1Nå vil jeg fortelle dere, kjære søsken, hva Gud i sin godhet har gjort for menighetene i Makedonia.2Til tross for at de har gått gjennom mange fryktelige prøvelser og lever i den ytterste fattigdom, så har de vært glade for å kunne gi til andre.3Ja, jeg kan vitne om at de har gitt alt de hadde råd til, og på toppen av det litt mer. Helt frivillig4kom de til meg og tigget og ba om å få være med og hjelpe de troende i Jerusalem.5De ga ikke bare en sum penger, slik som jeg hadde ventet meg. Nei, de var også klare til å være lydige først og fremst mot Herren Jesus, men også mot meg, etter som de ville følge Guds vilje.6Da jeg så hvor villige menighetene i Makedonia var til å hjelpe til, da ba jeg Titus om å reise tilbake til dere, slik at dere kunne samle inn resten av denne kjærlighetsgaven til de troende. Det var Titus som begynte innsamlingen hos dere.7Dere korinter har fått mange evner fra Gud. Dere har en sterk tro, dere er dyktige til å tale, dere kjenner godt til Guds Ord, dere er hengivne og fulle av kjærlighet til oss[1]. Se nå til at dere også gir bevis på at dere makter å støtte andre.8Dette er ikke noe påbud jeg gir dere. Jeg vil bare fortelle om hvor ivrige andre er til å gi, slik at dere kan bevise at kjærligheten hos dere er like stor.9La dere bli inspirert av den godhet og kjærlighet vår Herre Jesus Kristus viste. Han forlot Guds rikdom og ble fattig for deres skyld. Ved hans fattigdom får dere del Guds rikdom.10-11Jeg foreslår derfor at dere fullfører innsamlingen som dere selv også tok initiativet til for et år siden. Dere var de første som begynte å samle inn pengene. Se nå til at dere er like ivrige til å gi i sluttfasen som dere var i begynnelsen. Gi så mye dere har råd til.12Har dere bare ærlig vilje til å gi, spiller det mindre rolle hvor stor gaven er. Gud krever ikke at noen skal gi mer enn de har råd til.13Det er ikke meningen at andre plutselig skal leve i overflod, mens dere får det vanskelig. Nei, dette handler om å fordele våre ressurser rettferdig.14Akkurat nå er det dere som lever i overflod og kan hjelpe andre. En annen gang er det tvert om. På den måten får alle det de trenger.15Det blir som det står i Skriften[2]: ”Den som samlet mye, hadde ikke overflod, og den som samlet lite, manglet ingenting.”[3]
Titus og reisevennene hans
16Jeg takker Gud for at han har gjort Titus like ivrig til å hjelpe dere som jeg selv er.17Han svarte ikke bare ja da jeg spurte om han ville reise til dere. Han var mer enn villig til straks å dra av sted.18Jeg lot også en annen troende mann reise med ham. Det er en som alle menighetene her setter stor pris på etter som han har gjort mye for å spre budskapet om Jesus.19Den samme mannen har også blitt valgt av menighetene til å reise med meg til Jerusalem når gaven skal bli overlevert. Den reisen gjør jeg for å ære Herren Jesus og for å vise iver til å hjelpe.20Ved å ta med meg en annen troende, unngår jeg å bli anklaget for å ha underslått noe av den store gaven.21Gud vet at jeg er ærlig, men jeg vil også at andre skal stole på det.22Sammen med Titus sendte jeg også en tredje person til dere, en mann som på mange måter har vist hvor hengiven han er. Han var nå ivrigere enn noen gang, etter som han stolte på at dere ville bidra med en stor gave til de troende.23Dersom noen lurer på disse tre, så er altså Titus min medarbeider og har kommet for å hjelpe dere. De andre to er sendt ut fra menighetene her, og ærer Kristus med sine liv.24Når disse tre kommer til dere, omsett da kjærligheten til praktisk handling, slik at de andre menighetene ser hvor rett jeg hadde når jeg skrøt av dere.
1We want you to know, brothers,[1] about the grace of God that has been given among the churches of Macedonia, (2 Kor 8,5)2for in a severe test of affliction, their abundance of joy and their extreme poverty have overflowed in a wealth of generosity on their part. (Mark 12,44)3For they gave according to their means, as I can testify, and beyond their means, of their own accord, (1 Kor 16,2; 2 Kor 8,11)4begging us earnestly for the favor[2] of taking part in the relief of the saints— (Apg 24,17; Rom 15,25; Rom 15,31; 2 Kor 9,2)5and this, not as we expected, but they gave themselves first to the Lord and then by the will of God to us. (2 Kor 8,1)6Accordingly, we urged Titus that as he had started, so he should complete among you this act of grace. (2 Kor 8,4; 2 Kor 8,17; 2 Kor 8,19; 2 Kor 12,18)7But as you excel in everything—in faith, in speech, in knowledge, in all earnestness, and in our love for you[3]—see that you excel in this act of grace also. (1 Kor 1,5; 2 Kor 9,8)8I say this not as a command, but to prove by the earnestness of others that your love also is genuine. (1 Kor 7,6)9For you know the grace of our Lord Jesus Christ, that though he was rich, yet for your sake he became poor, so that you by his poverty might become rich. (Matt 20,28; 2 Kor 6,10; Fil 2,6)10And in this matter I give my judgment: this benefits you, who a year ago started not only to do this work but also to desire to do it. (5 Mos 15,7; Ordsp 19,17; Ordsp 28,27; 1 Kor 7,25; 2 Kor 9,2; 1 Tim 6,18; Hebr 13,16)11So now finish doing it as well, so that your readiness in desiring it may be matched by your completing it out of what you have.12For if the readiness is there, it is acceptable according to what a person has, not according to what he does not have. (Mark 12,43; Luk 21,3; 2 Kor 9,7)13For I do not mean that others should be eased and you burdened, but that as a matter of fairness14your abundance at the present time should supply their need, so that their abundance may supply your need, that there may be fairness. (Apg 4,34; 2 Kor 9,12)15As it is written, “Whoever gathered much had nothing left over, and whoever gathered little had no lack.” (2 Mos 16,18)
Commendation of Titus
16But thanks be to God, who put into the heart of Titus the same earnest care I have for you. (2 Kor 2,14; Åp 17,17)17For he not only accepted our appeal, but being himself very earnest he is going[4] to you of his own accord. (2 Kor 8,6)18With him we are sending[5] the brother who is famous among all the churches for his preaching of the gospel. (1 Kor 7,17; 2 Kor 12,18)19And not only that, but he has been appointed by the churches to travel with us as we carry out this act of grace that is being ministered by us, for the glory of the Lord himself and to show our good will. (1 Kor 16,3; 2 Kor 4,15; 2 Kor 8,6)20We take this course so that no one should blame us about this generous gift that is being administered by us,21for we aim at what is honorable not only in the Lord’s sight but also in the sight of man. (Rom 12,17; Rom 14,18; Fil 4,8; 1 Pet 2,12)22And with them we are sending our brother whom we have often tested and found earnest in many matters, but who is now more earnest than ever because of his great confidence in you.23As for Titus, he is my partner and fellow worker for your benefit. And as for our brothers, they are messengers[6] of the churches, the glory of Christ. (Filem 1,17)24So give proof before the churches of your love and of our boasting about you to these men. (2 Kor 7,4; 2 Kor 7,14; 2 Kor 9,2)