Fortellingen om mannen som forpaktet bort vingården
1Litt etter begynte Jesus å tale til folket ved å bruke bilder. Han sa: ”En mann plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en grop i bakken der han kunne presse druene. Han bygget også et vakttårn. Senere forpaktet han vingården bort til noen som dyrket vin mens han selv reiste ut av landet.2Da det ble tid for å høste avlingen, sendte mannen en av tjenerne sine til de som dyrket vinen for å hente den delen av årets høst som var hans.3Men forpakterne gikk løs på tjeneren, mishandlet ham og sendte ham tomhendt tilbake.4Eieren sendte da en annen av tjenerne sine, men det samme skjedde på nytt. De slo ham i hodet og forulempet ham.5Neste tjener som han sendte drepte de. Ja, alle utsendingene som eieren sendte, mishandlet de eller slo i hjel.6Til slutt var det bare en eneste igjen å sende. Det var eierens egen elskede sønn. Som den siste muligheten sendte han sønnen sin, for han tenkte: ’Han vil de vel i alle fall ha respekt for.’7Men forpakterne sa til hverandre: ’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og tar vingården selv!’8Så gikk de løs på sønnen, drepte ham og kastet kroppen hans utenfor vingården.”9”Hva tror dere eieren gjør når han får greie på det som har skjedd?” spurte Jesus. ”Jo, han møter selv opp og dreper de onde forpakterne og gir etterpå vingården til andre.10Har dere ikke lest følgende sted i Skriften[1]: ’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, har blitt gjort til selve hjørnesteinen.11Herren har valgt den ut, og den er praktfull å se på!’ ”[2]12De religiøse lederne ville arrestere Jesus straks, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket. Derfor dro de seg unna og forsvant.
Skal keiseren ha skatt?
13De religiøse lederne sendte nå noen fariseere[3] og tilhengere av kong Herodes[4] for å lure Jesus til å si noe som de kunne sette ham fast for.14De kom og sa: ”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du spør ikke etter hva folk mener og tenker, men sier oss rett ut det som er Guds vilje. Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Skal vi gjøre det eller skal vi ikke?”15Jesus forsto at de bare lot som om de ville lyde Gud, og sa: ”Hvorfor forsøker dere å lure meg? Kom hit med en romersk mynt så jeg får se på den.”16De ga ham en mynt, og han spurte: ”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?” ”Keiseren sitt”, svarte de.17”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det må dere gi til Gud.” De ble helt forundret over svaret hans.
Skal de døde stå opp igjen?
18Noen sadukeere[5] kom til Jesus. Sadukeerne påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de:19”Mester, i Moseloven[6] står det at om en mann dør og etterlater seg kona si som enke og har ingen barn, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan føre arven videre.[7]20Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg, men døde uten å etterlate seg noe barn.21-22Derfor giftet bror nummer to seg med enken, men snart døde også han uten å etterlate seg noe barn. Med den tredje gikk det på samme måten, og slik fortsatte det helt til hun hadde vært gift med alle sju uten å få barn. Til sist døde også kvinnen.23Når de står opp fra de døde, hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”24Jesus svarte: ”Dere forstår verken Skriften[8] eller Guds kraft. Det er derfor dere tar så skammelig feil.25Når de døde står opp igjen, kommer de ikke til å gifte seg, men de blir som englene i himmelen.26Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest i Mosebøkene om den brennende tornebusken der Gud sier til Moses: ’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.’[9]27Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.[10] Dere tar fullstendig feil.”
Hvilket bud er det viktigste?
28En av de skriftlærde[11] som sto og lyttet til diskusjonen, var mektig imponert over svaret Jesus hadde gitt, og spurte derfor: ”Hvilket er det viktigste av alle budene?”29Jesus svarte: ”Det viktigste budet er: ’Lytt, Israel! Herren vår Gud, Herren er en.30Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din forstand og av hele din kraft.’[12]31Det nest viktigste budet er: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv!’[13] Ikke noe bud er viktigere enn disse to.”32Den skriftlærde svarte: ”Mester, du har rett. Det er sant at det bare finnes en Gud og ingen annen.33Og jeg vet at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte, av hele vår forstand og av hele vår kraft, og at vi skal elske våre medmennesker like høyt som oss selv. Dette er viktigere enn å ofre brennoffer på alteret i templet, og viktigere enn andre slags offer som Moseloven[14] krever.”34Da Jesus hørte hvor klokt mannen svarte, sa han: ”Du er ganske nære på å bli frelst og få tilhøre Guds eget folk.[15]” Etter dette våget ingen å komme med flere spørsmål.
Er Messias kong Davids etterkommer?
35Da Jesus seinere underviste folket på tempelplassen, spurte han: ”Hvorfor påstår de skriftlærde[16] at Messias, den lovede kongen, er en etterkommer av kong David[17]?36David har jo selv sagt under inspirasjon av Guds Hellige Ånd: ’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’[18]
Jesus advarer mot dobbeltmoralen hos de religiøse lederne
37Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?” Måten Jesus argumentere på, tiltalte folket, og de lyttet gjerne til ham.38Han fortsatte sin undervisning, og sa: ”Ta dere i være for de skriftlærde[19] som elsker å gå omkring i side kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget.39Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste benk, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene.40Men i sin griskhet unnslår de seg ikke for å bedra hjelpeløse enker for eiendelene deres, mens de later som om de leve etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre hører på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”
En fattig enke gir alt hun har
41Jesus gikk og satte seg rett mot offerkisten i templet. Han fulgte med når folk kom og la sine penger i den. Mange som var rike la store beløp.42Men så kom det en fattig enke og la to koppermynter som nesten ikke var verd noen ting.43Da kalte Jesus til seg disiplene og sa: ”Tro meg, denne fattige enken la mer i offerkisten enn alle de andre.44De ga bare en liten del av sin overflod, men hun som er så fattig, la alt det hun eide, i offerkisten, alt hun hadde å leve av.”
13And they sent to him some of the Pharisees and some of the Herodians, to trap him in his talk. (Matt 22,15; Mark 3,6; Mark 8,15; Luk 11,54; Luk 20,20)14And they came and said to him, “Teacher, we know that you are true and do not care about anyone’s opinion. For you are not swayed by appearances,[3] but truly teach the way of God. Is it lawful to pay taxes to Caesar, or not? Should we pay them, or should we not?” (Matt 17,25; Luk 2,1; Luk 3,1; Joh 3,2; Apg 10,34; Apg 13,10; Apg 18,25)15But, knowing their hypocrisy, he said to them, “Why put me to the test? Bring me a denarius[4] and let me look at it.” (Matt 18,28; Matt 23,28; Luk 12,1; Joh 8,6)16And they brought one. And he said to them, “Whose likeness and inscription is this?” They said to him, “Caesar’s.”17Jesus said to them, “Render to Caesar the things that are Caesar’s, and to God the things that are God’s.” And they marveled at him. (Rom 13,7)
The Sadducees Ask About the Resurrection
18And Sadducees came to him, who say that there is no resurrection. And they asked him a question, saying, (Matt 3,7; Matt 16,1; Matt 22,34; Apg 4,1; Apg 4,2; Apg 5,17; Apg 23,6; Apg 23,8)19“Teacher, Moses wrote for us that if a man’s brother dies and leaves a wife, but leaves no child, the man[5] must take the widow and raise up offspring for his brother. (5 Mos 25,5)20There were seven brothers; the first took a wife, and when he died left no offspring.21And the second took her, and died, leaving no offspring. And the third likewise.22And the seven left no offspring. Last of all the woman also died.23In the resurrection, when they rise again, whose wife will she be? For the seven had her as wife.”24Jesus said to them, “Is this not the reason you are wrong, because you know neither the Scriptures nor the power of God? (Joh 20,9; 1 Kor 6,14)25For when they rise from the dead, they neither marry nor are given in marriage, but are like angels in heaven. (Matt 24,38; Luk 17,27)26And as for the dead being raised, have you not read in the book of Moses, in the passage about the bush, how God spoke to him, saying, ‘I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob’? (2 Mos 3,1; 2 Mos 3,6; 2 Mos 3,17; Matt 21,16; Luk 3,4; Luk 20,42; Apg 1,20; Apg 7,32; Apg 7,42)27He is not God of the dead, but of the living. You are quite wrong.”
The Great Commandment
28And one of the scribes came up and heard them disputing with one another, and seeing that he answered them well, asked him, “Which commandment is the most important of all?” (Matt 22,34; Matt 22,46; Luk 10,25)29Jesus answered, “The most important is, ‘Hear, O Israel: The Lord our God, the Lord is one. (5 Mos 6,4; Matt 19,17; Matt 23,9; Luk 10,27; Rom 3,30; 1 Kor 8,4; 1 Kor 8,6; Gal 3,20; Ef 4,6; 1 Tim 1,17; 1 Tim 2,5; Jak 2,19; Jak 4,12; Jud 1,25)30And you shall love the Lord your God with all your heart and with all your soul and with all your mind and with all your strength.’31The second is this: ‘You shall love your neighbor as yourself.’ There is no other commandment greater than these.” (3 Mos 19,18; Matt 19,19; Matt 23,23; 1 Joh 4,21)32And the scribe said to him, “You are right, Teacher. You have truly said that he is one, and there is no other besides him. (5 Mos 4,35; Mark 12,29)33And to love him with all the heart and with all the understanding and with all the strength, and to love one’s neighbor as oneself, is much more than all whole burnt offerings and sacrifices.” (5 Mos 4,6; 1 Sam 15,22; Sal 40,6; Hos 6,6; Mi 6,6; Matt 9,13; Matt 12,7; Luk 2,47; Kol 1,9; Kol 2,2; Hebr 10,6; Hebr 10,8)34And when Jesus saw that he answered wisely, he said to him, “You are not far from the kingdom of God.” And after that no one dared to ask him any more questions. (Luk 20,40)
38And in his teaching he said, “Beware of the scribes, who like to walk around in long robes and like greetings in the marketplaces (Matt 23,1; Matt 23,5; Luk 11,43; Luk 20,45)39and have the best seats in the synagogues and the places of honor at feasts, (Luk 14,7)40who devour widows’ houses and for a pretense make long prayers. They will receive the greater condemnation.” (Matt 6,5; Matt 6,7; Luk 11,39; Luk 16,14)
The Widow’s Offering
41And he sat down opposite the treasury and watched the people putting money into the offering box. Many rich people put in large sums. (2 Kong 12,9; Matt 27,6; Luk 21,1; Joh 8,20)42And a poor widow came and put in two small copper coins, which make a penny.[6] (Luk 12,59)43And he called his disciples to him and said to them, “Truly, I say to you, this poor widow has put in more than all those who are contributing to the offering box. (2 Kor 8,2; 2 Kor 8,12)44For they all contributed out of their abundance, but she out of her poverty has put in everything she had, all she had to live on.” (Luk 8,43; Fil 4,11)