1Dere skal altså se på oss som tjenere for Jesus Kristus. Vi er forvaltere som har fått i oppdrag å fortelle om Guds plan, den som til nå har vært hemmelig for menneskene.2Den viktigste egenskapen hos en forvaltere er at han er ærlig og ikke forspiller sin herres rikdom.3Om jeg har vært trofast i oppdraget mitt eller ikke, kan verken dere eller noen andre vurdere. Nei, jeg våger ikke en gang å stole på min eget dømmekraft.4Min samvittighet er ren, men det betyr jo ikke at jeg har gjort alt rett. Den eneste som kan avgjøre hvordan jeg har maktet oppdraget mitt, er Herren Jesus selv.5Dra derfor ingen forhastede konklusjoner om mennesker. Vent til Herren Jesus kommer igjen for å dømme alle. Han skal trekke alt fram i lyset og vurdere de innerste tanker hos hvert menneske. På den dagen vil Gud gi hver og en den ros og ære han fortjener.6Bilde om tjenere og forvaltere som jeg har brukt på meg selv og Apollos, viser at dere ikke skal skryte av enkelte personer, mens dere nedvurderer andre. Nei, følg oppfordringen: ”hold dere til Skriften”[1] da skal dere forstå.7Finnes det noe som gjør dere bedre enn andre? Alt det gode dere har fått fra Gud, var ikke det en fri gave? Hvorfor skryter dere da og er overlegne, akkurat som om det kom fra dere selv?8Når dere skryter slik, får jeg følelsen av at dere er mette og forsynt til tross for at dere er underernært på sunn undervisning. Dere framstiller dere som rike og synes å ha blitt konge på haugen uten oss. Ja, jeg ønsker at dere allerede var konger, slik at vi kunne regjere sammen med dere.9Men nå virker det i stedet som om Gud har gitt oss som er utsendingene for Jesus[2], den laveste statusen av alle. Vi er som fanger under dødsdom som blir vist fram for å bli henrettet med hele verden på tilskuerplass, ja, både for mennesker og engler.10Vi er disipler og lever fullt og helt for Kristus. I folks øyne er vi dumme. Dere derimot er akkurat passe hengivne og forstandige. Vi mangler makt her i verden, men dere er mektige. Alle tenker godt om dere, men oss ler de av.11Vi går til og med sultne og tørste, mangler klær, blir mishandlet og har ingen fast bostedsadresse.12Vi arbeider hardt med våre egne hender for å forsørge oss. Når noen håner oss, ber vi om at Gud må gi dem som håner oss alt godt. Når vi blir forfulgt, finner vi oss i det uten å klage.13Når de snakker stygt om oss, svarer vi vennlig. Vi blir behandlet som skrot på verdens skraphaug, søppel som menneskene har kastet fra seg.[3]14Jeg skriver ikke dette for å få dere til å gå skamfull omkring. Nei, jeg vil bare at dere skal kjenne til virkeligheten slik den er, etter som dere er mine kjære barn.15For selv om dere hadde et stort antall som underviste dere om Kristus, er det bare jeg som er deres åndelige far. Det var jeg som fikk anledningen til å fortelle det glade budskapet om Jesus Kristus til dere, slik at dere begynte å tro.16Etter som jeg er deres far, ber jeg dere nå ha meg som ideal.17Det er derfor jeg sender min trofaste medarbeider Timoteus til dere. Han er min elskede sønn, etter som jeg fikk hjelpe ham til tro på Herren Jesus. Han vil minne dere om grunnsetningene jeg har stilt opp for dem som tilhører Jesus Kristus, og som jeg underviser om i alle menighetene.18Det virker som enkelte av dere har blitt selvsikre, etter som de tror at jeg aldri mer vil komme tilbake til Korint.19Jeg vil komme til dere, og det ganske snart, om Herren vil. Da skal jeg finne ut om disse selvsikre typene virkelig er fylte av Guds kraft, eller om ordene deres bare er tomt skryt.20Dersom Gud får regjere i oss, blir vi fylte av hans kraft og snakker ikke i lange tirader med tomme ord.21Hva foretrekker dere selv, mine kjære barn? Skal jeg komme for å vise dere til rette, eller skal jeg komme for å vise dere ømhet og kjærlighet?
1This is how one should regard us, as servants of Christ and stewards of the mysteries of God. (1 Kor 9,17; 1 Pet 4,10)2Moreover, it is required of stewards that they be found faithful.3But with me it is a very small thing that I should be judged by you or by any human court. In fact, I do not even judge myself.4For I am not aware of anything against myself, but I am not thereby acquitted. It is the Lord who judges me. (Job 9,2; Job 9,15; Sal 130,3; Sal 143,2; Apg 23,1; 1 Joh 3,21)5Therefore do not pronounce judgment before the time, before the Lord comes, who will bring to light the things now hidden in darkness and will disclose the purposes of the heart. Then each one will receive his commendation from God. (Matt 7,1; Matt 13,29; Joh 21,22; Rom 2,1; Rom 2,16; 1 Kor 3,8; 1 Kor 3,13; 2 Kor 10,18)6I have applied all these things to myself and Apollos for your benefit, brothers,[1] that you may learn by us not to go beyond what is written, that none of you may be puffed up in favor of one against another. (1 Kor 4,18; 1 Kor 5,2; 1 Kor 13,4)7For who sees anything different in you? What do you have that you did not receive? If then you received it, why do you boast as if you did not receive it? (1 Krøn 29,14; Joh 3,27; Jak 1,17; 1 Pet 4,10)8Already you have all you want! Already you have become rich! Without us you have become kings! And would that you did reign, so that we might share the rule with you!9For I think that God has exhibited us apostles as last of all, like men sentenced to death, because we have become a spectacle to the world, to angels, and to men. (Jes 20,3; Rom 8,36; Hebr 10,33)10We are fools for Christ’s sake, but you are wise in Christ. We are weak, but you are strong. You are held in honor, but we in disrepute. (Apg 17,18; Apg 26,24; 1 Kor 1,18; 1 Kor 2,3; 2 Kor 11,19; 2 Kor 13,9)11To the present hour we hunger and thirst, we are poorly dressed and buffeted and homeless, (Matt 8,20; Rom 8,35; 2 Kor 11,20; 2 Kor 11,23; 2 Kor 11,27; Fil 4,12)12and we labor, working with our own hands. When reviled, we bless; when persecuted, we endure; (Joh 15,20; Apg 18,3; 1 Pet 3,9)13when slandered, we entreat. We have become, and are still, like the scum of the world, the refuse of all things. (Jes 30,22; Jes 64,6; Klag 3,45)14I do not write these things to make you ashamed, but to admonish you as my beloved children. (1 Kor 6,5; 1 Kor 15,34; 2 Kor 6,13; 1 Tess 2,11; 3 Joh 1,4)15For though you have countless[2] guides in Christ, you do not have many fathers. For I became your father in Christ Jesus through the gospel. (1 Kor 3,10; Gal 4,19; Filem 1,10)16I urge you, then, be imitators of me. (1 Kor 11,1; Fil 3,17; Fil 4,9; 1 Tess 1,6; 2 Tess 3,9)17That is why I sent[3] you Timothy, my beloved and faithful child in the Lord, to remind you of my ways in Christ,[4] as I teach them everywhere in every church. (1 Kor 7,17; 1 Kor 16,10; 1 Tim 1,2; 2 Tim 1,2)18Some are arrogant, as though I were not coming to you. (1 Kor 4,6; 1 Kor 4,21; 2 Kor 10,2)19But I will come to you soon, if the Lord wills, and I will find out not the talk of these arrogant people but their power. (Apg 19,21; Apg 20,2; 1 Kor 11,34; 1 Kor 16,5; 2 Kor 1,15)20For the kingdom of God does not consist in talk but in power. (1 Kor 2,4)21What do you wish? Shall I come to you with a rod, or with love in a spirit of gentleness? (2 Kor 1,23; 2 Kor 2,1; 2 Kor 2,3; 2 Kor 12,20; 2 Kor 13,2; 2 Kor 13,10)