1Etter alt dette så jeg en engel komme ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og hans herlighet skinte som lyset fra lyskastere over jorden.2Han ropte med kraftig stemme: ”Den store byen Babylon har falt. Den har blitt et sted der demonene bor, et oppholdssted for alle onde ånder, en plass der motbydelige rovfugler samler seg.3Dommen har falt over den prostituerte, over byen som trakk med seg verdens folk i sine seksuelle utskeielser og ble årsak til at de nå må drikke Guds vredes vin. Makthaverne i alle verdens land har ligget med henne. Forretningsfolk i hele verden har blitt rike på hennes ufattelige luksus og overflod.”4Så hørte jeg en annen stemme fra himmelen si: ”Dra bort fra henne, mitt folk, slik at dere ikke synder sammen med henne og må gjennomgå den samme straffen som hun får.5Syndene hennes har blitt stablet opp på hverandre og rekker helt til himmelen. Gud har ikke glemt det onde hun har gjort.6Dere skal behandle henne slik hun behandlet dere. Gi henne dobbelt igjen for alt hun har gjort. Hun ga andre av sin drikke, så gi henne drikke som er dobbelt så bitter.7Hun omga seg med luksus og overflod, så la henne få smake sin del av smerte og sorg. Hun sier til seg selv: ’Her sitter jeg som dronning, er ingen enke og kommer aldri til å oppleve sorg.’8På en og samme dag skjer forandringen, og plagene rammer henne. Hun vil få oppleve død, sorg, hunger, og hun vil bli brent opp av ilden. Mektig er Herren Gud som dømmer henne.9Makthaverne i verden, som tok del i hennes seksuelle utskeielser og nøt hennes luksus, skal gråte og jamre seg når de ser røken stige opp fra de forkullede restene av henne.10Av frykt kommer de til å stå langt unna for ikke å bli rammet av den samme straffen. De vil rope: ’Ulykken, ulykken har rammet deg Babylon, du kraftfulle by! På et øyeblikk har dommen kommet over deg.’11Forretningsfolkene på jorden vil sørge og gråte over deg. Det finnes ingen som vil kjøpe varene deres.12Ikke noe marked for gullet og sølvet deres, edelsteinene, perlene, stoff av lin og silke, mørkerødt og lysende rødt tøy[1], aromatiske tresorter, varer av elfenben, kostbare treslag, kopper, jern og marmor.13Heller ikke krydder, parfyme, salve, røkelse, vin, olivenolje, fint mel, hvete, buskap, sauer og hester, vogner, slaver og krigsfanger.14’Alt det vakre du har lengtet etter, har gått tapt’, roper de. ’All luksusen og prakten som du satte så høyt, vil aldri mer tilhøre deg. Alt er borte for alltid.’15Ja, forretningsfolkene som ble rike ved å selge dette til henne, vil stå lang unna av frykt for å bli rammet av den samme straffen. De vil gråte og jamre seg og si:16’Ulykken, ulykken har rammet deg, du kraftfulle by! Du som bar klær av fineste lin, mørkerøde og lysende røde tøy, du som hadde smykker av gull, edelsteiner og perler.17På et øyeblikk forsvant all din rikdom!’ Alle handelsfartøyene, kapteinene, besetningene, ja, alle som lever av å seile på havet, vil stå langt unna.18Når de ser røken stige opp fra de forkullete restene av henne vil de rope: ’Aldri har det eksistert en by som denne!’19De vil strø jord på hodet for å vise sorgen sin, og de vil sørge og rope: ’Ulykken, ulykken har rammet deg Babylon, du kraftfulle by! Du som gjorde alle skipsrederne rike i sin lengsel etter luksus. På et øyeblikk har alt gått tapt.’20Gled dere over hennes skjebne, du himmel og alle dere som tilhører Gud. Dere disipler av Jesus[2] og profeter som bar fram budskapet hans, gled dere. Endelig har Gud dømt henne for det hun gjorde mot dere!”21En stor engel løftet opp en stein, stor som en kvernstein, kastet den i havet og sa: ”Med den samme kraften skal Babylon, den store byen, bli styrtet i dypet og forsvinne for alltid.22Aldri mer skal lyden av musikk fra harper, fløyter og trompeter bli hørt i deg. Aldri mer skal håndverkere av noe slag finnes i deg. Aldri mer skal noen male korn i deg.23Aldri mer skal lampene lyse i deg. Aldri mer skal glade røster fra brud og brudgom bli hørt i deg. Dine kjøpmenn styrte handelen i hele verden, og du bedro alle med din magi og okkultisme.24På dine gater rant blodet fra profetene som bar fram budskapet ditt. Ja, du passet på at de som tilhører Gud, ble myrdet over hele verden.”
1After this I saw another angel coming down from heaven, having great authority, and the earth was made bright with his glory. (Esek 43,2; Åp 17,1; Åp 17,7)2And he called out with a mighty voice, “Fallen, fallen is Babylon the great! She has become a dwelling place for demons, a haunt for every unclean spirit, a haunt for every unclean bird, a haunt for every unclean and detestable beast. (Jes 13,21; Jes 14,23; Jes 34,11; Jes 34,14; Jer 50,39; Jer 51,37; Sef 2,14; Åp 14,8; Åp 16,13)3For all nations have drunk[1] the wine of the passion of her sexual immorality, and the kings of the earth have committed immorality with her, and the merchants of the earth have grown rich from the power of her luxurious living.” (Esek 27,33; Åp 14,8; Åp 17,2; Åp 18,9; Åp 18,11; Åp 18,15)4Then I heard another voice from heaven saying, “Come out of her, my people, lest you take part in her sins, lest you share in her plagues; (Jes 48,20; 2 Kor 6,17)5for her sins are heaped high as heaven, and God has remembered her iniquities. (1 Mos 18,20; Esra 9,6; Jer 51,9; Jona 1,2; Åp 16,19)6Pay her back as she herself has paid back others, and repay her double for her deeds; mix a double portion for her in the cup she mixed. (Sal 137,8; Jer 16,18; Jer 50,15; Jer 50,29; Jer 51,24; Jer 51,49; Åp 14,10; Åp 16,19; Åp 17,4)7As she glorified herself and lived in luxury, so give her a like measure of torment and mourning, since in her heart she says, ‘I sit as a queen, I am no widow, and mourning I shall never see.’ (Jes 47,7; Esek 28,2; Sef 2,15; Åp 3,17)8For this reason her plagues will come in a single day, death and mourning and famine, and she will be burned up with fire; for mighty is the Lord God who has judged her.” (Jes 47,9; Jer 50,34; Åp 17,16; Åp 18,10)9And the kings of the earth, who committed sexual immorality and lived in luxury with her, will weep and wail over her when they see the smoke of her burning. (Jer 50,46; Esek 26,16; Åp 17,2; Åp 18,3; Åp 18,18; Åp 19,3)10They will stand far off, in fear of her torment, and say, “Alas! Alas! You great city, you mighty city, Babylon! For in a single hour your judgment has come.” (Åp 14,8; Åp 18,8; Åp 18,15; Åp 18,17; Åp 18,19)11And the merchants of the earth weep and mourn for her, since no one buys their cargo anymore, (Esek 27,36; Åp 18,3; Åp 18,15)12cargo of gold, silver, jewels, pearls, fine linen, purple cloth, silk, scarlet cloth, all kinds of scented wood, all kinds of articles of ivory, all kinds of articles of costly wood, bronze, iron and marble,13cinnamon, spice, incense, myrrh, frankincense, wine, oil, fine flour, wheat, cattle and sheep, horses and chariots, and slaves, that is, human souls.[2]14“The fruit for which your soul longed has gone from you, and all your delicacies and your splendors are lost to you, never to be found again!”15The merchants of these wares, who gained wealth from her, will stand far off, in fear of her torment, weeping and mourning aloud, (Åp 18,3; Åp 18,10; Åp 18,11)16“Alas, alas, for the great city that was clothed in fine linen, in purple and scarlet, adorned with gold, with jewels, and with pearls! (Åp 17,4)17For in a single hour all this wealth has been laid waste.” And all shipmasters and seafaring men, sailors and all whose trade is on the sea, stood far off (Esek 27,28; Åp 17,16; Åp 18,10; Åp 18,19)18and cried out as they saw the smoke of her burning, “What city was like the great city?” (Esek 27,30; Esek 27,32; Åp 13,4; Åp 18,9)19And they threw dust on their heads as they wept and mourned, crying out, “Alas, alas, for the great city where all who had ships at sea grew rich by her wealth! For in a single hour she has been laid waste. (Jos 7,6; Job 2,12; Åp 18,3; Åp 18,10; Åp 18,15; Åp 18,17)20Rejoice over her, O heaven, and you saints and apostles and prophets, for God has given judgment for you against her!” (5 Mos 32,43; Jer 51,48; Luk 11,49; Åp 12,12; Åp 19,2)21Then a mighty angel took up a stone like a great millstone and threw it into the sea, saying, “So will Babylon the great city be thrown down with violence, and will be found no more; (Jer 51,63; Åp 5,2; Åp 10,1; Åp 18,10)22and the sound of harpists and musicians, of flute players and trumpeters, will be heard in you no more, and a craftsman of any craft will be found in you no more, and the sound of the mill will be heard in you no more, (Fork 12,4; Jes 14,11; Jes 24,8; Jer 25,10; Esek 26,13)23and the light of a lamp will shine in you no more, and the voice of bridegroom and bride will be heard in you no more, for your merchants were the great ones of the earth, and all nations were deceived by your sorcery. (Jes 23,8; Jer 7,34; Jer 16,9; Jer 33,11; Nah 3,4)24And in her was found the blood of prophets and of saints, and of all who have been slain on earth.” (Jer 51,49; Matt 23,35; Åp 17,6)