1Da Jesus hadde avsluttet denne talen, dro fra han Galilea og begynte gå sørover på østsiden av elven Jordan mot Judea.2Store folkemasser fulgte ham, og han helbredet de syke.3Noen fariseere[1] kom for å diskutere med Jesus og forsøkte å få ham til å si noe som de kunne bruke mot han, og spurte: ”Anser du at en mann[2] har rett til å skille seg fra kona si av hvilken som helst årsak?”4”Leser dere ikke Skriften[3]?” svarte Jesus. ”I den står det jo at Gud fra begynnelsen av skapte menneskene til mann og kvinne,[4] og5at mannen skal forlate foreldrene sine og holde seg til kona si, slik at de to blir ett.[5]6De er altså ikke lenger to, men skal være ett. Og det som Gud har forent, skal ikke menneskene skille.”7Da spurte de: ”Hvorfor bestemte da Moses at en mann kan skille seg ved å skrive ut en attest som bevis på skilsmissen, og at han etterpå kan sende kvinnen fra seg?”[6]8Jesus svarte: ”Moses kjente til menneskets harde og onde hjerte. Det var derfor han tillot å skille seg. Gud hadde ikke tenkt seg det slik fra begynnelsen av.9Jeg sier dere at den mannen som skiller seg fra kona si uten at hun har vært utro, og han seinere gifter seg med en annen, han er utro.[7]”10Da sa disiplene: ”Om det er på denne måten, da er det bedre å ikke gifte seg i det hele tatt.”11Men Jesus svarte: ”Alle kan ikke ta til seg undervisningen min om ekteskapet, men bare de som får hjelp av Gud.12Når det gjelder det å ikke gifte seg, er det slik at noen blir født uten mulighet til seksuell aktivitet, andre har blitt kastrert av mennesker, og det finnes også noen som frivillig lever i avholdenhet og avstår fra å gifte seg for bedre å kunne tjene Gud.[8] Den som kan ta til seg undervisningen min, skal gjøre det.”
Jesus ber for barna
13De kom med små barn til Jesus for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene jaget dem bort.14Da sa Jesus: ”Send dem ikke bort! La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk må bli som de.[9]”15Så la han hendene på barna og ba for dem. Etterpå gikk han derfra.
Jesus snakker med en rik ung mann
16En ung mann kom og spurte Jesus: ”Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?”17”Hvorfor spør du meg om det som er godt?” svarte Jesus. ”Det finnes bare en som virkelig er god, og det er Gud. Evig liv kan du få dersom du holder budene hans.”18”Hvilke av budene?” spurte mannen. Jesus svarte: ” ’Du skal ikke drepe. Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt.19Vis respekt for foreldrene dine. Du skal elske dine medmennesker som deg selv!’ ”[10]20”Alle disse budene holder jeg allerede”, svarte den unge mannen. ”Hva mer må jeg gjøre?”21Jesus sa til ham: ”Om du virkelig vil bli fullkommen, da må du gå og selge alt du eier og gi pengene til de fattige, da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”22Men da den unge mannen hørte dette, gikk han skuffet bort, for han var svært rik.23Da sa Jesus til disiplene: ”En ting er sikkert: Det er nesten umulig for en rik person å få tilhøre Guds eget folk.[11]24Ja, jeg sier dere at det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye, enn for en rik å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”25Denne påstanden gjorde disiplene helt forskrekket, og de sa: ”Hvem i all verden kan da bli frelst?”26Jesus så på dem og sa: ”Ingen, menneskelig sett, men for Gud er alle ting mulig.”27Da sa Peter til ham: ”Vi har forlatt alt for å følge deg. Kommer vi til å få noe igjen for det?”28”Ja”, svarte Jesus. ”Jeg forsikrer dere at når jeg, Menneskesønnen[12], setter meg på min kongelige trone for å regjere i Guds nye verden, da skal også dere som har fulgt meg, få sitte på tolv troner og styre over Israels tolv stammer.29Hver og en som forlater hus eller søsken eller foreldre eller barn eller hjemstedet for å følge meg, han skal få mangedobbelt igjen og få evig liv som arv.30Mange som i dag har lav status, skal bli blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”
1Now when Jesus had finished these sayings, he went away from Galilee and entered the region of Judea beyond the Jordan. (Matt 4,25; Matt 17,24; Mark 10,1; Luk 9,51; Luk 17,11; Joh 10,40)2And large crowds followed him, and he healed them there. (Matt 12,15)3And Pharisees came up to him and tested him by asking, “Is it lawful to divorce one’s wife for any cause?” (Matt 5,31; Joh 8,6)4He answered, “Have you not read that he who created them from the beginning made them male and female, (1 Mos 1,27; 1 Mos 2,18; 1 Mos 2,21; 1 Mos 5,2; Matt 21,16)5and said, ‘Therefore a man shall leave his father and his mother and hold fast to his wife, and the two shall become one flesh’? (1 Mos 2,24; Mal 2,15; 1 Kor 6,16; Ef 5,31)6So they are no longer two but one flesh. What therefore God has joined together, let not man separate.” (1 Kor 7,10)7They said to him, “Why then did Moses command one to give a certificate of divorce and to send her away?” (5 Mos 24,1)8He said to them, “Because of your hardness of heart Moses allowed you to divorce your wives, but from the beginning it was not so. (Mark 3,5; Mark 6,52; Mark 16,14; Hebr 3,8)9And I say to you: whoever divorces his wife, except for sexual immorality, and marries another, commits adultery.”[1] (Matt 5,32)10The disciples said to him, “If such is the case of a man with his wife, it is better not to marry.”11But he said to them, “Not everyone can receive this saying, but only those to whom it is given. (Matt 13,11; Matt 20,23; 1 Kor 7,2; 1 Kor 7,7; 1 Kor 7,17)12For there are eunuchs who have been so from birth, and there are eunuchs who have been made eunuchs by men, and there are eunuchs who have made themselves eunuchs for the sake of the kingdom of heaven. Let the one who is able to receive this receive it.” (1 Kor 7,32)
Let the Children Come to Me
13Then children were brought to him that he might lay his hands on them and pray. The disciples rebuked the people, (Mark 10,13; Mark 10,48; Luk 18,15)14but Jesus said, “Let the little children come to me and do not hinder them, for to such belongs the kingdom of heaven.” (Matt 18,3; Mark 9,39)15And he laid his hands on them and went away.
The Rich Young Man
16And behold, a man came up to him, saying, “Teacher, what good deed must I do to have eternal life?” (Matt 18,8; Matt 19,29; Matt 25,46; Mark 10,17; Luk 10,25; Luk 18,18)17And he said to him, “Why do you ask me about what is good? There is only one who is good. If you would enter life, keep the commandments.” (3 Mos 18,5; Neh 9,29; Esek 20,11; Esek 20,13; Esek 20,21; Rom 10,5; Gal 3,12)18He said to him, “Which ones?” And Jesus said, “You shall not murder, You shall not commit adultery, You shall not steal, You shall not bear false witness, (2 Mos 20,12; 5 Mos 5,16; Matt 5,21; Matt 5,27; Rom 13,9)19Honor your father and mother, and, You shall love your neighbor as yourself.” (3 Mos 19,18; Matt 5,43; Matt 22,39; Mark 12,31; Luk 10,27; Gal 5,14; Jak 2,8)20The young man said to him, “All these I have kept. What do I still lack?” (Fil 3,6)21Jesus said to him, “If you would be perfect, go, sell what you possess and give to the poor, and you will have treasure in heaven; and come, follow me.” (Matt 5,48; Matt 6,19; Luk 12,33; Luk 16,9; Luk 19,8; Apg 2,45; Apg 4,34; 1 Tim 6,18)22When the young man heard this he went away sorrowful, for he had great possessions. (Esek 33,31)23And Jesus said to his disciples, “Truly, I say to you, only with difficulty will a rich person enter the kingdom of heaven. (Matt 13,22; 1 Kor 1,26)24Again I tell you, it is easier for a camel to go through the eye of a needle than for a rich person to enter the kingdom of God.” (Matt 12,28; Mark 10,24)25When the disciples heard this, they were greatly astonished, saying, “Who then can be saved?”26But Jesus looked at them and said, “With man this is impossible, but with God all things are possible.” (1 Mos 18,14; Job 42,2; Jer 32,17; Jer 32,27; Sak 8,6; Mark 10,21; Mark 14,36; Luk 1,37; Luk 22,61)27Then Peter said in reply, “See, we have left everything and followed you. What then will we have?” (Matt 4,20; Matt 4,22; Mark 1,18; Mark 1,20)28Jesus said to them, “Truly, I say to you, in the new world,[2] when the Son of Man will sit on his glorious throne, you who have followed me will also sit on twelve thrones, judging the twelve tribes of Israel. (Matt 16,27; Luk 22,30; 1 Kor 6,2; Åp 3,21)29And everyone who has left houses or brothers or sisters or father or mother or children or lands, for my name’s sake, will receive a hundredfold[3] and will inherit eternal life. (Matt 19,16; Matt 25,34; Luk 14,26)30But many who are first will be last, and the last first. (Matt 20,16; Matt 21,31; Mark 10,31; Luk 13,30)