1-3Fariseerne[1] fikk nå høre at Jesus vant flere disipler enn Johannes og døpte flere, skjønt det var ikke Jesus selv som døpte, men disiplene. Jesus dro derfor fra Judea og reiste tilbake til Galilea.4På veien dit ble han tvunget til å reise gjennom Samaria[2].5Etter en tid kom han til byen Sykar som ligger nær den jordteigen som Jakob ga sønnen sin Josef.6Der ligger også Jakobs brønn. Etter som det var mitt på dagen og Jesus var trøtt av den lange reisen, satte han seg ved brønnen.7Da kom en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus ba henne: ”Gi meg litt å drikke.”8Han var alene akkurat da, for disiplene hadde gått inn i byen for å kjøpe mat.9Kvinnen ble svært forbauset, for jødene ville ikke ha noe med samaritanene å gjøre. Hun sa: ”Du som er jøde, hvorfor spør du en samaritansk kvinne om vann?”10Jesus svarte: ”Dersom du visste hvilken fantastisk gave Gud har i bakhånd for deg, og dersom du forsto hvem jeg er, da ville du i stedet ha spurt meg, og jeg ville ha gitt deg levende vann.”11”Men, herre, du har jo verken tau eller bøtte”, sa hun, ”og brønnen er dyp. Hvor skal du få levende vann fra?12Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob som ga oss denne brønnen? Kan du gi meg bedre vann enn det som han, sønnene og husdyrene hans drakk av?”13Jesus svarte: ”Den som drikker av dette vannet, blir snart tørst igjen.14Men den som drikker av det vannet jeg gir, blir aldri tørst igjen, for mitt vann blir en uuttømmelig kilde i ham som sprudler fram og gir evig liv.”15”Herre”, sa kvinnen. ”Gi meg av det vannet, slik at jeg aldri mer blir tørst og kan slippe å gå ut hit for å hente vann.”16Jesus sa: ”Gå og hent mannen din.”17-18”Jeg har ingen mann”, svarte kvinnen. ”Du har rett”, sa Jesus. ”Du har levd sammen med fem menn, og den du nå lever med, er ikke din mann. Der holdt du deg til sannheten.”19”Herre”, sa kvinnen. ”Du må være en profet, etter som du med Guds hjelp kan avsløre noe slikt.20Si meg hvorfor dere jøder påstår at Jerusalem er det eneste stedet der vi kan tilbe Gud, mens vi som er samaritaner, sier at vi skal tilbe på dette fjellet[3] der forfedrene våre alltid har tilbedt?”21-24Jesus forklarte: ”Tro meg, det kommer en dag da ingen lenger behøver å diskutere om det er på dette fjellet eller i Jerusalem vi skal tilbe vår Far i himmelen. Det er ikke spørsmålet om hvor vi tilber som er det viktigste, heller hvordan vi skal tilbe. Virkelig tilbedelse er ekte og inspirert av Guds Ånd. Det er slik Gud vil at vi skal tilbe ham, etter som Gud er Ånd. Og det kommer en dag, ja, den er allerede her, da menneskene skal tilbe Gud på denne måten. Men dere som er samaritaner, vet lite om ham som dere tilber. Vi jøder derimot kjenner ham godt, for frelsen kommer fra jødene.”25Kvinnen sa: ”Ja, jeg vet at Messias[4], den lovede kongen, en gang skal komme, og når han kommer, vil han forklare alt for oss.”26Jesus sa til henne: ”Det er jeg,[5] han som du snakker med.”27I samme øyeblikk kom disiplene tilbake. De ble mer enn overrasket da de så at han snakket med en kvinne, men ingen spurte ham hvorfor han snakket med henne eller hva de pratet om.28Kvinnen satte igjen sin vannbøtte ved brønnen og gikk tilbake til byen og sa til alle:29”Kom så får dere treffe en mann som var i stand til å si meg alt det jeg har gjort! Jeg undrer meg på om han ikke må være Messias, den lovede kongen.”30Folket strømmet ut fra byen for å treffe Jesus.31Imens ville disiplene gi Jesus noe å spise.32Men han sa: ”Jeg har mat som dere ikke kjenner til.”33Disiplene sa da til hverandre: ”Kan noen ha kommet hit og gitt ham mat?”34Da forklarte Jesus: ”Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg og å fullføre det oppdraget han har gitt meg.35Dere sier at kornet ikke er modent før om fire måneder. Men jeg sier: Se dere omkring. Åkrene har allerede lysnet i fargen og er modne for skuronnen.36De høstfolkene som fører mennesker til evig liv skal få god lønn. Tenk hvilken glede som venter både den som sår og den som høster!37For her gjelder ordspråket: En sår og en annen høster.38Jeg har sendt dere ut for å høste der dere ikke har sådd. Andre har utført arbeidet, og dere skal få lønn for strevet dere har hatt.”
Mange samaritaner kommer til tro
39Mange samaritaner fra byen Sykar hadde blitt overbeviste om at Jesus var sendt av Gud da de hørte kvinnen si: ”Han var i stand til å si meg alt det jeg har gjort.”40Da de kom ut til ham, ba de om at han måtte stanse i byen, og han ble der i to dager.41Da de fikk høre ordene fra hans egen munn, var det enda flere som begynte å tro på ham.42De sa til kvinnen: ”Nå er det ikke lenger det du fortalte oss som får oss til å tro. Nei, nå har vi selv hørt ham og forstått at han virkelig er den som skal frelse menneskene.”
Jesus helbreder sønnen til en kongelig tjenestemann
43Etter to dager fortsatte Jesus til Galilea.44Han hadde selv sagt at en profet som bringer Guds budskap blir respektert over alt, bortsett fra på sitt eget hjemsted.45Nå tok galileerne imot ham med åpne armer, etter som de hadde vært i Jerusalem under påskehøytiden[6] og sett alle miraklene hans.46Mens han reiste rundt i Galilea, kom han også tilbake til byen Kana, der han en gang hadde forandret vann til vin. En mann i den kongelige[7] tjenesten hadde på denne tiden en sønn som lå alvorlig syk i byen Kapernaum.47Da mannen fikk høre at Jesus hadde kommet fra Judea og var i Galilea, gikk han til Kana for å treffe Jesus. Han ba ham om å følge med til Kapernaum for å helbrede gutten hans som lå døende.48Jesus spurte: ”Kan dere virkelig ikke tro på meg dersom dere ikke til stadighet får se mirakler?”49Men mannen ba: ”Herre, kom før gutten min dør.”50Da sa Jesus til han: ”Gå hjem igjen. Sønnen din lever.” Og mannen trodde på det Jesus sa og gikk hjem.51Mens han fortsatt var på veien ble han møtt av tjenerne sine som meldte at gutten levde og var frisk.52Han spurte ved hvilken tid på dagen gutten hadde begynt bli bedre, og de svarte: ”I går ettermiddag rundt klokka ett forsvant plutselig feberen.”53Da forsto faren at det hadde skjedd i samme øyeblikk som Jesus hadde sagt til ham: ”Din sønn lever.” Og tjenestemannen og alle i huset hans begynte å tro på Jesus.54Dette var det andre miraklet Jesus gjorde, og han gjorde det mens han var på vei fra Judea til Galilea.
1Now when Jesus learned that the Pharisees had heard that Jesus was making and baptizing more disciples than John (Joh 3,22; Joh 3,26)2(although Jesus himself did not baptize, but only his disciples),3he left Judea and departed again for Galilee. (Joh 2,11)4And he had to pass through Samaria. (Luk 13,33)5So he came to a town of Samaria called Sychar, near the field that Jacob had given to his son Joseph. (1 Mos 33,19; 1 Mos 48,22; Jos 24,32; Joh 4,12)6Jacob’s well was there; so Jesus, wearied as he was from his journey, was sitting beside the well. It was about the sixth hour.[1] (Matt 4,2; Matt 8,24; Matt 21,18; Joh 19,28)7A woman from Samaria came to draw water. Jesus said to her, “Give me a drink.” (Joh 4,6)8(For his disciples had gone away into the city to buy food.)9The Samaritan woman said to him, “How is it that you, a Jew, ask for a drink from me, a woman of Samaria?” (For Jews have no dealings with Samaritans.) (Esra 4,3; Esra 4,10; Matt 10,5; Luk 9,53; Joh 8,48)10Jesus answered her, “If you knew the gift of God, and who it is that is saying to you, ‘Give me a drink,’ you would have asked him, and he would have given you living water.” (Jer 2,13; Jer 17,13; Joh 7,38)11The woman said to him, “Sir, you have nothing to draw water with, and the well is deep. Where do you get that living water?12Are you greater than our father Jacob? He gave us the well and drank from it himself, as did his sons and his livestock.” (Joh 4,5; Joh 8,53)13Jesus said to her, “Everyone who drinks of this water will be thirsty again,14but whoever drinks of the water that I will give him will never be thirsty again.[2] The water that I will give him will become in him a spring of water welling up to eternal life.” (Jes 49,10; Joh 6,35; Joh 6,51; Joh 6,58; Joh 7,37; Joh 7,38; Åp 7,16)15The woman said to him, “Sir, give me this water, so that I will not be thirsty or have to come here to draw water.” (Joh 6,34)16Jesus said to her, “Go, call your husband, and come here.” (Joh 16,8)17The woman answered him, “I have no husband.” Jesus said to her, “You are right in saying, ‘I have no husband’;18for you have had five husbands, and the one you now have is not your husband. What you have said is true.”19The woman said to him, “Sir, I perceive that you are a prophet. (Matt 21,11; Luk 7,16; Luk 7,39; Joh 6,14; Joh 9,17)20Our fathers worshiped on this mountain, but you say that in Jerusalem is the place where people ought to worship.” (1 Mos 12,6; 1 Mos 33,18; 1 Mos 33,20; 5 Mos 11,29; 5 Mos 12,5; 5 Mos 27,12; Jos 8,33; Dom 9,7; Joh 11,48)21Jesus said to her, “Woman, believe me, the hour is coming when neither on this mountain nor in Jerusalem will you worship the Father. (Sef 2,11; Mal 1,11; Joh 2,4; Joh 4,23; Joh 5,25; Joh 5,28; Joh 16,2; Joh 16,25; Joh 16,32; 1 Tim 2,8)22You worship what you do not know; we worship what we know, for salvation is from the Jews. (2 Kong 17,28; Sal 147,19; Jes 2,3; Matt 2,4; Apg 13,23; Apg 17,23; Rom 3,1; Rom 9,4; Rom 11,26)23But the hour is coming, and is now here, when the true worshipers will worship the Father in spirit and truth, for the Father is seeking such people to worship him. (Sal 145,18; Joh 1,17; Joh 4,21; Joh 6,44; Rom 8,15; Ef 2,18; Ef 6,18; Fil 3,3)24God is spirit, and those who worship him must worship in spirit and truth.”25The woman said to him, “I know that Messiah is coming (he who is called Christ). When he comes, he will tell us all things.” (5 Mos 18,18; Joh 1,41; Joh 4,29)26Jesus said to her, “I who speak to you am he.” (Joh 9,35)27Just then his disciples came back. They marveled that he was talking with a woman, but no one said, “What do you seek?” or, “Why are you talking with her?” (Joh 4,8)28So the woman left her water jar and went away into town and said to the people,29“Come, see a man who told me all that I ever did. Can this be the Christ?” (Joh 4,17; Joh 4,25)30They went out of the town and were coming to him.31Meanwhile the disciples were urging him, saying, “Rabbi, eat.” (Joh 1,38)32But he said to them, “I have food to eat that you do not know about.”33So the disciples said to one another, “Has anyone brought him something to eat?” (Joh 3,4; Joh 4,11; Joh 4,15; Joh 6,34; Joh 6,52)34Jesus said to them, “My food is to do the will of him who sent me and to accomplish his work. (Job 23,12; Joh 5,30; Joh 5,36; Joh 6,38; Joh 14,31; Joh 17,4)35Do you not say, ‘There are yet four months, then comes the harvest’? Look, I tell you, lift up your eyes, and see that the fields are white for harvest. (Matt 9,37; Luk 10,2; Joh 4,25; Joh 4,30)36Already the one who reaps is receiving wages and gathering fruit for eternal life, so that sower and reaper may rejoice together. (Jes 9,3; Am 9,13; Matt 13,37; Mark 4,14; Joh 4,38)37For here the saying holds true, ‘One sows and another reaps.’ (Job 31,8)38I sent you to reap that for which you did not labor. Others have labored, and you have entered into their labor.” (Jos 24,13; Apg 8,5; Apg 8,25)39Many Samaritans from that town believed in him because of the woman’s testimony, “He told me all that I ever did.” (Joh 4,5; Joh 4,8; Joh 4,29; Joh 17,20)40So when the Samaritans came to him, they asked him to stay with them, and he stayed there two days.41And many more believed because of his word. (Joh 8,30)42They said to the woman, “It is no longer because of what you said that we believe, for we have heard for ourselves, and we know that this is indeed the Savior of the world.” (Joh 1,29; Joh 3,17; Joh 12,47; 1 Tim 4,10; 1 Joh 4,14; 1 Joh 5,20)43After the two days he departed for Galilee. (Joh 4,40)44(For Jesus himself had testified that a prophet has no honor in his own hometown.) (Matt 13,57)45So when he came to Galilee, the Galileans welcomed him, having seen all that he had done in Jerusalem at the feast. For they too had gone to the feast. (Joh 2,23; Joh 3,2; Joh 4,20)
Jesus Heals an Official’s Son
46So he came again to Cana in Galilee, where he had made the water wine. And at Capernaum there was an official whose son was ill. (Joh 2,1; Joh 2,9)47When this man heard that Jesus had come from Judea to Galilee, he went to him and asked him to come down and heal his son, for he was at the point of death. (Joh 4,3; Joh 4,54)48So Jesus said to him, “Unless you[3] see signs and wonders you will not believe.” (Joh 2,18; Joh 6,30; Joh 20,29)49The official said to him, “Sir, come down before my child dies.” (Mark 5,35; Luk 8,49; Joh 11,21; Joh 11,32)50Jesus said to him, “Go; your son will live.” The man believed the word that Jesus spoke to him and went on his way.51As he was going down, his servants[4] met him and told him that his son was recovering.52So he asked them the hour when he began to get better, and they said to him, “Yesterday at the seventh hour[5] the fever left him.”53The father knew that was the hour when Jesus had said to him, “Your son will live.” And he himself believed, and all his household. (Apg 11,14; Apg 16,34; Apg 18,8)54This was now the second sign that Jesus did when he had come from Judea to Galilee. (Joh 2,11; Joh 4,45)