Efeserne 4

En Levende Bok

fra Biblica
1 Derfor vil jeg som ble kastet i fengsel fordi jeg spredde budskapet om Herren Jesus, oppfordre dere til å leve på en måte som er verdig dem som er innbudt til å være Guds barn.2 Innse at dere trenger hverandre, og møt hverandre med mildhet og tålmodighet. Elsk hverandre og ha overbærenhet med hverandre sine feil.3 Pass på at dere lever i fred med hverandre, slik at dere kan beholde den enheten som Guds Ånd har gitt dere.4 Vi er alle lemmer på den samme kroppen, og vi har fått den samme Ånden. Alle har vi blitt tilbudt det samme håpet om til slutt å bli frelst for evig.5 Det finnes bare en Herre, en tro og en dåp.6 Det finnes bare en Gud, som er Far til oss alle, står over oss alle, virker gjennom oss alle og bor i oss alle.7 Kristus har i sin godhet også gitt hver og en av oss evner til å utføre definerte oppgaver.8 Derfor står det i Skriften[1]: ”Han steg opp i det høye, han tok fanger, og han ga menneskene gaver.”[2]9 Legg merke til at det står ”han steg opp”. Det må bety at han først hadde kommet ned til jorden.[3]10 Og han som kom ned, er også den som steg opp til Gud i himmelen for å fylle hele universet med sin nærhet.11 Dette er de evnene og gavene han ga oss: Noen ble utsendinger som skulle grunnlegge menigheter på nye steder. Andre ble profeter som fikk evner til å holde fram budskapet fra Gud. Noen skulle spre de glade nyhetene om Jesus. Andre igjen skulle bli ledere for menighetene og undervise.[4]12 Alle disse har et ansvar for å utruste de troende, slik at de i sin tur kan tjene Kristus og bygge opp kroppen hans som er menigheten.13 Målet er at vi alle skal være samstemte i vår tro og kunnskap om Guds sønn, slik at vi blir fullt voksne og lik Kristus i vår tillit til Gud.14 Da vil vi ikke lenger være barnslige og umodne med en stadig vaklende og usikker tro. Ingen vil lenger kunne bedra oss med falsk lære og fantasifulle løgner som blir presentert som sannhet.15 Nei, da vil vi holde fast ved det sanne budskapet om Jesus Kristus, og bli fylt av kjærlighet. Ja, for hver dag som går, vil vi bli mer og mer like Kristus, han som er leder og hode for kroppen sin, det vil si menigheten.16 Det er han som føyer hele kroppen sammen til en enhet og holder den samlet ved hjelp av lederne den har valgt. Gjennom det at hvert lem i kroppen bidrar med den oppgaven Gud har gitt den, vokser hele kroppen og blir bygget opp til en enhet der alle elsker hverandre.17 På oppdrag fra Herren Jesus vil jeg oppfordre dere: Lev ikke lenger som de som ikke kjenner Gud. Tankene deres er forvirret.18 Sinnet deres er fylte av et åndelig mørke. De har ingen del i det livet som Gud gir, for de vet ikke noe om Gud, og vil heller ikke vite noe.19 Uten skam kaster de seg ut i et vilt og umoralsk liv, og kan ikke få nok av all slags skammelige handlinger.20 Dere som har lært Jesus Kristus å kjenne, har fått et annet livssyn og en annen atferd.21 Dere har fått høre budskapet om ham, og har gjennom det fått greie på hva fellesskapet med Kristus betyr for dere.22 Derfor må dere slutte å leve som dere gjorde før. Dere må kaste fra dere det gamle ego som om det skulle være skitne klær. Deres gamle ego var dømt til evig undergang og fylt av begjær som lokket dere til å synde.23 Dere må tenke på en nye måte. Et nytt forhold til Gud.24 Dere skal ta på dere nye, rene klær, en ny fysisk natur, som er skapt for å ligne Gud. Da vil dere gjøre det som er rett og leve fullt og helt for Gud, slik som det sanne budskapet lærer dere.25 Lyv ikke lenger, men vær ærlige mot hverandre.[5] Vi hører jo sammen, som lemmer i den samme kroppen.26 Dersom dere blir sinte på hverandre, ta dere da i vare så dere ikke synder.[6] Pass på å forsone dere med hverandre og bli venner før dagens slutt.27 La ikke djevelen få sjanse til å friste dere til å synde.28 Den som er tyv, må slutte å stjele. I stedet må han begynne å arbeide og gjøre rett og skjel for seg. Da kan han også dele med dem som lider nød.29 Ikke snakk på en slik måte at dere sårer og gjør andre lei seg. Forsøk heller å oppmuntre andre og styrke troen deres når det trengs, slik at de som hører får nytte av det dere sier.30 Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg ved den måten dere handler på. Husk på at Ånden er tegnet på at dere tilhører Gud og en dag vil bli satt fri for evig.31 Slutt med all bitterhet, sinne og raserianfall. Dere skal ikke forulempe og såre hverandre med harde ord. Vær ikke ondskapsfulle.32 Pass på at dere er gode og kjærlige mot hverandre. Tilgi hverandre, akkurat som Gud har tilgitt dere på grunn av det Kristus har gjort for oss.

Efeserne 4

English Standard Version

fra Crossway
1 I therefore, a prisoner for the Lord, urge you to walk in a manner worthy of the calling to which you have been called, (Rom 8,28; Ef 3,1; Fil 1,27; Kol 1,10; Kol 2,6; 1 Tess 2,12)2 with all humility and gentleness, with patience, bearing with one another in love, (Apg 20,19; Gal 5,23; Fil 2,3; Kol 1,11; Kol 2,18; Kol 2,23; Kol 3,12; Kol 3,13; 1 Pet 3,8; 1 Pet 5,5)3 eager to maintain the unity of the Spirit in the bond of peace. (Apg 8,23; Kol 3,14)4 There is one body and one Spirit—just as you were called to the one hope that belongs to your call— (Ef 1,18; Ef 2,16; Ef 2,18)5 one Lord, one faith, one baptism, (Sak 14,9; 1 Kor 1,13; 1 Kor 8,6; Gal 3,27; Ef 4,13; Jud 1,3)6 one God and Father of all, who is over all and through all and in all. (Rom 9,5; 1 Kor 12,5)7 But grace was given to each one of us according to the measure of Christ’s gift. (Matt 25,15; Rom 12,3; 1 Kor 12,7; Ef 3,2; Ef 4,16)8 Therefore it says, “When he ascended on high he led a host of captives, and he gave gifts to men.”[1] (Dom 5,12; Sal 68,18; Kol 2,15)9 (In saying, “He ascended,” what does it mean but that he had also descended into the lower regions, the earth?[2] (Sal 63,9; Jes 44,23; Joh 3,13)10 He who descended is the one who also ascended far above all the heavens, that he might fill all things.) (Mark 16,19; Ef 1,23; Hebr 4,14; Hebr 7,26; Hebr 9,24)11 And he gave the apostles, the prophets, the evangelists, the shepherds[3] and teachers,[4] (Jer 3,15; Apg 20,28; Apg 21,8; 1 Kor 12,5; 1 Kor 12,28; 2 Tim 4,5)12 to equip the saints for the work of ministry, for building up the body of Christ, (1 Kor 12,27; 2 Kor 13,9; Ef 4,16; Ef 4,29)13 until we all attain to the unity of the faith and of the knowledge of the Son of God, to mature manhood,[5] to the measure of the stature of the fullness of Christ, (Ef 1,23; Ef 4,5; Hebr 5,14)14 so that we may no longer be children, tossed to and fro by the waves and carried about by every wind of doctrine, by human cunning, by craftiness in deceitful schemes. (Matt 11,7; Ef 6,11; Hebr 13,9; Jak 1,6; Jud 1,12)15 Rather, speaking the truth in love, we are to grow up in every way into him who is the head, into Christ, (Ef 1,22; Ef 2,21; Ef 4,25; 1 Joh 3,18)16 from whom the whole body, joined and held together by every joint with which it is equipped, when each part is working properly, makes the body grow so that it builds itself up in love. (Ef 4,7; Kol 2,19)17 Now this I say and testify in the Lord, that you must no longer walk as the Gentiles do, in the futility of their minds. (Rom 1,21; Ef 2,1; Ef 4,22; Kol 2,18; Kol 3,7; 1 Tess 2,12; 1 Pet 1,18; 1 Pet 4,3; 2 Pet 2,18)18 They are darkened in their understanding, alienated from the life of God because of the ignorance that is in them, due to their hardness of heart. (Mark 3,5; Rom 11,10; Ef 2,12)19 They have become callous and have given themselves up to sensuality, greedy to practice every kind of impurity. (1 Kong 21,25; Ordsp 23,35; Rom 1,24; Rom 1,26; Rom 1,28; 1 Tim 4,2)20 But that is not the way you learned Christ!— (Matt 11,29)21 assuming that you have heard about him and were taught in him, as the truth is in Jesus, (Ef 1,13; Kol 2,7)22 to put off your old self,[6] which belongs to your former manner of life and is corrupt through deceitful desires, (Rom 6,6; Kol 3,8; Kol 3,9; Hebr 3,13; Hebr 12,1; Jak 1,21; 1 Pet 2,1)23 and to be renewed in the spirit of your minds, (Rom 12,2)24 and to put on the new self, created after the likeness of God in true righteousness and holiness. (Rom 6,4; Ef 2,10)25 Therefore, having put away falsehood, let each one of you speak the truth with his neighbor, for we are members one of another. (Sak 8,16; Rom 12,5; Ef 4,15; Kol 3,9)26 Be angry and do not sin; do not let the sun go down on your anger, (Sal 37,8)27 and give no opportunity to the devil. (Jak 4,7)28 Let the thief no longer steal, but rather let him labor, doing honest work with his own hands, so that he may have something to share with anyone in need. (Ordsp 21,26; Apg 20,35; Gal 6,10; 1 Tess 4,11; 2 Tess 3,8; 2 Tess 3,11)29 Let no corrupting talk come out of your mouths, but only such as is good for building up, as fits the occasion, that it may give grace to those who hear. (Fork 10,12; Matt 12,34; Ef 5,4; Kol 3,8; Kol 4,6)30 And do not grieve the Holy Spirit of God, by whom you were sealed for the day of redemption. (Jes 63,10; Ef 1,7; Ef 1,13; 1 Tess 5,19)31 Let all bitterness and wrath and anger and clamor and slander be put away from you, along with all malice. (Kol 3,8; Kol 3,19)32 Be kind to one another, tenderhearted, forgiving one another, as God in Christ forgave you. (Matt 6,14; 2 Kor 2,7; 2 Kor 2,10; Kol 3,12; 1 Pet 3,8)