1Hilsen fra Paulus, som i tråd med Guds vilje er valgt ut som utsending[1] for Jesus Kristus[2] og har fått oppdraget med å fortelle om det evige liv som Gud har lovet alle som tror på Jesus Kristus.2Til Timoteus, min kjære sønn[3]. Jeg ber om at Gud, vår Far i himmelen og Jesus Kristus, vår Herre, vil vise deg godhet, omsorg og fylle deg med fred.
Vær trofast i oppgaven din
3Jeg takker Gud for deg, Timoteus. Dag og natt minner jeg ham om å ta vare på deg når jeg ber. Han er den Gud som jeg tjener med rene motiv, akkurat som mine forfedre gjorde.4Jeg husker tårene dine ved avskjeden, og jeg lengter etter deg. Tenk hvor hyggelig det skulle vært å treffe hverandre igjen!5Jeg husker også den oppriktige troen du har på Jesus. Den samme troen som vi fant hos din mormor Lois og din mor Eunike. Jeg forstår at den samme sterke troen også finnes i deg.6Jeg vil minne deg om å blåse liv i den nådegaven Gud ga deg gjennom sin Ånd, da jeg la hendene på deg og innviet deg til oppgaven du har.7Den Ånd Gud har gitt oss, gjør oss ikke redde og forsiktige, men fyller oss med kraft, kjærlighet og selvbeherskelse.8Derfor trenger du ikke gå skamfull rundt når du forteller andre om vår Herre Jesus. Heller ikke behøver du være skamfull over meg som sitter i fengsel for hans skyld. Vær også du beredt til å lide for det glade budskapet om Jesus. Gud skal gi deg kraft.9Gud har frelst og innbudt oss til å tilhøre ham. Det var ikke på grunn av våre gode gjerninger han gjorde det, men fordi han i sin egen godhet allerede ved tidenes begynnelse hadde bestemt at vi skulle få tilgivelse gjennom Jesus Kristus.10Denne kjærligheten og tilgivelsen fra Gud, som vi ikke har gjort oss fortjent til, ble gjort kjent for oss da Jesus Kristus kom til jorden for å frelse oss. Jesus har brutt dødens makt og gjennom troen på ham får vi evig liv. Dette er det glade budskapet.11Jeg har blitt utvalgt til å være utsending for dette budskapet, slik at jeg kan spre sannheten og undervise andre.12Det er derfor jeg må lide. Jeg skammer meg ikke for mine lidelser, for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er sikker på at han som har gitt meg oppgaven med å spre budskapet, også vil bevare det helt til dommens dag.13Det du har hørt av meg, skal du bruke som en modell for sunn undervisning. Hold fast ved troen på Jesus Kristus og den kjærligheten vi får oppleve i fellesskap med ham.14La Guds Hellige Ånd som bor i oss, hjelpe deg til å bevare det gode budskapet som Gud har gitt deg å spre.15Som du vet har alle de troende i provinsen Asia[4] sveket meg, også Fygelus og Hermogenes.16Jeg ber at Herren Jesus vil være god mot Onesiforos og alle i hjemmet hans, for han har ikke skammet seg over å besøke meg i fengslet, men har ofte oppmuntret meg.17Da han kom til Roma, begynte han å lete etter meg over alt helt til han fant meg.18Dessuten var han til enorm hjelp i Efesos. Dette vet du bedre enn noen andre. Ja, jeg ber at Herren Jesus vil vise nåde mot ham på dommens dag.
1Paul, an apostle of Christ Jesus by the will of God according to the promise of the life that is in Christ Jesus, (1 Kor 1,1; 2 Kor 1,1; Tit 1,2; Hebr 9,15)2To Timothy, my beloved child: Grace, mercy, and peace from God the Father and Christ Jesus our Lord. (1 Kor 4,17; 1 Tim 1,2; 2 Tim 2,1; 3 Joh 1,4)
Guard the Deposit Entrusted to You
3I thank God whom I serve, as did my ancestors, with a clear conscience, as I remember you constantly in my prayers night and day. (Apg 22,3; Apg 23,1; Apg 24,14; Rom 1,8; Rom 1,9; 1 Tim 3,9)4As I remember your tears, I long to see you, that I may be filled with joy. (Apg 20,37; Fil 1,8; 2 Tim 4,9; 2 Tim 4,21)5I am reminded of your sincere faith, a faith that dwelt first in your grandmother Lois and your mother Eunice and now, I am sure, dwells in you as well. (Sal 86,16; Sal 116,16; Apg 16,1; Rom 12,9; 1 Tim 1,5; 2 Tim 3,15)6For this reason I remind you to fan into flame the gift of God, which is in you through the laying on of my hands, (1 Tess 5,19; 1 Tim 4,14)7for God gave us a spirit not of fear but of power and love and self-control. (Luk 24,49; Joh 14,27; Apg 1,8; Rom 8,15; Åp 21,8)8Therefore do not be ashamed of the testimony about our Lord, nor of me his prisoner, but share in suffering for the gospel by the power of God, (Mark 8,38; 1 Kor 1,6; Ef 3,1; 2 Tim 1,16; 2 Tim 2,3; 2 Tim 2,9; 2 Tim 4,5)9who saved us and called us to[1] a holy calling, not because of our works but because of his own purpose and grace, which he gave us in Christ Jesus before the ages began,[2] (Rom 3,27; Rom 8,28; Rom 16,25; Ef 1,4; 1 Tim 1,1; Tit 1,2; Tit 3,4; Tit 3,5; Hebr 3,1)10and which now has been manifested through the appearing of our Savior Christ Jesus, who abolished death and brought life and immortality to light through the gospel, (Job 33,30; Rom 2,7; Rom 16,26; 1 Kor 15,26; 1 Kor 15,54; 2 Tess 2,8; Hebr 2,14)11for which I was appointed a preacher and apostle and teacher, (1 Tim 2,7)12which is why I suffer as I do. But I am not ashamed, for I know whom I have believed, and I am convinced that he is able to guard until that day what has been entrusted to me.[3] (Sal 10,14; 1 Kor 3,13; 1 Tim 6,20; 2 Tim 1,8; 2 Tim 1,18; 2 Tim 2,9; 2 Tim 4,8; 1 Pet 4,19)13Follow the pattern of the sound[4] words that you have heard from me, in the faith and love that are in Christ Jesus. (Rom 2,20; Rom 6,17; 1 Tim 1,10; 1 Tim 1,14; 2 Tim 2,2; 2 Tim 3,14; Tit 1,9; Åp 3,3)14By the Holy Spirit who dwells within us, guard the good deposit entrusted to you. (Rom 8,9; 2 Tim 1,12)15You are aware that all who are in Asia turned away from me, among whom are Phygelus and Hermogenes. (Apg 19,10; 2 Tim 4,10; 2 Tim 4,16)16May the Lord grant mercy to the household of Onesiphorus, for he often refreshed me and was not ashamed of my chains, (Apg 28,20; 2 Tim 1,8; 2 Tim 4,19; Filem 1,7; Filem 1,20)17but when he arrived in Rome he searched for me earnestly and found me— (Matt 25,36)18may the Lord grant him to find mercy from the Lord on that day!—and you well know all the service he rendered at Ephesus. (2 Tim 1,12; Hebr 6,10)