)
Jesus Cleanses the Temple
12And Jesus entered the temple[2] and drove out all who sold and bought in the temple, and he overturned the tables of the money-changers and the seats of those who sold pigeons. (2 Mos 30,13; 3 Mos 1,14; 3 Mos 5,7; 3 Mos 12,8; Mark 11,15; Luk 2,24; Luk 19,45; Joh 2,14)13He said to them, “It is written, ‘My house shall be called a house of prayer,’ but you make it a den of robbers.” (Jes 56,7; Jer 7,11)14And the blind and the lame came to him in the temple, and he healed them. (Matt 11,5; Matt 15,31)15But when the chief priests and the scribes saw the wonderful things that he did, and the children crying out in the temple, “Hosanna to the Son of David!” they were indignant, (Matt 21,9; Luk 19,39)16and they said to him, “Do you hear what these are saying?” And Jesus said to them, “Yes; have you never read, “‘Out of the mouth of infants and nursing babies you have prepared praise’?” (Sal 8,2; Matt 11,25; Matt 12,3; Matt 12,5; Matt 19,4; Matt 21,42; Matt 22,31)17And leaving them, he went out of the city to Bethany and lodged there. (Matt 16,4; Mark 11,1; Mark 11,19; Luk 19,29; Luk 21,37; Luk 24,50; Joh 11,18)
Jesus Curses the Fig Tree
18In the morning, as he was returning to the city, he became hungry. (Matt 4,2; Mark 11,12; Mark 11,20)19And seeing a fig tree by the wayside, he went to it and found nothing on it but only leaves. And he said to it, “May no fruit ever come from you again!” And the fig tree withered at once. (Luk 13,6)20When the disciples saw it, they marveled, saying, “How did the fig tree wither at once?”21And Jesus answered them, “Truly, I say to you, if you have faith and do not doubt, you will not only do what has been done to the fig tree, but even if you say to this mountain, ‘Be taken up and thrown into the sea,’ it will happen. (Sal 46,2; Matt 17,20; Joh 14,12; Apg 10,20; Rom 4,20; Rom 14,23; 1 Kor 13,2; Jak 1,6; Åp 8,8)22And whatever you ask in prayer, you will receive, if you have faith.” (Matt 7,7; Matt 21,21)
The Authority of Jesus Challenged
23And when he entered the temple, the chief priests and the elders of the people came up to him as he was teaching, and said, “By what authority are you doing these things, and who gave you this authority?” (2 Mos 2,14; Matt 26,55; Mark 11,27; Luk 20,1; Joh 1,25; Apg 4,7)24Jesus answered them, “I also will ask you one question, and if you tell me the answer, then I also will tell you by what authority I do these things.25The baptism of John, from where did it come? From heaven or from man?” And they discussed it among themselves, saying, “If we say, ‘From heaven,’ he will say to us, ‘Why then did you not believe him?’ (Matt 13,54; Matt 21,32; Luk 7,30; Luk 15,18; Luk 15,21; Joh 3,27)26But if we say, ‘From man,’ we are afraid of the crowd, for they all hold that John was a prophet.” (Matt 11,9; Matt 14,5; Matt 21,46; Joh 5,35)27So they answered Jesus, “We do not know.” And he said to them, “Neither will I tell you by what authority I do these things.
The Parable of the Two Sons
28“What do you think? A man had two sons. And he went to the first and said, ‘Son, go and work in the vineyard today.’ (Matt 17,25; Matt 18,12; Matt 20,1; Matt 21,33)29And he answered, ‘I will not,’ but afterward he changed his mind and went. (Matt 21,32; Matt 27,3; Hebr 7,21)30And he went to the other son and said the same. And he answered, ‘I go, sir,’ but did not go.31Which of the two did the will of his father?” They said, “The first.” Jesus said to them, “Truly, I say to you, the tax collectors and the prostitutes go into the kingdom of God before you. (Matt 12,28; Luk 7,29; Luk 7,37)32For John came to you in the way of righteousness, and you did not believe him, but the tax collectors and the prostitutes believed him. And even when you saw it, you did not afterward change your minds and believe him. (Ordsp 8,20; Matt 3,8; Matt 3,15; Matt 11,18; Matt 21,25; Matt 21,29; Luk 3,12; 2 Pet 2,21)
The Parable of the Tenants
33“Hear another parable. There was a master of a house who planted a vineyard and put a fence around it and dug a winepress in it and built a tower and leased it to tenants, and went into another country. (Sal 80,8; Høys 8,11; Jes 5,1; Jes 5,2; Matt 21,28; Matt 25,14; Mark 12,1; Mark 13,34; Luk 20,9)34When the season for fruit drew near, he sent his servants[3] to the tenants to get his fruit. (Matt 21,33)35And the tenants took his servants and beat one, killed another, and stoned another. (2 Krøn 24,19; 2 Krøn 24,21; 2 Krøn 36,15; Neh 9,26; Jer 37,15; Jer 38,6; Matt 5,12; Matt 22,6; Matt 23,34; Matt 23,37; Joh 10,31; Apg 7,52; Apg 7,59; 2 Kor 11,24; 1 Tess 2,15; Hebr 11,36)36Again he sent other servants, more than the first. And they did the same to them. (Matt 22,4)37Finally he sent his son to them, saying, ‘They will respect my son.’38But when the tenants saw the son, they said to themselves, ‘This is the heir. Come, let us kill him and have his inheritance.’ (1 Kong 21,19; Joh 1,11; Rom 8,17; Hebr 1,2)39And they took him and threw him out of the vineyard and killed him. (Hebr 13,12)40When therefore the owner of the vineyard comes, what will he do to those tenants?” (Matt 24,50; Matt 25,19)41They said to him, “He will put those wretches to a miserable death and let out the vineyard to other tenants who will give him the fruits in their seasons.” (Matt 8,11; Matt 21,43; Luk 19,27; Apg 13,46; Apg 18,6; Apg 28,28)42Jesus said to them, “Have you never read in the Scriptures: “‘The stone that the builders rejected has become the cornerstone;[4] this was the Lord’s doing, and it is marvelous in our eyes’? (Sal 118,22; Matt 21,16; Apg 4,11; 1 Pet 2,7)43Therefore I tell you, the kingdom of God will be taken away from you and given to a people producing its fruits. (Jes 5,4; Jes 5,7; Matt 3,10; Luk 14,24)44And the one who falls on this stone will be broken to pieces; and when it falls on anyone, it will crush him.”[5] (Jes 8,14; Dan 2,34; Dan 2,44; Rom 9,32; 1 Pet 2,8)45When the chief priests and the Pharisees heard his parables, they perceived that he was speaking about them.46And although they were seeking to arrest him, they feared the crowds, because they held him to be a prophet. (Matt 21,11; Matt 21,26; Matt 26,4; Mark 11,18; Luk 19,47; Joh 7,25; Joh 7,30; Joh 7,44)