1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til byene Betfage og Betania, som ligger ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene i forveien og2sa: ”Gå inn i byen som ligger rett foran dere. Der skal dere straks finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Ta eselet og kom hit med det.3Dersom noen spør hva dere holder på med, så skal dere bare si: ’Herren har bruk for det, men han sender snart eselet tilbake.’ ”4De to disiplene la i vei og fant det unge eselet som sto bundet ved porten til et hus i bygaten. Mens de holdt på å løse det,5sa noen som sto der: ”Hva holder dere på med? Vil dere ta eselet?”6Disiplene svarte som Jesus hadde sagt, og da fikk de ta det.7De førte eselet til Jesus. Disiplene la kappene sine på det og Jesus satte seg opp og red av sted mot byen.8Mange mennesker bredte kappene sine ut som en løper foran ham, andre strødde grønne kvister fra trærne på veien.[1]9Både de som gikk foran Jesus, og de som kom etter, ropte: ”Vi hyller deg![2] Vi ærer deg som er sendt av Herren![3]10Vi ærer deg som skal regjere som vår stamfar David gjorde! Alle i himmelen hyller deg!”11Jesus red inn i Jerusalem og gikk opp til tempelplassen. Der gikk han rundt og så nøye på alt. Etter som det alt var seint på ettermiddagen, gikk han snart tilbake til Betania sammen med disiplene.
Jesus renser templet
12Neste morgen, da de var på vei fra Betania, ble Jesus sulten.13Han fikk se at det litt lenger framme sto et fikentre med grønt løv og gikk dit for å se om han kunne plukke fiken. Men det var bare blader, etter som det var alt for tidlig på året til å være frukttid.[4]14Da sa Jesus til treet: ”Aldri mer skal noen spise frukt fra deg!” Disiplene hørte det han sa.15Da de kom fram til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og raserte benkene til dem som solgte duer.16Han stoppet dem som forsøkte å bære handelsvarer over tempelplassen.[5]17Jesus underviste og sa: ”Har ikke Gud sagt i Skriften[6]: ’Mitt hus skal være et sted der alle folk kan be?’ Men dere har latt det bli ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”[7]18Da øversteprestene og de skriftlærde[8] fikk høre det han hadde gjort, begynte de å legge planer for hvordan de kunne bli kvitt ham. Men de var redde for ham, etter som hele folket var mektig imponert over undervisningen hans.19På kvelden dro Jesus og disiplene fra byen.
Disiplene kan be om hva som helst
20Da de neste morgen gikk forbi fikentreet igjen, så disiplene at det hadde visnet fra roten av.21Peter kom plutselig til å huske på det Jesus hadde sagt til treet dagen før, og han utbrøt: ”Mester, har du sett på maken? Fikentreet som du forbannet, har visnet!”22Da sa Jesus til disiplene: ”Dere må stole fullt og helt på Gud.23Jeg forsikrer dere, om dere virkelig tror av et helt hjerte og ikke tviler, da kan dere si til dette fjellet: ’Løft deg opp og kast deg i havet’, og det kommer til å bli slik.24Ja, jeg forsikrer dere, om dere bare tror, da kan dere be om hva som helst, og dere skal få det!25-26Men når dere ber til Gud, da skal dere først tilgi dem som dere er sinte på. Når dere gjør det, skal dere selv få tilgivelse for syndene av vår Far i himmelen.[9]”
De religiøse lederne stiller spørsmål til Jesus
27De kom nå tilbake til Jerusalem. Mens Jesus gikk omkring på tempelplassen, kom øversteprestene, de skriftlærde[10] og folkets ledere bort til ham.28De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.29”Det skal jeg snart fortelle dere”, sa Jesus, ”dersom bare dere først svarer meg på et annen spørsmål:30Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke? Svar meg på det!”31De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: ”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på han.32Kanskje vi kunne forsøke å argumentere for at Gud ikke hadde sendt ham?” Nei, det våger vi ikke, for da kan folket bli brysomme. Alle var jo overbeviste om at Johannes hadde vært en profet som bar fram Guds budskap.33Derfor svarte de til slutt: ”Vi vet ikke.” Da sa Jesus: ”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
1Now when they drew near to Jerusalem, to Bethphage and Bethany, at the Mount of Olives, Jesus[1] sent two of his disciples (Sak 9,9; Sak 14,4; Matt 21,1; Matt 21,17; Matt 24,3; Matt 26,30; Mark 14,13; Luk 19,29; Luk 24,50; Joh 8,1; Joh 11,18; Joh 12,12; Apg 1,12)2and said to them, “Go into the village in front of you, and immediately as you enter it you will find a colt tied, on which no one has ever sat. Untie it and bring it. (Luk 23,53)3If anyone says to you, ‘Why are you doing this?’ say, ‘The Lord has need of it and will send it back here immediately.’”4And they went away and found a colt tied at a door outside in the street, and they untied it.5And some of those standing there said to them, “What are you doing, untying the colt?”6And they told them what Jesus had said, and they let them go.7And they brought the colt to Jesus and threw their cloaks on it, and he sat on it.8And many spread their cloaks on the road, and others spread leafy branches that they had cut from the fields. (2 Kong 9,13)9And those who went before and those who followed were shouting, “Hosanna! Blessed is he who comes in the name of the Lord! (Sal 118,25; Sal 118,26; Matt 23,39)10Blessed is the coming kingdom of our father David! Hosanna in the highest!” (Sal 148,1; Esek 37,24; Mark 11,9; Luk 1,32; Luk 2,14; Apg 2,29)11And he entered Jerusalem and went into the temple. And when he had looked around at everything, as it was already late, he went out to Bethany with the twelve. (Matt 21,10; Matt 21,17; Mark 11,19)
Jesus Curses the Fig Tree
12On the following day, when they came from Bethany, he was hungry. (Matt 4,2; Matt 21,18)13And seeing in the distance a fig tree in leaf, he went to see if he could find anything on it. When he came to it, he found nothing but leaves, for it was not the season for figs. (Mark 13,28; Luk 13,6)14And he said to it, “May no one ever eat fruit from you again.” And his disciples heard it.
Jesus Cleanses the Temple
15And they came to Jerusalem. And he entered the temple and began to drive out those who sold and those who bought in the temple, and he overturned the tables of the money-changers and the seats of those who sold pigeons. (2 Mos 30,13; 3 Mos 1,14; 3 Mos 5,7; 3 Mos 12,8; Matt 21,12; Luk 2,24; Luk 19,45; Joh 2,14)16And he would not allow anyone to carry anything through the temple.17And he was teaching them and saying to them, “Is it not written, ‘My house shall be called a house of prayer for all the nations’? But you have made it a den of robbers.” (Jes 56,7; Jer 7,11)18And the chief priests and the scribes heard it and were seeking a way to destroy him, for they feared him, because all the crowd was astonished at his teaching. (Matt 7,28; Matt 21,46)19And when evening came they[2] went out of the city. (Mark 11,11; Luk 21,37)
The Lesson from the Withered Fig Tree
20As they passed by in the morning, they saw the fig tree withered away to its roots. (Matt 21,19)21And Peter remembered and said to him, “Rabbi, look! The fig tree that you cursed has withered.” (Joh 1,38)22And Jesus answered them, “Have faith in God. (Ef 3,12; Fil 3,9)23Truly, I say to you, whoever says to this mountain, ‘Be taken up and thrown into the sea,’ and does not doubt in his heart, but believes that what he says will come to pass, it will be done for him. (Sal 46,2; Matt 17,20; Mark 16,17; Joh 14,12; Rom 4,20; Rom 14,23; 1 Kor 13,2; Jak 1,6; Åp 8,8)24Therefore I tell you, whatever you ask in prayer, believe that you have received[3] it, and it will be yours. (Jes 65,24; Matt 6,8; Matt 7,7; Mark 11,23)25And whenever you stand praying, forgive, if you have anything against anyone, so that your Father also who is in heaven may forgive you your trespasses.”[4] (Matt 5,23; Matt 6,5; Matt 6,14; Matt 6,15; Matt 7,11; Luk 18,11; Kol 3,13)
The Authority of Jesus Challenged
27And they came again to Jerusalem. And as he was walking in the temple, the chief priests and the scribes and the elders came to him, (Matt 21,23; Luk 20,1)28and they said to him, “By what authority are you doing these things, or who gave you this authority to do them?” (2 Mos 2,14; Joh 1,25; Apg 4,7)29Jesus said to them, “I will ask you one question; answer me, and I will tell you by what authority I do these things.30Was the baptism of John from heaven or from man? Answer me.” (Luk 15,18; Luk 15,21; Joh 3,27)31And they discussed it with one another, saying, “If we say, ‘From heaven,’ he will say, ‘Why then did you not believe him?’ (Matt 21,32; Luk 7,30)32But shall we say, ‘From man’?”—they were afraid of the people, for they all held that John really was a prophet. (Matt 11,9; Matt 14,5; Matt 21,46; Joh 5,35)33So they answered Jesus, “We do not know.” And Jesus said to them, “Neither will I tell you by what authority I do these things.”