1Vi vet at når vi dør og forlater kroppen, da blir det som å forlate et gammelt fillete telt. Gud har forberedt en evig kropp for oss i himmelen, et nytt og vakkert hus, som ikke er gjort av noen menneskehånd.2Så lenge vi er her i vår jordiske kropp, sukker og lengter vi etter å få kle på oss vår himmelske kropp.3For når vi har kledd på oss vår himmelske kropp, da er vi ikke lenger ånder som mangler kropp.4Mens vi lever her nede, sukker vi og har det vanskelig. Vi vil jo ikke dø og miste våre jordiske kropper. Nei, vi vil raskest mulig bli påkledd den nye kroppen, slik at vår dødelige kropp blir tatt opp i det evige livet.5Det er det livet Gud har skapt oss for. Som en garanti for at han skal oppfylle håpet vårt, har han gitt oss sin Ånd.6Derfor er vi fulle av håp, også om vi vet at vi så lenge vi er i vår jordiske kropp, ikke bor sammen med Herren Jesus.7Vår tro gjør oss overbeviste om det evige livet, selv om vi ikke kan se det ennå.8Ja, vi ser fram imot det evige livet og ville heller forlate kroppen og få bo hos Herren Jesus.9Det viktige er at vi alltid gleder Herren, det gjelder enten vi lever eller dør.10Vi skal alle en dag stå for hans domstol og bli belønnet eller straffet for det vi har gjort her nede på jorden.
Gud tilbyr alle vennskap
11Jeg vet altså at jeg en dag skal stå til ansvar for Herren for alt det jeg har gjort. Derfor gjør jeg alt for å få så mange som mulig til å tro på ham. Allerede nå vet Gud alt om meg, men jeg håper at også dere vil vurdere meg på en rettferdig måte.12Er dette et nytt forsøk fra min side på å fortelle hvor dyktig jeg er? Nei, jeg vil bare få dere til å forstå at dere kan være stolte over meg. Da har dere noe å svare andre såkalte utsendinger som skryter over sine egne evner og høye status. Dette gjør de i stedet for å vise fram at de har rene motiv for det de gjør.13Når jeg snakker som om jeg var fra sans og samling, er det et utslag av min iver etter å tjene Gud. Når jeg snakker fornuftig, er det for å hjelpe dere.14Hva jeg enn gjør, så er det kjærligheten fra Jesus Kristus som driver meg. Jeg vet jo at Kristus døde for alle mennesker, og at alle som tror på ham, har vært død sammen med ham.15Ja, Kristus har vært død for alle, for at de som lever i fellesskap med ham, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som har vært død og var stått opp.16Derfor vurderte jeg ikke lenger den som tilhører Kristus på vanlig menneskelig vis. Nei, etter at jeg forsto hvem Kristus er, vurderer jeg verken dem eller andre på den måten.17Den som lever i fellesskap med Kristus, er forandret til et nytt menneske. Det gamle livet er borte, og noe nytt har begynt.18Dette nye livet kommer fra Gud, han som forsonet oss med seg selv og gjorde oss til sine venner gjennom det Kristus gjorde. Han ga meg oppdraget å fortelle om denne forsoningen.19Ja, ved det som Kristus gjorde, tilga Gud menneskene deres synder og forsonet hele menneskeheten med seg selv. Dette budskapet om forsoning har han gitt meg i oppdrag å spre til andre.20Jeg er altså en ambassadør for Kristus, og Gud appellerer til menneskene gjennom meg. Som en høytaler for Kristus roper jeg til alle: ”Aksepter Guds tilbud og bli venner med han.”21Gud la alle sin skyld og synd på Kristus, han som aldri hadde gjort noe galt. Ved at Kristus døde for å ta straffen vår, kan vi bli skyldfri innfor Gud.
1For we know that if the tent that is our earthly home is destroyed, we have a building from God, a house not made with hands, eternal in the heavens. (Mark 14,58; 2 Kor 4,7; 2 Pet 1,13)2For in this tent we groan, longing to put on our heavenly dwelling, (Rom 8,23; 1 Kor 15,53)3if indeed by putting it on[1] we may not be found naked.4For while we are still in this tent, we groan, being burdened—not that we would be unclothed, but that we would be further clothed, so that what is mortal may be swallowed up by life. (1 Kor 15,54)5He who has prepared us for this very thing is God, who has given us the Spirit as a guarantee. (Rom 8,23; 2 Kor 1,22)6So we are always of good courage. We know that while we are at home in the body we are away from the Lord, (Hebr 11,13)7for we walk by faith, not by sight. (Joh 20,29; 1 Kor 13,12; 2 Kor 4,18)8Yes, we are of good courage, and we would rather be away from the body and at home with the Lord. (Fil 1,23)9So whether we are at home or away, we make it our aim to please him. (Kol 1,10; 1 Tess 4,1)10For we must all appear before the judgment seat of Christ, so that each one may receive what is due for what he has done in the body, whether good or evil. (Sal 62,12; Matt 25,31; Apg 10,42; Rom 14,10)
The Ministry of Reconciliation
11Therefore, knowing the fear of the Lord, we persuade others. But what we are is known to God, and I hope it is known also to your conscience. (Job 31,23; Apg 9,31; 2 Kor 4,2; Hebr 10,31; Jud 1,23)12We are not commending ourselves to you again but giving you cause to boast about us, so that you may be able to answer those who boast about outward appearance and not about what is in the heart. (2 Kor 1,14; 2 Kor 3,1)13For if we are beside ourselves, it is for God; if we are in our right mind, it is for you. (2 Kor 11,1; 2 Kor 11,16; 2 Kor 12,6; 2 Kor 12,11)14For the love of Christ controls us, because we have concluded this: that one has died for all, therefore all have died; (Apg 18,5; Rom 5,15)15and he died for all, that those who live might no longer live for themselves but for him who for their sake died and was raised. (Rom 6,11; Rom 14,7; 2 Kor 12,10)16From now on, therefore, we regard no one according to the flesh. Even though we once regarded Christ according to the flesh, we regard him thus no longer. (Gal 2,6; Fil 3,7; Kol 2,11; 1 Tim 5,21)17Therefore, if anyone is in Christ, he is a new creation.[2] The old has passed away; behold, the new has come. (Jes 43,18; Jes 65,17; Joh 3,3; Rom 6,4; Rom 16,7; 2 Kor 12,2; Gal 1,22; Ef 2,15; Ef 4,24; Hebr 8,13; Åp 21,5)18All this is from God, who through Christ reconciled us to himself and gave us the ministry of reconciliation; (Rom 5,10; Rom 5,11; Kol 1,20; 1 Joh 2,2)19that is, in Christ God was reconciling[3] the world to himself, not counting their trespasses against them, and entrusting to us the message of reconciliation. (Sal 32,2; Rom 4,8; 2 Kor 5,18)20Therefore, we are ambassadors for Christ, God making his appeal through us. We implore you on behalf of Christ, be reconciled to God. (Mal 2,7; 2 Kor 6,1; Gal 4,14; Ef 6,20)21For our sake he made him to be sin who knew no sin, so that in him we might become the righteousness of God. (Rom 1,17; Rom 4,25; Rom 8,3; 1 Kor 1,30; Gal 3,13; 1 Pet 2,22)