1-2Da alle hadde kommet velberget i land, fikk vi greie på at øya het Malta. Befolkning på øya var svært vennlige mot oss og tente et bål på stranden der alle kunne varme seg. Det hadde begynt å regne og var kaldt.3Paulus hjalp til med å samle kvist. Mens han kastet et fang på ilden, ble han plutselig bitt av en slange. Den hadde blitt lokket fram av varmen og hogg seg fast i hånden hans.4Da innbyggerne fra øya så slangen henge i hånden, sa de til hverandre: ”Han er sikkert en morder! Det må han være siden han ble reddet fra havet, men nå blir drept av rettferdighetens gudinne.”5Paulus ristet bare av seg slangen inn i ilden og var like uskadd.6Alle ventet at hånden skulle hovne opp eller at han plutselig skulle falle død om. Da de hadde ventet lenge og vel og ikke noe av det skjedde, forandret de oppfatning og sa at han måtte være en gud.7Nær stranden der vi kom i land, var det en stor eiendom som tilhørte Publius, som var den fremste mannen på øya. Han hilste oss vennlig velkommen og ga oss mat og husrom i tre dager.8Samtidig som vi var der, lå far til Publius syk i feber og alvorlig dysenteri. Paulus gikk inn og ba for mannen, la hendene på ham og helbredet ham.9Etter dette kom alle syke på øya til Paulus og ble helbredet.10De viste sin takknemlighet ved å overøse oss med gaver. Da det var tid for oss til å seile av sted, kom folk ombord med alt mulig som vi kunne trenge for reisen.
Paulus kommer til Roma
11Det drøyde tre måneder etter skipsbruddet før vi seilte fra Malta. Denne gangen reiste vi med skipet ”Tvillinggudene” fra Alexandria. Skipet hadde ligget i vinteropplag på øya.12Først la vi til i Syrakus på Sicilia, der vi stoppet i tre dager.13Derfra seilte vi direkte til Reggio. En dag seinere fikk vi sydlig vind, og kom etter to dager fram til Puteoli.14Der fant vi noen troende. De ba oss om å bli hos dem en uke. Det gjorde vi før vi fortsatte landeveien mot Roma.15De troende i Roma hadde hørt at vi var under veis. De første møtte oss allerede ved Forum Appii[1]. Flere sluttet seg til følget da vi kom til Tres Tabernæ[2]. Da Paulus så de troende, takket han Gud og fikk nytt mot.16Til slutt kom vi fram til Roma. Paulus fikk lov til å bo i et privat hus sammen med den soldaten som voktet ham.
Paulus sin tale til jødene i Roma
17Tre dager etter ankomsten kalte Paulus til seg lederne blant jødene. Da alle var samlet, sa han: ”Brødre, jeg ble arrestert i Jerusalem og utlevert til de romerske myndighetene. Dette til tross for at jeg ikke har gjort noe galt mot vårt folk eller brutt noen av tradisjonene fra forfedrene våre.18Romerne stilte meg for domstolen og ville frifinne meg etter som de ikke fant noen grunn til å dømme meg til døden.19Men jødene protesterte mot beslutningen deres. Derfor ble jeg nødt til å be om å bli dømt ved den keiserlige domstolen. Hensikten er slett ikke på noen måte å anklage mitt eget folk.20Dette er altså bakgrunnen for at jeg har bedt dere komme hit i dag, slik at vi kan lære hverandre å kjenne. Jeg vil fortelle dere at jeg er bundet med disse lenkene fordi jeg tror at Israels håp, Messias, den lovede kongen, allerede er kommet.”21De svarte: ”Vi har ikke fått noen negative rapporter om deg! Det har heller ikke kommet noe brev fra Judea om deg, og ingen av dem som har kommet fra Jerusalem, har hatt noe galt å si om deg.22Tvert imot, vi vil gjerne vite hva du tror på. Det eneste vi vet om denne nye retningen, er at den støter på motstand over alt.”23De ble enige om å treffe hverandre på nytt en annen dag. Da anledningen kom, samlet enda flere folk seg der Paulus bodde. Han begynte tidlig på morgenen og holdt på til sene kvelden med å fortelle og undervise om Guds plan for å frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk. Ved hjelp av Moseloven og profetene[3] forsøkte han å overbeviste dem om hvem Jesus var.24Noen begynte å tro, mens andre nektet.25Etter en heftig diskusjon gikk hver til sitt. Paulus ga et siste ord med på veien: ”Guds Hellige Ånd hadde rett da den ved profeten Jesaja sa:26’Gå og si til dette folket: Dere skal høre det jeg sier, men likevel ikke forstå. Dere skal se hva jeg gjør, men likevel ikke fatte!27Ja, hjertet til dette folket er så hardt og likegyldig at det ikke kan forstå. Hørselen deres er svekket, slik at de ikke kan høre. Øynene deres er lukket, slik at de ikke kan se. Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet!’[4]28-29Dere må ha det klart for dere at Gud også vil frelse andre folk enn jødene. Og de kommer til å ta imot frelsen.”[5]30Paulus bodde to år i det huset han hadde leid. Han tok imot alle som kom på besøk.31Åpent underviste han om Herren Jesus Kristus og Guds plan for å frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk. Ingen forsøkte å hindre ham.
1After we were brought safely through, we then learned that the island was called Malta. (Apg 27,26; Apg 27,39)2The native people[1] showed us unusual kindness, for they kindled a fire and welcomed us all, because it had begun to rain and was cold. (Apg 27,3; Apg 28,4; Rom 1,14; 1 Kor 14,11; Kol 3,11)3When Paul had gathered a bundle of sticks and put them on the fire, a viper came out because of the heat and fastened on his hand.4When the native people saw the creature hanging from his hand, they said to one another, “No doubt this man is a murderer. Though he has escaped from the sea, Justice[2] has not allowed him to live.” (4 Mos 32,23; Job 4,7; Am 5,19; Am 9,3; Luk 13,2; Luk 13,4; Joh 9,2; Apg 28,2)5He, however, shook off the creature into the fire and suffered no harm. (Mark 16,18; Luk 10,19)6They were waiting for him to swell up or suddenly fall down dead. But when they had waited a long time and saw no misfortune come to him, they changed their minds and said that he was a god. (Apg 8,10; Apg 14,11; Apg 14,19)7Now in the neighborhood of that place were lands belonging to the chief man of the island, named Publius, who received us and entertained us hospitably for three days.8It happened that the father of Publius lay sick with fever and dysentery. And Paul visited him and prayed, and putting his hands on him, healed him. (Mark 5,23; Apg 9,40; Jak 5,14)9And when this had taken place, the rest of the people on the island who had diseases also came and were cured.10They also honored us greatly,[3] and when we were about to sail, they put on board whatever we needed.
Paul Arrives at Rome
11After three months we set sail in a ship that had wintered in the island, a ship of Alexandria, with the twin gods[4] as a figurehead. (Apg 27,6)12Putting in at Syracuse, we stayed there for three days.13And from there we made a circuit and arrived at Rhegium. And after one day a south wind sprang up, and on the second day we came to Puteoli.14There we found brothers[5] and were invited to stay with them for seven days. And so we came to Rome. (Joh 21,23)15And the brothers there, when they heard about us, came as far as the Forum of Appius and Three Taverns to meet us. On seeing them, Paul thanked God and took courage. (Apg 28,14; Rom 1,9)16And when we came into Rome, Paul was allowed to stay by himself, with the soldier who guarded him. (Apg 24,23; Apg 27,3)
Paul in Rome
17After three days he called together the local leaders of the Jews, and when they had gathered, he said to them, “Brothers, though I had done nothing against our people or the customs of our fathers, yet I was delivered as a prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans. (Apg 6,14; Apg 15,1; Apg 21,21; Apg 25,8)18When they had examined me, they wished to set me at liberty, because there was no reason for the death penalty in my case. (Apg 23,29; Apg 26,31)19But because the Jews objected, I was compelled to appeal to Caesar—though I had no charge to bring against my nation. (Apg 24,17; Apg 25,11; Apg 26,4; Apg 26,32)20For this reason, therefore, I have asked to see you and speak with you, since it is because of the hope of Israel that I am wearing this chain.” (Luk 2,25; Apg 21,33; Apg 23,6; Apg 26,29; Ef 6,20; Fil 1,7; 2 Tim 1,16)21And they said to him, “We have received no letters from Judea about you, and none of the brothers coming here has reported or spoken any evil about you. (Apg 22,5)22But we desire to hear from you what your views are, for with regard to this sect we know that everywhere it is spoken against.” (Luk 2,34; Apg 24,5; 1 Pet 2,12; 1 Pet 3,16; 1 Pet 4,14; 1 Pet 4,16)23When they had appointed a day for him, they came to him at his lodging in greater numbers. From morning till evening he expounded to them, testifying to the kingdom of God and trying to convince them about Jesus both from the Law of Moses and from the Prophets. (Apg 8,35; Apg 17,2; Apg 19,8; Apg 24,14; Apg 26,22; Apg 28,31)24And some were convinced by what he said, but others disbelieved. (Apg 14,4; Apg 17,4; Apg 19,9; Apg 23,7)25And disagreeing among themselves, they departed after Paul had made one statement: “The Holy Spirit was right in saying to your fathers through Isaiah the prophet: (Matt 15,7)26“‘Go to this people, and say, “You will indeed hear but never understand, and you will indeed see but never perceive.” (Jes 6,9; Matt 13,14; Mark 4,12; Luk 8,10)27For this people’s heart has grown dull, and with their ears they can barely hear, and their eyes they have closed; lest they should see with their eyes and hear with their ears and understand with their heart and turn, and I would heal them.’ (Luk 22,32; Joh 12,40; Rom 11,8)28Therefore let it be known to you that this salvation of God has been sent to the Gentiles; they will listen.”[6] (Sal 67,2; Jes 40,5; Matt 8,11; Matt 21,43; Luk 2,30; Luk 3,6; Joh 10,16; Apg 13,26; Apg 13,46; Apg 13,48; Rom 11,11)30He lived there two whole years at his own expense,[7] and welcomed all who came to him, (Fil 1,13)31proclaiming the kingdom of God and teaching about the Lord Jesus Christ with all boldness and without hindrance. (Matt 12,28; Matt 13,19; Apg 4,29; Apg 8,12; Apg 20,25; Apg 28,23; Fil 1,12; 2 Tim 2,9)