Schließen
BibleServer is a donation based project by ERF Medien. 25 € will help us to secure next years funding.
Hjelp

En Levende Bok

TO STORE UNDERE

1 Da Jesus hadde sagt det han ville til folket, gikk han tilbake til Kapernaum.
2-4 På denne tiden bodde det en romersk kaptein i byen. Han hadde en tjener som han var veldig glad i, og nå var denne tjeneren blitt syk. Da kapteinen fikk høre om Jesus, sendte han straks noen høytstående jøder for å be om hjelp. De tryglet Jesus om at han måtte komme og hjelpe. «Kapteinen er slikt et godt menneske,» fortalte de. «Hvis det i det hele tatt finnes noen som fortjener hjelp, må det være ham.
5 Han er glad i jødene og har faktisk gitt oss penger til å bygge synagoge i byen.»
6-7 Jesus gikk av sted sammen med dem. Men før de rakk fram til kapteinens hus, ble de møtt av noen av vennene hans. De hadde med denne beskjeden: «Herre, du skal ikke bry deg om å komme helt hjem til meg. Jeg har slett ikke fortjent en slik ære. Men kan du ikke bare si ett ord? Jeg vet at det er nok til at tjeneren min vil bli frisk.
8 Jeg har jo selv offiserer som står over meg i rang. Dem må jeg adlyde. Og når jeg gir en beskjed til mine menn, må de utføre det jeg ber dem om. Jeg trenger bare å si 'Gå!' så går de ... eller 'Kom!' så kommer de. Sier jeg 'Gjør det!' til en av tjenerne mine, gjør han det med en gang. Kan ikke du si 'Bli frisk!' så vet jeg at han vil bli det.»
9 Jesus var forundret. Han snudde seg mot alle dem som stod rundt ham og sa: «Ikke en gang blant jødene i Israel har jeg møtt så stor en tro.»
10 Da vennene kom tilbake til huset, var tjeneren helt frisk.
11 En stund senere var Jesus på vei til byen Nain sammen med disiplene sine. Som vanlig var det mange mennesker som fulgte med.
12 Da de nærmet seg byporten, møtte de et begravelsesfølge. Det var en enke som hadde mistet den eneste sønnen sin. Mange av innbyggerne i landsbyen gikk sammen med henne for å gi hjelp og trøst.
13 Da Jesus fikk se kvinnen, syntes han fryktelig synd på henne. «Ikke gråt,» trøstet han.
14 Så gikk han bort til kisten, og bærerne stanset straks. «Unge mann, kom tilbake til livet!» befalte Jesus.
15 Gutten reiste seg straks og begynte å snakke til dem som stod rundt ham.
16 Alle som hadde sett det som hendte, skjønte at de hadde med Gud å gjøre. De begynte å prise Herren: «En mektig profet er kommet til oss. Vi har sett Guds hånd.»
17 Ryktene om alt det Jesus gjorde, spredte seg raskt over hele Judea. Ja, til og med utenfor landets grense fikk de høre om det.

JESUS OG JOHANNES

18 Disiplene til døperen Johannes fikk etter hvert høre om alt det store Jesus gjorde. De fortalte det til Johannes,
19 og han sendte to av dem til Jesus for å spørre: «Er du virkelig Messias, eller skal vi fortsatt vente på ham?»
20-22 Disiplene til Johannes fant Jesus mens han holdt på å helbrede mange forskjellige sykdommer. Lamme og blinde mennesker ble friske, og mange onde ånder ble drevet ut. Da Jesus fikk høre hva Johannes hadde spurt om, svarte han slik: «Gå og fortell Johannes alt det dere har sett her i dag; lamme går, blinde ser og døve hører. Mennesker som har vært spedalske i årevis, blir friske igjen, og døde vender tilbake til livet. Evangeliet blir forkynt for de fattige.»
23 Så fortsatte Jesus: «Si til Johannes at han ikke må miste motet. Den som ikke mister troen, skal bli velsignet.»
24 Da disiplene til Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folkemengden om hvem Johannes egentlig var: «Hvorfor drog dere ut i ødemarken? Ventet dere å se siv som svaiet i vinden?
25 Eller ventet dere å se en mann i fine klær? Nei, slike mennesker finner dere i palassene og i slottene. De bor ikke ute i ødemarken. Kanskje dere gikk for å se en profet? Jeg skal si dere én ting.
26 Dere har sett mer enn en profet.
27 Dere har sett ham som Skriftene forteller om: 'Se! Jeg sender min budbærer for å forberede veien for deg'.
28 Det finnes ikke et menneske i denne verden som er større enn Johannes. Likevel er den minste borger i Guds rike større enn ham.»
29-30 Alle som hørte Johannes tale, måtte innrømme at han hadde rett, og de lot seg døpe. Det var bare fariseerne og lovlærerne som ikke lot seg påvirke. De forkastet den planen Gud hadde med dem, og de nektet å la seg døpe.
31 «Hva i all verden skal jeg si om slike mennesker?» spurte Jesus.
32 «De ligner på barn som sitter på torget og roper til hverandre: 'Når vi spilte på fløyte, ville dere ikke danse. Når vi sang sørgesanger, ville dere ikke gråte.'
33 Da Johannes fastet og holdt seg unna alkohol, sa dere: 'Han må være gal!'
34 Men når jeg både spiser og drikker vin, sier dere: 'For en fråtser Jesus er! Drikker gjør han også! Og de vennene han har!'
35 Dere kan visst rettferdiggjøre alt dere sier, ? selv om det er helt selvmotsigende.»

ET MERKELIG MIDDAGSSELSKAP

36 En dag ble Jesus invitert til middag hos en fariseer. Han tok imot innbydelsen. Da de skulle sette seg til å spise,
37 kom en gatepike inn. Hun hadde fått høre at Jesus var der, og nå kom hun med en kostbar krukke fylt med dyr parfyme.
38 Kvinnen knelte ned og gråt, slik at føttene til Jesus ble helt våte av tårene hennes. Så tørket hun dem med håret sitt, kysset dem og tømte den dyre parfymen over dem.
39 Da fariseeren så det som hendte, sa han til seg selv: «Nå er det endelig bevist at Jesus ikke kan være profet. Da ville han uten videre ha forstått hva slags kvinne dette er.»
40 Jesus skjønte godt hva mannen tenkte, og han begynte å snakke: «Simon, jeg har noe å si deg.» «Javel, Mester, si det du vil,» svarte Simon.
41 Da fortalte Jesus denne historien: «En mann lånte ut penger til to menn ? 5.000 kroner til den ene og 500 kroner til den andre.
42 Men ingen av dem kunne betale det tilbake, så han var så snill at han ettergav dem begge gjelden. Hvem tror du elsket ham mest?»
43 «Det må være han som skyldte mest,» svarte Simon.«Riktig!» sa Jesus.
44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du den kvinnen som kneler her? Da jeg kom inn i hjemmet ditt, brydde du deg ikke om å tilby meg vann, så jeg kunne vaske støvet av føttene mine. Hun har vasket dem med sine tårer og tørket dem med sitt hår.
45 Du nektet meg det vanlige velkomstkysset, men hun har gang på gang kysset føttene mine helt fra jeg kom inn her.
46 Du viste meg ikke vanlig høflighet ved å salve hodet mitt med olivenolje, men hun har salvet føttene mine med denne sjeldne parfymen.
47 Derfor er hennes synder ? og de er mange ? tilgitt, for hun elsket meg høyt. Den som lite er tilgitt, han viser liten kjærlighet.»
48 Og han sa til henne: «Dine synder er deg tilgitt.»
49 Mennene, som satt rundt bordet, så på hverandre. «Hvem i all verden tror denne mannen at han er?» spurte de forarget. «Tror han virkelig at han kan tilgi synder?»
50 Men Jesus snudde seg mot kvinnen og sa: «Din tro har frelst deg. Gå i fred.»
© 2016 ERF Medien