1En mann som het Lasarus, lå syk. Han bodde i Betania sammen med sine søstrer Maria og Marta2Det var søsteren hans Maria, som hadde salvet Herren Jesus med aromatisk olje og tørket føttene hans med håret sitt.3De to søstrene sendte nå et nødrop til Jesus og sa: ”Herre, vennen din Lasarus er syk.”4Da Jesus hørte dette, sa han: ”Sykdommen hans vil ikke lede til døden, men den skal tvert om vise Guds herlighet, slik at jeg, Guds sønn, blir opphøyd og æret gjennom dette.”5Til tross for at Jesus var glad i Marta, Maria og Lasarus,6drøyde han ytterligere to dager der han var.7Først da sa han til disiplene: ”La oss gå tilbake til Judea.”8Disiplene protesterte: ”Mester, for bare noen dager siden forsøkte de religiøse lederne i Judea å steine deg. Vil du virkelig gå dit igjen?”9Jesus svarte: ”Det er dagslys tolv timer om dagen. De som nytter dagen til reisene sine, snubler ikke, for lyset skinner for alle.10De derimot som gjør reisene sine i mørke, de snubler etter som ikke lyset får slippe til.”11Han sa: ”Vår venn Lasarus sover, men nå vil jeg gå og vekke ham.”12-13Disiplene trodde at Jesus snakket om naturlig søvn og sa: ”Så bra! Dersom han sover, blir han snart frisk.” Men Jesus mente at Lasarus var død.14Derfor sa Jesus rett ut: ”Lasarus er død.15Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for døden hans vil hjelpe dere å tro på meg. Nå må vi gå til ham.”16Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: ”Kom, la oss følge med, så kan vi dø sammen med ham.”17Da Jesus kom fram til Betania, fortalte de til ham at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.18Betania lå bare noen kilometer fra Jerusalem.19Mange menneskene hadde kommet fra hovedstaden for å trøste Marta og Maria i sorgen deres.20Da Marta nå hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria stanset hjemme.21Marta sa til Jesus: ”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.22Likevel vet jeg at Gud vil gi deg hva du enn ber ham om.”23Jesus svarte: ”Din bror skal bli levende igjen.”24Marta sa: ”Ja, jeg vet at han skal bli levende igjen den dagen alle døde blir vekket opp til et nytt liv og Gud skal dømme menneskene.”25Jesus sa til henne: ”Jeg er den som vekker opp de døde og som gir dem livet på nytt. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør.26Han får evig liv fordi han tror på meg, og han skal aldri noen sinne dø. Tror du dette, Marta?”27”Ja, Herre”, svarte hun. ”Jeg tror at du er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, som skulle komme til verden.”28Hun gikk fra Jesus og dro hjem igjen. Der tok hun Maria til siden og hvisket til henne: ”Jesus er her og vil treffe deg.”29Da Maria hørte det, reiste hun seg straks opp og gikk ut for å møte ham.30Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham.31Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne.32Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa: ”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.”33Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte:34”Hvor har dere begravd ham?” De sa: ”Kom og se.”35Jesus begynte å gråte.36De som sto rundt, sa da: ”Se så høyt han elsket ham.”37Men noen sa: ”Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?”38Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen.39Jesus sa: ”Rull bort steinen.” Men Marta, søsteren til den døde, protesterte: ”Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager.”40Jesus sa til henne: ”Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?”41De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa: ”Far i himmelen, takk for at du har hørt meg.42Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg.”43Han ropte med kraftig stemme: ”Lasarus, kom ut!”44Lasarus kom ut inntullet i liksvøpet og med ansiktet dekket av et tørkle. Jesus sa: ”Ta av ham svøpet og la ham gå.”
Det jødiske rådet planlegger å drepe Jesus
45Mange av dem som var sammen med Maria og hadde sett det Jesus gjorde, begynte nå å tro på ham.46Men noen gikk også til fariseerne[1] og rapporterte det Jesus hadde gjort.47Da kalte øversteprestene og fariseerne sammen hele Det jødiske rådet[2] for å diskutere situasjonen. De sa: ”Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør jo mange mirakler.48Dersom vi lar ham fortsette, begynner snart hele folket å tro på ham. Da kommer den romerske armeen til å ødelegge templet og utslette folket vårt.”49En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: ”Nå er dere desorientert og dumme!50Selvfølgelig kan vi ikke la hele folket gå til grunne. Det er bedre for alle at ett menneske dør for at hele folket kan bli reddet.”51Dette sa ikke Kaifas av seg selv. Nei, etter som han var øversteprest dette året, lot Gud ham forutsi at Jesus skulle dø for hele det jødiske folket,52Ja, ikke bare for det, men også for å samle og forene alle Guds barn som finnes spredt over hele verden.53Fra den stunden av var de religiøse lederne fast bestemt på å drepe Jesus.54Derfor gikk ikke Jesus lenger åpent omkring i Judea, men trakk seg bort til utkanten av ørkenen, til byen Efraim, der han oppholdt seg sammen med disiplene.55Den jødiske påskehøytiden[3] nærmet seg. Mange tilreisende fra alle distriktene kom til Jerusalem flere dager i forveien for å gå gjennom seremoniene for renselse før påsken begynte.56De ville gjerne treffe Jesus, og mens de besøkte templet, spurte de hverandre: ”Hva tror dere? Har han ikke tenkt å komme til påskehøytiden?”57Øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at den som visste hvor Jesus holdt hus, straks måtte melde fra om det. De ville arrestere ham.
1Now a certain man was ill, Lazarus of Bethany, the village of Mary and her sister Martha. (Luk 10,38)2It was Mary who anointed the Lord with ointment and wiped his feet with her hair, whose brother Lazarus was ill. (Joh 12,3)3So the sisters sent to him, saying, “Lord, he whom you love is ill.” (Joh 11,5; Joh 11,11; Joh 11,36)4But when Jesus heard it he said, “This illness does not lead to death. It is for the glory of God, so that the Son of God may be glorified through it.” (Matt 9,24; Joh 9,3; Joh 11,11; Joh 11,40; Joh 13,31)5Now Jesus loved Martha and her sister and Lazarus. (Joh 11,3)6So, when he heard that Lazarus[1] was ill, he stayed two days longer in the place where he was. (Joh 2,4; Joh 7,6; Joh 7,8)7Then after this he said to the disciples, “Let us go to Judea again.” (Joh 10,40)8The disciples said to him, “Rabbi, the Jews were just now seeking to stone you, and are you going there again?” (Joh 1,38; Joh 8,59; Joh 10,31)9Jesus answered, “Are there not twelve hours in the day? If anyone walks in the day, he does not stumble, because he sees the light of this world. (Luk 13,33; Joh 9,4; 1 Joh 2,10)10But if anyone walks in the night, he stumbles, because the light is not in him.” (Jer 13,16)11After saying these things, he said to them, “Our friend Lazarus has fallen asleep, but I go to awaken him.” (Matt 27,52)12The disciples said to him, “Lord, if he has fallen asleep, he will recover.”13Now Jesus had spoken of his death, but they thought that he meant taking rest in sleep.14Then Jesus told them plainly, “Lazarus has died,15and for your sake I am glad that I was not there, so that you may believe. But let us go to him.”16So Thomas, called the Twin,[2] said to his fellow disciples, “Let us also go, that we may die with him.” (Matt 10,3; Mark 3,18; Luk 6,15; Joh 13,37; Joh 14,5; Joh 20,24; Joh 20,26; Joh 21,2; Apg 1,13)
I Am the Resurrection and the Life
17Now when Jesus came, he found that Lazarus had already been in the tomb four days. (Joh 11,39)18Bethany was near Jerusalem, about two miles[3] off,19and many of the Jews had come to Martha and Mary to console them concerning their brother. (Job 2,11; Joh 11,31)20So when Martha heard that Jesus was coming, she went and met him, but Mary remained seated in the house. (Luk 10,38)21Martha said to Jesus, “Lord, if you had been here, my brother would not have died. (Joh 11,32; Joh 11,37)22But even now I know that whatever you ask from God, God will give you.” (Joh 9,31; Joh 11,42)23Jesus said to her, “Your brother will rise again.”24Martha said to him, “I know that he will rise again in the resurrection on the last day.” (Luk 14,14; Joh 5,29; Joh 6,39; Joh 11,39)25Jesus said to her, “I am the resurrection and the life.[4] Whoever believes in me, though he die, yet shall he live, (Joh 1,4; Joh 3,36; Joh 5,21; Joh 6,40; Joh 6,44; Joh 6,57; Joh 12,25; Joh 14,6; 1 Kor 15,21; Kol 3,4)26and everyone who lives and believes in me shall never die. Do you believe this?” (Joh 6,50; Joh 8,51)27She said to him, “Yes, Lord; I believe that you are the Christ, the Son of God, who is coming into the world.” (Matt 11,3; Matt 16,16; Joh 6,14; Joh 6,69; Joh 8,24; Joh 13,19; Joh 20,31; 1 Joh 4,16; 1 Joh 5,1; 1 Joh 5,5)
Jesus Weeps
28When she had said this, she went and called her sister Mary, saying in private, “The Teacher is here and is calling for you.” (Matt 26,18; Mark 14,14; Luk 22,11; Joh 13,13)29And when she heard it, she rose quickly and went to him.30Now Jesus had not yet come into the village, but was still in the place where Martha had met him.31When the Jews who were with her in the house, consoling her, saw Mary rise quickly and go out, they followed her, supposing that she was going to the tomb to weep there. (Joh 11,19)32Now when Mary came to where Jesus was and saw him, she fell at his feet, saying to him, “Lord, if you had been here, my brother would not have died.” (Joh 11,21)33When Jesus saw her weeping, and the Jews who had come with her also weeping, he was deeply moved[5] in his spirit and greatly troubled. (Mark 14,5; Joh 11,38; Joh 12,27; Joh 13,21)34And he said, “Where have you laid him?” They said to him, “Lord, come and see.”35Jesus wept. (Luk 19,41)36So the Jews said, “See how he loved him!” (Joh 11,3)37But some of them said, “Could not he who opened the eyes of the blind man also have kept this man from dying?” (Joh 9,6; Joh 11,21; Joh 11,32)
Jesus Raises Lazarus
38Then Jesus, deeply moved again, came to the tomb. It was a cave, and a stone lay against it. (Jes 22,16; Matt 27,60; Mark 15,46; Luk 24,2; Joh 11,33; Joh 20,1)39Jesus said, “Take away the stone.” Martha, the sister of the dead man, said to him, “Lord, by this time there will be an odor, for he has been dead four days.” (Joh 11,17)40Jesus said to her, “Did I not tell you that if you believed you would see the glory of God?” (Joh 11,4; Joh 11,25; Rom 6,4)41So they took away the stone. And Jesus lifted up his eyes and said, “Father, I thank you that you have heard me. (Joh 17,1)42I knew that you always hear me, but I said this on account of the people standing around, that they may believe that you sent me.” (Matt 26,53; Joh 3,17; Joh 11,22; Joh 12,29; Joh 17,8; Joh 17,21)43When he had said these things, he cried out with a loud voice, “Lazarus, come out.”44The man who had died came out, his hands and feet bound with linen strips, and his face wrapped with a cloth. Jesus said to them, “Unbind him, and let him go.” (Joh 5,28; Joh 19,40; Joh 20,7)
The Plot to Kill Jesus
45Many of the Jews therefore, who had come with Mary and had seen what he did, believed in him, (Joh 2,23; Joh 11,19; Joh 12,11; Apg 9,42)46but some of them went to the Pharisees and told them what Jesus had done.47So the chief priests and the Pharisees gathered the council and said, “What are we to do? For this man performs many signs. (Matt 5,22; Matt 26,3; Joh 12,19; Apg 4,16)48If we let him go on like this, everyone will believe in him, and the Romans will come and take away both our place and our nation.” (Joh 6,15; Joh 18,36; Apg 21,28)49But one of them, Caiaphas, who was high priest that year, said to them, “You know nothing at all. (Matt 26,3; Joh 11,51; Joh 18,13)50Nor do you understand that it is better for you that one man should die for the people, not that the whole nation should perish.” (Joh 18,14)51He did not say this of his own accord, but being high priest that year he prophesied that Jesus would die for the nation, (2 Mos 28,30; 4 Mos 27,21; 1 Sam 23,9; 1 Sam 30,7; Esra 2,63; Neh 7,65; Joh 11,49)52and not for the nation only, but also to gather into one the children of God who are scattered abroad. (Jes 49,6; Joh 10,16; 1 Joh 2,2)53So from that day on they made plans to put him to death. (Joh 7,1)54Jesus therefore no longer walked openly among the Jews, but went from there to the region near the wilderness, to a town called Ephraim, and there he stayed with the disciples. (Joh 7,1; Joh 7,4)55Now the Passover of the Jews was at hand, and many went up from the country to Jerusalem before the Passover to purify themselves. (2 Krøn 30,17; Luk 2,42; Joh 6,4; Joh 18,28; Apg 21,24)56They were looking for[6] Jesus and saying to one another as they stood in the temple, “What do you think? That he will not come to the feast at all?” (Joh 7,11)57Now the chief priests and the Pharisees had given orders that if anyone knew where he was, he should let them know, so that they might arrest him.